Hopp til innhold

Ungdom ønsker åpenhet - ordføreren svarer med taushet

Ungdom synes det er viktig med teater om seksuelle overgrep. Ordføreren vil ikke kommentere teaterets valg av tema.

Nilsa Nutti på teaterforestilling

INVITERT: Det var elevene ved den samiske videregående- og reindriftsskolen i Kautokeino som fikk se teaterforestillingen først. Nilsa Nutti var en av dem.

Foto: Elle Gaup-Johansen / NRK

Loga sámegillii.

– Det var faktisk en veldig god og viktig forestilling, sier 16 år gamle Nilsa Nutti.

Nutti var en av de første som fikk se teaterforestillingen «Det Sara skjuler», av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, i Kautokeino.

Selv om Nilsa Nutti opplevde forestillingen som noe veldig ekte tror han likevel det må mer til før det blir lettere for ungdom å snakke om seksuelle overgrep.

– Det er ikke lett å snakke om slikt, men det er veldig bra at dem prøver, sier Nutti.

Maid Sara čiegada teaterbihttá.

Forestillingen er en historie der man kommer tett på ungdommer i en liten bygd.

Elev på skolen. Fra teaterstykket Det Sara Skjuler.

Når en av ungdommene blir voldtatt setter det alle relasjoner i bygda på prøve.

Maid Sara čiegada teáhterbihttá.

Hovedrollen, Laila, er bestevenninnen til hun som blir voldtatt og spilles av Eila Ballovara Varsi.

Maid Sara čiegada Teáhterbihttá.

Når Sara nekter å fortelle hva som har skjedd tar Laila på seg rollen som etterforsker.

Maid Sara čiegada teáhterbihttá.

Forestillingen inneholder mye følelser og dramatikk.

Aslak Mikal Mienna

«Skal egentlig ikke trenge å skjule»

To av jentene i det unge publikumet kjenner også til en realitet der det snakkes alt for lite om seksuelle overgrep.

Majkare Eira ja Aina Anti Nystad

LIKTE FORESTILLINGEN: 16 år gamle Aina Anti Nystad og Májkáre Eira syntes teaterforestillingen var veldig bra.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Det er vel ikke så mange som tør å si noe, sier Aina C. Anti Nystad.

Skulle dere ønske at det hadde vært lettere å snakke om sånt?

– Ja, svarer de samstemt.

– Det hadde vært bra, for slike ting skal man jo egentlig ikke trenge å skjule, legger Májkáre til.

Ordfører vil ikke kommentere

Dagen før teaterforestillingens generalprøve hadde ikke Kautokeinos ordfører, Hans Isak Olsen, hørt noe om forestillingen.

Ordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen.

ORDFØRER: Kautokeinos ordfører Hans Isak Olsen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Synes du det er bra at seksuelle overgrep blir tatt opp som et tema på teater?

– Jeg har ikke sett forestillingen, så det kan jeg ikke svare på, sier Olsen som heller ikke har tenkt til å ta del i premieren på «Det Sara skjuler».

Kanskje jeg ringer deg igjen etter at du har fått lest om forestillingen på teaterets hjemmeside?

– Nei, det trenger du ikke, for jeg kommer ikke til å kommentere det, svarer Olsen.

Ordføreren stiller seg uforstående til hvorfor han får spørsmålet om Kautokeino kommune vil følge opp med tiltak etter en sår ungdomsforestilling.

– Jeg forstår ikke hvorfor du stiller meg det spørsmålet. Det er fagfolk som for eksempel leger som må ta seg av sånne saker, svarer Olsen, og legger til at han ikke har mulighet til å følge med på alt som skjer i kommunen.

Etter at NRK kontaktet ordføreren gjentatte ganger sier han at kommunen har tiltak som for eksempel leger som jobber mot voldtekt og vold.

