Politijuristene: – Treg DNA-analyse fører til henleggelser

Det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver. Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller Politijuristene.

DNA-lab på Folkehelseinstituttet

TIDKREVENDE: Noen DNA-analyser kan ta svært mye tid hvis det skal gjøres komplisert arbeid for å sikre gode profiler til politiets etterforskning.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Politiet henter inn og registrerer stadig mer DNA i etterforskninger. Det gjør at det hvert år må analyseres flere DNA-prøver.

Sverre Bromander

FORTSATT BEKYMRET: Selv om de ser en bedring er Sverre Bromander og Politijuristene fortsatt bekymret for saksbehandlingstiden for DNA-analyser.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

NRK kunne tirsdag fortelle at det gir resultater, og at Oslo-politiet har klart å få i gang igjen 30 voldtektsetterforskninger etter DNA-treff. Årsaken er blant annet en utvidet praksis med mer bruk av DNA.

Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, opplever at de må vente på svar for slike analyser. Av og til så lenge at det får konsekvenser.

– Etterforskningen fram til saken kommer for retten, tar for lang tid. Det skjer også ofte at man velger å henlegge saken i stedet for å sende den til DNA-analyse, sier leder Sverre Bromander i Politijuristene.

Problem over tid

Etter at DNA-reformen ble innført fra og med 2008 fikk politiet mye større muligheter til å bruke DNA i etterforskninger. Verktøyet har blitt tatt gradvis mer og mer i bruk både til konkrete etterforskninger og for permanent lagring i DNA-identitetsregisteret.

Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin, tidligere Rettsmedisinsk institutt, har hele tiden hatt enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Over tid har det vært problemer med lang saksbehandlingstid.

NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Politijuristene opplever bedring for de sakene som prioriteres, men ser også at det får konsekvenser i mer alvorlige saker der personer settes i varetekt.

– Vi opplever at det er en bedring av de prioriterte sakene der det typisk brukes varetekt. Likevel ser vi at noen blir sittende lenge i varetekt, og jeg fikk nylig beskjed om en som måtte åtte uker ekstra i påvente av en DNA-analyse.

Les også: Spørsmål og svar om politiets bruk av DNA

DNA-lab på Folkehelseinstituttet

MANGE PRØVER: Inne på disse laboratoriene hos Folkehelseinstituttet bearbeides og analyseres det stadig flere DNA-prøver.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Bekymret for rettssikkerheten

Lederen for Politijuristene forteller at det er for de uprioriterte sakene at de ser de største utfordringene med analysetider. Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder for slike saker.

Da skjer det at saker blir henlagt.

– Hvilke konsekvenser har det at saker blir henlagt?

– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine, svarer Bromander.

Han mener tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.

– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.

Folkehelseinstituttet mener de har bedret seg

Folkehelseinstituttet som har eneretten på å utføre DNA-analyser for politiet i Norge mener kapasiteten er god nok, og at det er kommunikasjonen med politiet som må bli bedre.

Bjørn Magne Eggen

BEDRE: Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttet mener de vil klare videre økning i antall prøver.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Vi har kapasitet til å håndtere sakene, det vi helt klart trenger er en enda bedre dialog om hvilke prøver det er noen vits i å ta og sende inn, for at vi skal gjøre jobben best mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.

Direktøren vedgår at de hadde store problemer i tiden etter 2008 da DNA-reformen ble innført. Antallet prøver inn til analyse har økt kraftig. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at de nå håndterer den videre økningen godt.

– Nå har vi jobbet systematisk for å få ned saksbehandlingstida, og vi møter nå de kravene som departementet har stilt, sier Eggen.

– Men dere klarte ikke å oppfylle kravene i alle fjorårets måneder?

– Vi har så vidt hatt lengre svartider enn det som har ligget i departementets krav. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om departementets krav er knyttet opp mot den rapporteringen som vi gjør hvert halvår – så ønsker vi å ligge under kravet for hver eneste måned, svarer avdelingsdirektør Eggen.

Konfrontert med opplysningene fra Politijuristene om at treg behandling av DNA-prøver har fått konkrete konsekvenser, som at personer har blitt sittende for lenge i varetekt, reagerer direktøren med at slike tilfeller aldri har kommet ham for øre.

– Dersom det er tilfelle, så er det selvfølgelig sterkt beklagelig. Det er noe som vi ikke har hørt om, vi har ikke fått tilbakemelding om noen sånne saker. Og jeg har understreket i den kontakten vi har med politiet, at vi ønsker tilbakemeldinger umiddelbart hvis vet om slikt, sier Bjørn Magne Eggen.

Les også: Avslørt av DNA tre år senere

SISTE NYTT

Siste meldinger