– Ved en DNA-analyse tar man utgangspunkt i et biologisk spor, og dette er noe som benyttes i stor grad i forskjellige straffesaker, alt fra innbrudd og biltyveri til voldtekt og drapssaker, sier leder for rettsgenetisk senter i Tromsø, Lars Uhlin Hansen.
Nå skal Universitetet i Tromsø bidra til å oppklare slike saker ved å analysere DNA-prøver. Etter en seksårig, lang prosess er dette nå vedtatt.
Fagmiljøet i Tromsø har vært klar til å ta imot prøver i over to år. Frustrasjonen har vært stor over at lokaler har stått tomme og fagpersonell ikke har fått starte arbeidet til tross for mange millioner med investering.
- Les mer:
- Les også:
En fjerdedel av landets prøver
Nå er de endelig i gang, og arbeidet kan starte neste år. Hansen sier de har en viktig jobb foran seg.
– En DNA-analyse vil aldri kunne si noe om en person er skyldig eller ikke, men den kan knytte en mistenkt person til et gjerningssted eller offer.
Fra og med 2015 skal et rettsgenetisk senter ta seg av en fjerdedel av alle landets DNA-analyser i straffesaker.
- Les også:
- Les mer:
10 til 15 ansatte
– I budsjettet har vi tatt høyde for at vi skal analysere opp til 25 prosent av landets prøver. Det vil utgjøre rundt 15 millioner kroner årlig i støtte fra staten. Det vil si at vi kan ansette mellom ti og femten personer, sier han.
At laboratoriet i Tromsø nå tas i bruk til analyser er velkomment av flere i fagmiljøet. Leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, har tidligere uttalt til NRK det er bra at Folkehelseinstituttet mister sitt monopol på DNA-analyser for politiet.
– Norge trenger en ny uavhengig DNA-lab for å skape muligheten til å få gjort en uavhengig fornyet vurdering. Da kan man få re-analysert og gjort en ny sakkyndig vurdering av funnene. Det vil være en viktig rettssikkerhetsgaranti, sier Melle.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) har tidligere uttalt til NRK at regjeringen ønsker å gi politiet muligheten til å kjøpe tjenester der de vil kjøpe tjenester.
Ventetiden har vært lang. Planleggingen av et rettsgenetisk senter startet for seks år siden. Men etter et møte med justisminister Anders Anundsen i forrige uke kan endelig jobben starte.
– Vi har hele tiden ment at det er et behov for et rettsgenetisk miljø i Norge, og at det nå er gitt klarsignal for at dette skal komme i gang, er veldig viktig for oss, sier Hansen.