Savner flere fritidstilbud i bygda: – Vi er for det meste hjemme hos en av oss

– Det som skal til for at jeg kommer tilbake avhenger av hvilke tilbud det er til barn og unge. Og om jeg får en jobb innenfor det jeg utdanner meg til, sier 17 år gamle Inga Maren Näkkäläjärvi.

Hun har sommerjobb på den anerkjente sølvsmia Juhls i Kautokeino og forteller mellom støvtørking og omvisning at hun er stolt av jobben.

På fritida er det imidlertid lite hun og vennene foretar seg.

– Vi er for det meste hjemme hos en av oss, og på vinteren kjører vi skuter. Også drar vi inn til Alta for å handle, sier hun.

Inga Maren driver med håndball, men forteller at de mangler trener og da er det lite annet som interesserer henne.

Hun savner et samlingssted for unge, eller om ikke annet bare en koselig kafe, i bygda.

– Det kunne vært fint, ikke bare for unge, men også for eldre, sier hun.

Samtidig etterlyser Inga Maren flere linjer å velge i, på videregående skole.

Mistet 100 innbyggere

Kautokeino kommune har ved siste kvartal et folketall på 2842 innbyggere. Det er 100 færre enn for fem år siden.

– Det er ganske alarmerende og en utvikling vi må snu, sier Johan Vasara.

Han er tidligere ordfører og Arbeiderpartiets ordførerkandidat foran kommunevalget i september.

Vasara sier at kommunen lykkeligvis er velsignet med en ung befolkning, sammenlignet med mange andre småkommuner i Finnmark.

– Det gir oss også et ansvar for å gi ungdommer ulike typer tilbud, sier han.

Vasara forteller at da han satt som ordfører fra 2015 til 2019, opprettet kommunen et ungdomshus. Nå registrerer han at det ikke lenger er i drift.

– Da vi åpnet det var det smekkfullt av unge som bare ville ha et sted å henge. Særlig på kalde vinterkvelder er det fint å ha et varmt og trygt sted, der man kan møtes, sier Vasara.

Blir han ordfører igjen er dette noe han brenner for å få på plass.

Utover det mener han det er mange gode tilbud i kommunen allerede. Ikke minst innen idrett og kultur.

– Dette må vi bygge videre på, sier han.

Vasara mener dessuten politikerne i Kautokeino må begynne å snakke om flere saker. Ikke bare det som opptar godt voksne menn.

– Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne. Vi bruker altfor mye tid på å snakke om barmarksløyper og dispensasjoner. Livet handler om mer enn bare snøskuter og firehjuling, sier Ap-politikeren.

Barnefattigdommen

I 2018 kom Kautokeino i søkelyset på grunn av en trist sak.

Nemlig at kommunen troner øverst i landet når det gjelder andelen barn som lever under fattigdomsgrensa. I 2019 ble kommunen en omstillingskommune og fikk tilført statlige midler.

Noen av midlene gikk med til å opprette et kulturfond og herigjennom en kulturscene. Her får unge teste ut sine kunstneriske og musikalske evner.

– Dette har vært svært vellykket og vi har flere talenter som har sprunget ut gjennom dette, sier varaordfører i Kautokeino, Isak Ole Hætta, fra Venstre.

Han er glad for at unge som Inga Maren sier ifra om at de ikke er fornøyd.

– Nå må vi bare få dem i tale, for å vite nøyaktig hva det er de ønsker, sier han.

Den nye barneskolen er ferdig og før skolestart skal skolens uteområde skinne. En ny ballbinge er noe av det Hætta håper vil tiltrekke seg barn og unge på ettermiddagstid.

Nye skoler

Hætta mener kommunen er en ja-kommune på mange områder. Ikke minst når det gjelder boliger og boligtomter.

– Hvis folk vil bygge i nærheten av foreldrene, så tilrettelegger vi for det, sier han.

Hætta viser til flere leiligheter som er under bygging og han kan skilte med et nytt stort boligfelt som snart står klart.

– Vi har også et prosjekt som heter leie-for-eie, som betyr at du en periode kan leie, for deretter å kunne kjøpe leiligheten etter noen år, sier han.

Kautokeino har ellers mange positive nyvinninger å vise til. I tillegg til den nye barneskolen, er også en ny videregående skole under bygging.

Den skal stå ferdig i 2024 og vil da være samlokalisert med Beaivváš, det samiske nasjonalteateret, som også blir nytt.

17 år gamle Inga Maren synes det er flott at det kommer nye skolebygg. Det gir grunn til optimisme, mener hun.

– Jeg tror det vil gjøre noe med trivselen til dem som går på skolen. Også vil det kunne føre til at flere vil jobbe som lærer her oppe, sier hun.