Hopp til innhold

Ungdom ønsker åpenhet - ordføreren svarer med taushet

Ungdom synes det er viktig med teater om seksuelle overgrep. Ordføreren vil ikke kommentere teaterets valg av tema.

Nilsa Nutti på teaterforestilling

INVITERT: Det var elevene ved den samiske videregående- og reindriftsskolen i Kautokeino som fikk se teaterforestillingen først. Nilsa Nutti var en av dem.

Foto: Elle Gaup-Johansen / NRK

Loga sámegillii.

– Det var faktisk en veldig god og viktig forestilling, sier 16 år gamle Nilsa Nutti.

Nutti var en av de første som fikk se teaterforestillingen «Det Sara skjuler», av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, i Kautokeino.

Selv om Nilsa Nutti opplevde forestillingen som noe veldig ekte tror han likevel det må mer til før det blir lettere for ungdom å snakke om seksuelle overgrep.

– Det er ikke lett å snakke om slikt, men det er veldig bra at dem prøver, sier Nutti.

Maid Sara čiegada teaterbihttá.

Forestillingen er en historie der man kommer tett på ungdommer i en liten bygd.

Elev på skolen. Fra teaterstykket Det Sara Skjuler.

Når en av ungdommene blir voldtatt setter det alle relasjoner i bygda på prøve.

Maid Sara čiegada teáhterbihttá.

Hovedrollen, Laila, er bestevenninnen til hun som blir voldtatt og spilles av Eila Ballovara Varsi.

Maid Sara čiegada Teáhterbihttá.

Når Sara nekter å fortelle hva som har skjedd tar Laila på seg rollen som etterforsker.

Maid Sara čiegada teáhterbihttá.

Forestillingen inneholder mye følelser og dramatikk.

Aslak Mikal Mienna

«Skal egentlig ikke trenge å skjule»

To av jentene i det unge publikumet kjenner også til en realitet der det snakkes alt for lite om seksuelle overgrep.

Majkare Eira ja Aina Anti Nystad

LIKTE FORESTILLINGEN: 16 år gamle Aina Anti Nystad og Májkáre Eira syntes teaterforestillingen var veldig bra.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Det er vel ikke så mange som tør å si noe, sier Aina C. Anti Nystad.

Skulle dere ønske at det hadde vært lettere å snakke om sånt?

– Ja, svarer de samstemt.

– Det hadde vært bra, for slike ting skal man jo egentlig ikke trenge å skjule, legger Májkáre til.

Ordfører vil ikke kommentere

Dagen før teaterforestillingens generalprøve hadde ikke Kautokeinos ordfører, Hans Isak Olsen, hørt noe om forestillingen.

Ordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen.

ORDFØRER: Kautokeinos ordfører Hans Isak Olsen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Synes du det er bra at seksuelle overgrep blir tatt opp som et tema på teater?

– Jeg har ikke sett forestillingen, så det kan jeg ikke svare på, sier Olsen som heller ikke har tenkt til å ta del i premieren på «Det Sara skjuler».

Kanskje jeg ringer deg igjen etter at du har fått lest om forestillingen på teaterets hjemmeside?

– Nei, det trenger du ikke, for jeg kommer ikke til å kommentere det, svarer Olsen.

Ordføreren stiller seg uforstående til hvorfor han får spørsmålet om Kautokeino kommune vil følge opp med tiltak etter en sår ungdomsforestilling.

– Jeg forstår ikke hvorfor du stiller meg det spørsmålet. Det er fagfolk som for eksempel leger som må ta seg av sånne saker, svarer Olsen, og legger til at han ikke har mulighet til å følge med på alt som skjer i kommunen.

Etter at NRK kontaktet ordføreren gjentatte ganger sier han at kommunen har tiltak som for eksempel leger som jobber mot voldtekt og vold.

Forundret kommunelege

Anne Lajla W. Kalstad jobber som kommunelege i Kautokeino. Hun er forundret over at ordføreren sier at han ikke vet hvilke tiltak kommunen har satt i gang i forhold til temaet seksuelle overgrep.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Kautokeino.

Kommunelege i Kautokeino Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Foto: Gyda Hesla / NRK

Kommunelegen forteller at de i Kautokeino kommune i aller høyeste grad tar overgrepsproblematikken på alvor.

Hun sier at forskning viser at det har blitt et folkehelseproblem, ikke bare i Kautokeino, men over hele landet.

Kalstad forteller at hun har hatt flere møter med Det Samiske Nasjonalteatret der de har diskutert om hvordan denne forestillingen kan vekke reaksjoner hos det unge publikummet.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad kommuneoverlege i Kautokeino.

– Derfor bestemte vi oss for å ha både helsesykepleiere og psykiatriske sykepleiere tilstede under forestillingen i Kautokeino, forklarer Kalstad.

– Vi har også hatt samtaler med ungdommene etter forestillingen, sier hun.

Videre forteller Kalstad at kommunen har et stort fokus på overgrepsproblematikk.

– Vår kommunes administrasjon har bestemt at det skal dannes en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med forebygging av overgrep, sier Kalstad.

Selv om arbeidsgruppen ikke er helt på plass enda, så har arbeidet i kommunen allerede startet. Kalstad forteller at de har bestemt at seksuelle overgrep skal bli tema på både skolene, foreldremøter og helsestasjoner.

– Vi vil se grundig på hvordan vi kan jobbe med folks holdninger, sier kommunelege Anne Lajla W. Kalstad.

1 av 5 voldtatt

Ifølge en ny omfangsstudie som Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVS) presenterte, er det ikke bare Kautokeino kommune som må jobbe med å endre folks holdninger.

Rapporten fra studiet viser at hver femte kvinne i Norge er blitt voldtatt minst én gang. Over 50 % flere kvinner meldte om å ha blitt voldtatt med makt og tvang, enn ved forrige rapport i 2014.

Forsker og prosjektleder ved NKTVS, Maria Teresa Grønning Dale.

Maria Teresa Grønning Dale ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Foto: NKVTS

I likhet med 2014 er det fortsatt få som blir voldtatt av ukjente gjerningspersoner.

– Vold og voldtekt skjer ofte i nære relasjoner, der det er ekspartner, partner, kjæreste eller venn som er overgriper, sier forsker og prosjektleder ved NKVTS, Maria Teresa Grønning Dale.

Anbefaler helsepersonell under forestillingen

Rawdna Carita Eira jobber ved Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

Rawdna Carita Eira

ALLE BURDE SE: Selv om «Det Sara skjuler» er en ungdomsforestilling så synes Rawdna Carita Eira at alle burde se den.

Foto: Elle Gaup-Johansen / NRK

«Det Sara skjuler» er en forestilling som er spesielt ment for ungdom og derfor har teateret ønsket et tett samarbeid med kommunelege Anne Lajla W. Kalstad.

– I samråd med legen har vi anbefalt alle kommunene vi besøker om å ha helsepersonell til stede under forestillingene, i tilfelle ungdommer skulle få en reaksjon, forteller Eira.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK