Har brukt 22 mill. skattekroner – DNA-lab får likevel ikke hjelpe politiet

Inn gjennom noen korridorer og bak en dør på Universitetet i Tromsø ligger laboratoriet med navnet Rettsgenetisk senter. Lederen viser rundt, og må konstatere at ikke alt som er bygd opp unyttes slik det var tenkt.

– Her har vi et rom for sporsikring som står tomt i påvente av prøver fra politiet, forteller professor Lars Uhlin- Hansen som er ekspert i rettsmedisin og er leder av laboratoriet.

Siden 2008 har det blitt bevilget 22 millioner offentlige kroner til avansert teknisk utstyr, og oppbygging av kompetanse og rutiner. Målet den gang var fagmiljøet i Tromsø fikk starte, var at oppbyggingen skulle kunne hjelpe politiet med DNA-analyser.

NRK kunne onsdag morgen avsløre at det fortsatt er utfordringer rundt kapasiteten for DNA-analyser til politiet i Norge, selv om flere voldtektsmenn har blitt tatt etter en ny, utvidet DNA-praksis. Folkehelseinstituttet har enerett på slike analyser slik situasjonen er i dag, og i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid i flere av årets måneder.

Les også: – Trege DNA-analyser fører til henleggelser

Fagforeningen Politijuristene fortalte at den lange saksbehandlingstiden i verste fall fører til at saker henlegges.

– Veldig frustrerende

Seks år etter de første politiske vedtakene om etableringen i Tromsø venter de fortsatt på tillatelsen til å starte opp med arbeid for politiet.

– Vi har vært klar til å starte analysevirksomhet, og ble det for godt og vel to år siden. Alt utstyr er på plass, personell er opplært og alle prosedyrer og metoder er kvalitetssikret og validert. Vi er klare til å ta imot prøver når som helst, sier professor Lars Uhlin-Hansen.

Rettsgenetisk senter i Tromsø er dimensjonert for å kunne gjøre opptil 25 prosent av DNA-analysene for politiet i Norge. For å få til dette har de hvert år siden 2008 fått bevilget egne penger på statsbudsjettet – til sammen 22 millioner kroner.

– For oss er det helt uforståelig at det er lagt ned over 22 millioner kroner av offentlige midler for å bygge opp dette sterke fagmiljøet, og at det så ikke blir tatt fullt i bruk med analyser av prøver i straffesaker, sier lederen Uhlin-Hansen.

Han kan vise fram dyre maskiner, som til sammen har kostet flere millioner kroner. Slik situasjonen er nå får de kun brukes til utdanning og forskning.

– Hvor stopper det?

– Det må et politisk vedtak til om at vi skal gå i gang. Nå er det på tide at regjeringen får tatt en avgjørelse på at vi skal komme i gang i Tromsø, og gjøre de endringer som skal til i politiets elektroniske system. Da står vi klare her til å levere analysevirksomhet så snart det foreligger, sier professoren.

Les også: Stoppet opp etter flere års forberedelser

– Slutt på monopol viktig for rettssikkerhet

Ønsket om å etablere et nytt fagmiljø for DNA-analyser for politi og rettsvesen er heller ikke bare knyttet til kapasitet og saksbehandlingstid for DNA-analyser.

Les også: Advarer mot å bruke DNA-treff som avgjørende bevis alene

Flere både i det medisinske og juridiske miljøet har tatt til orde for at et nytt uavhengig fagmiljø også er viktig for rettssikkerheten. I dag har Folkehelseinstituttet monopol, og det kan ikke bli utført alternative eller fornyede analyser i saker der det kan være tvil om resultatene.

– Norge trenger en ny uavhengig DNA-lab for å skape muligheten til å få gjort en uavhengig fornyet vurdering. Da kan man få re-analysert og gjort en ny sakkyndig vurdering av funnene. Det vil være en viktig rettssikkerhetsgaranti, sier Karl Heinrik Melle som er leder av Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonen har som oppgave å kvalitetssikre det faglige i sakkyndiges rapporter til norske rettssaler. Melle understreker at DNA er svært sterke bevis i straffesaker, og at det derfor er viktig med slike rettssikkerhetsventiler også for slike analyser.

– Det er det eneste fagområdet der vi bare har én aktør. For å kunne få en uavhengig vurdering er det viktig at det er en annen uavhengig aktør, sier lederen av Den rettsmedisinske kommisjon.

– Så dere vil ikke lenger ha monopol?

– Nei, svarer Melle til NRK.

Folkehelseinstituttet ser ikke behov for nytt laboratorium

Folkehelseinstituttet som per i dag har enerett på DNA-analyser til politiet vil ikke ta stilling til hvorfor laboratoriet i Tromsø ikke er blitt tatt i bruk.

De viser til at det er et politisk spørsmål. Samtidig understreker de at de har god kapasitet.

– Vi mener at vi har kapasitet til å håndtere det prøvevolumet som er, og med svartider som er tilfredsstillende. Vi har et stort miljø, vi har kompetanse, vi har forskningsaktivitet, vi har internasjonale kontakter, som vi mener er avgjørende for å være faglig oppdatert også i fremtiden, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin.

Les mer om kapasitet: Brøt kravene flere måneder i 2013

– Vil det ikke være en fordel for rettssikkerheten med et laboratorium til?

– Her er det en 30-årig tradisjon, her er det over femti medarbeidere som kan rettsgenetikk inn og ut, som altså håndterer over 7000 saker, med over 30 000 prøver i året. Et nytt laboratorium vil da slite med å kunne gi en fullgod alternativ vurdering, sier Eggen ved Folkehelseinstituttet.

Ifølge divisjonsdirektøren brukes det svært sjelden fornyet vurdering knyttet til DNA-bruk i retten. Dermed anser de det ikke som noe stort behov, og peker på at de har godt samarbeid med andre land.

Les også: Voldtektsmann ble avslørt etter veskenapping

Anundsen vil la politiet kjøpe seg tjenester fritt

Organiseringen av DNA-analyser for politi og rettsvesen i Norge har blitt utredet på flere måter de siste årene. Riksadvokaten opplyser til NRK at saken nå er til politisk behandling og ligger på bordet til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Konfrontert med laboratoriet som står klart i Tromsø svarer han slik til NRK.

– Jeg tror ikke det er mitt ansvar å sikre at andre miljøer kan foreta analyser. Hvorfor de ikke kommer i gang i Tromsø må du spørre dem om. Vi har også andre miljøer, blant annet Gena i Stavanger, sier justisminister Anundsen (Frp) da NRK møter ham under et besøk på Svalbard..

Laboratoriet Gena er privateid og ligger i Stavanger. I flere runder har de ønsket å komme seg inn med sine tjenester til det offentlige, og da også analyser for politiet. Blant annet har de fått lokal politisk støtte til prøveprosjekter knyttet til den kommunale legevakten med voldtektsmottak.

Justisminister Anders Anundsen sier at regjeringen nå jobber med å avskaffe monopolet til Folkehelseinstituttet. De vil åpne opp for leveransene av DNA-analysesvar til politiet fra flere, og da også fra private som Gena.

– Vi ønsker å gi politiet muligheten til å kjøpe tjenester der de vil kjøpe tjenester, sier Anundsen.

– Men vil det ikke da være enklest å bruke noe det offentlige har investert penger i?

–Jeg er litt usikkert på hva du mener med det. Hva er det som ikke er klart i Stavanger? Vi er opptatt av at vi skal sikre politiet muligheten til å velge. Om det er private eller offentlige er helt irrelevant, svarer Anundsen.