Forundret kommunelege

Anne Lajla W. Kalstad jobber som kommunelege i Kautokeino. Hun er forundret over at ordføreren sier at han ikke vet hvilke tiltak kommunen har satt i gang i forhold til temaet seksuelle overgrep.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Kautokeino.

Kommunelege i Kautokeino Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Foto: Gyda Hesla / NRK

Kommunelegen forteller at de i Kautokeino kommune i aller høyeste grad tar overgrepsproblematikken på alvor.

Hun sier at forskning viser at det har blitt et folkehelseproblem, ikke bare i Kautokeino, men over hele landet.

Kalstad forteller at hun har hatt flere møter med Det Samiske Nasjonalteatret der de har diskutert om hvordan denne forestillingen kan vekke reaksjoner hos det unge publikummet.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad kommuneoverlege i Kautokeino.

– Derfor bestemte vi oss for å ha både helsesykepleiere og psykiatriske sykepleiere tilstede under forestillingen i Kautokeino, forklarer Kalstad.

– Vi har også hatt samtaler med ungdommene etter forestillingen, sier hun.

Videre forteller Kalstad at kommunen har et stort fokus på overgrepsproblematikk.

– Vår kommunes administrasjon har bestemt at det skal dannes en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med forebygging av overgrep, sier Kalstad.

Selv om arbeidsgruppen ikke er helt på plass enda, så har arbeidet i kommunen allerede startet. Kalstad forteller at de har bestemt at seksuelle overgrep skal bli tema på både skolene, foreldremøter og helsestasjoner.

– Vi vil se grundig på hvordan vi kan jobbe med folks holdninger, sier kommunelege Anne Lajla W. Kalstad.

1 av 5 voldtatt

Ifølge en ny omfangsstudie som Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVS) presenterte, er det ikke bare Kautokeino kommune som må jobbe med å endre folks holdninger.

Rapporten fra studiet viser at hver femte kvinne i Norge er blitt voldtatt minst én gang. Over 50 % flere kvinner meldte om å ha blitt voldtatt med makt og tvang, enn ved forrige rapport i 2014.

Forsker og prosjektleder ved NKTVS, Maria Teresa Grønning Dale.

Maria Teresa Grønning Dale ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Foto: NKVTS

I likhet med 2014 er det fortsatt få som blir voldtatt av ukjente gjerningspersoner.

– Vold og voldtekt skjer ofte i nære relasjoner, der det er ekspartner, partner, kjæreste eller venn som er overgriper, sier forsker og prosjektleder ved NKVTS, Maria Teresa Grønning Dale.

Anbefaler helsepersonell under forestillingen

Rawdna Carita Eira jobber ved Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

Rawdna Carita Eira

ALLE BURDE SE: Selv om «Det Sara skjuler» er en ungdomsforestilling så synes Rawdna Carita Eira at alle burde se den.

Foto: Elle Gaup-Johansen / NRK

«Det Sara skjuler» er en forestilling som er spesielt ment for ungdom og derfor har teateret ønsket et tett samarbeid med kommunelege Anne Lajla W. Kalstad.

– I samråd med legen har vi anbefalt alle kommunene vi besøker om å ha helsepersonell til stede under forestillingene, i tilfelle ungdommer skulle få en reaksjon, forteller Eira.

Korte nyheter

  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.

  • Brasila kongreassa geanohuhttá biras-, ja eamiálbmotdepartemeanttaid

    Brasila kongreassa, gos lea konservatiiva eanetlohku, lea jienastan dan ovddas ahte geanohuhttit autoritehta guovtti departemeanttain, maŋŋel vuosttildeame Lulli-Amerihká fámolaš eanandoalloindustriijas, čállá Aljazeera.

    Departemeanttain lea geatnegasvuohta bisuhit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid ja suddjet birrasa.

    Regnskogen i Porto Vehlo, Brasil ble i 2019 kraftig redusert av mange bønder som vil dyrke jord for kveg.
    Foto: Lars Os / NRK