– Det er uakseptabelt at den nye DNA-laben i Tromsø fortsatt ikke er kommet i drift.
Det mener Høyres stortingsrepresentant fra Troms, Elisabeth Aspaker.
Venter på utredning
Det var stor jubel ved Universitetet i Tromsø da det før jul i fjor ble klart at Rettsgenetisk senter skulle få ekstra penger på årets statsbudsjett for å komme i gang.
Men nå må Tromsø-miljøet vente på ei utredning fra Helsedepartementet og Folkehelseinstituttet om hvordan arbeidet med DNA-analyser i Norge skal organiseres.
– Stortinget fordoblet vår bevilgning, og vi trodde da at vi kunne gå i gang med analysearbeid for politiet. Vi har fått beskjed om at vi skal drive forskning og fagutvikling, og er skuffet over at vi ikke får starte analysearbeidet.
Det sier prosjektleder Lars Uhlin-Hansen ved Universitetet i Tromsø.
– Det er frustrerende fordi vi er klar til å ta imot analyser og har en stab som er opplært til å gjøre analyser. Vi er avhengige av ei rask avklaring om hva disse personene nå skal gjøre, sier Uhlin-Hansen.
Allerede for fem år siden vedtok Stortinget at Universitetet i Tromsø skulle få et rettslaboratorium i tillegg til det som finnes i Oslo. Dette skal sikre best mulig kvalitet i arbeidet med DNA-analyser.
Nå kan oppstarten bli et helt år forsinket.
– Saboterer Tromsø-miljøet
Aspaker har tidligere tatt opp saken i Stortingets spørretime. Hun mener nå helseministeren må gripe inn i saken.
– Jeg er svært provosert over at alle forsikringer om at det nå var lagt til rette for å starte opp i Tromsø ikke stemte, sier hun.
Og fortsetter:
– De har planlagt og bygd opp i flere år, og så er det fortsatt i det blå når de kan starte opp drift. Jeg kan ikke forstå det på en annen måte enn at det sitter noen i systemet og saboterer Tromsømiljøet, sier Aspaker.
– Vil kunne oppklare flere saker
Politimester i Troms, Ole B. Sæverud, skulle gjerne sett at DNA-laboratoriet i Tromsø kommer i gang.
Foto: Marita Andersen / NRK– Vi skulle gjerne sett at laben var på plass. Det sier politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt.
Vi har et godt samarbeid med Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Når det gjelder sporprøver tar vi det vi finner hensiktsmessig i de ulike sakene.
Men vi må begrense oss i forhold til antall DNA-prøver vi tar.
Når det gjelder personprøver til DNA-registeret registrerer vi færre enn det som loven åpner for. Det er en del straffesaker hvor vi kunne registrert DNA-profil hvor vi ikke gjør det.
– Et større og bedre DNA-register vil kunne bidra til å oppklare flere saker, og virke forebyggende i forhold til å begå straffbare handlinger.
– For å øke kapasiteten på prøveanalysene her i landet vil det være en klar fordel å få i drift laboratoriet i Tromsø. Det vil kunne øke tempoet på etterforskinga, sier Sæverud.
Den andre fordelen er at vi får flere fagmiljøer på DNA-analyse her i landet, og det vil være bra med et miljø som ligger nærmere oss, sier politimesteren.
– Kan inngå avtaler der det er relevant
– Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som i dag ivaretar politiets behov for levering av rettsgenetiske tjenester.
Etter at man samlet de rettsmedisinske miljøer ved FHI, har det vært en betydelig nedgang i restanser og saksbehandlingstid for DNA-saker. Det sier statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Stortinget har bedt Helse- og omsorgsdepartementet gjøre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, både faglig og økonomisk. Departementet arbeider nå med et opplegg for en slik utredning.
– Universitetet i Tromsø og Folkehelseinstituttet kan inngå avtaler for videre samarbeid der dette er relevant.
Flere av spørsmålene til Aspaker vil bli besvart av regjeringen i forbindelse med behandlingen av et dokument 8-forslag i Stortinget over påske, sier Nina Tangnæs Grønvold.
