En halv milliard for å hindre at dverggåsa krasjer: – Det er det verdt

En ny kraftlinje i Finnmark kan bli en dødsfelle for de få dverggjessene som fortsatt finnes i Norge. En løsning for å sikre fuglene vil koste 500 millioner. Kattepinen er et resultat av dårlig forvaltning over lang tid, sier naturvernere.

Dverggjess i flukt

PENDLER: I en periode på våren vil dverggjessene passere den omstridte kraftlinja hver dag når de flyr mellom rasteplassen og hekkeplassen.

Foto: Tomas Aarvak / tomas@birdlife.no

Dverggåsa er på randen av utryddelse. Kraftlinja som er planlagt midt i Finnmark, blir en ny trussel, mener ornitologer.

Linja er planlagt midt mellom hekkeområdet på Finnmarksvidda og rasteplassen på Valdakmyra, nesten innerst i Porsangerfjorden. Her pendler fuglene hver dag i tida hvor de legger egg.

Faren for at fuglene skal dø i kollisjon med kraftlinja, gjør at Norsk Ornitologisk Forening (NOF) protesterer mot prosjektet.

Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken i NOF mener planleggingen har kommet skjevt ut fra start.

– Hvis noen har malt seg inn i et hjørne hvor det eneste alternativet er å gjøre ting som kan utrydde en norsk fugleart, har man valgt feil. Vi kan ikke akseptere den type samfunnsplanlegging, sier Solbakken til NRK.

NOF krever at kabelen graves ned i bakken på en del av strekningen, eventuelt legges i sjøen. I så fall blir kraftlinja omkring 500 millioner kroner dyrere, ifølge anslagene fra Statnett.

Dverggåsa Finn og hans make

Dverggåsa Finn og hans make er blant et 40-talls par som fortsatt hekker i Finnmark. De to siste somrene har bestanden samlet produsert bare fem nye unger.

Foto: Tomas Aarvak / tomas@birdlife.no

Omstridt kraftlinje

En ny kraftlinje på 420 kilovolt skal etter planen bygges hele veien til Varangerbotn i Øst-Finnmark. Linja skal sikre stabil forsyning av strøm og gjøre det mulig å etablere ny næringsvirksomhet, inkludert vindkraft.

Både reindrifta og naturvernorganisasjonene protesterer mot hele utbyggingen. De mener den er ødeleggende og unødvendig.

Trinnet som utredes nå, går fra Skaidi til Lebesby. Det er beregnet til å koste opp mot 1740 millioner.

Bente Rudberg er prosjektleder for strekningen i Statnett, og avviser at de har planlagt dårlig. Dverggåsa har vært med i planene helt fra den første meldingen om prosjektet for ti år siden.

– Vi har vurdert de ulike traséalternativene opp mot virkningen for natur og dyreliv, sier Rudberg.

Likevel har de søkt om luftspenn hele veien. Forslaget om å grave ned kabelen på deler av strekningen har altfor store ulemper, mener Statnett.

Prisøkning på nesten 30 prosent er bare en del av bildet. Det vil også gå ut over naturen:

– Det er en bred kabelgate på cirka 10 meter, gjennom et område med myr og morenerygger. Det blir også en krysning av en verdifull lakseelv. Det gjør det selvfølgelig komplisert og dyrt, sier Rudberg.

Godtar ikke fugleskremsel

For å verne dverggåsa og andre arter vil Statnett bruke såkalte fugleavvisere. De gjør kraftledningen mer synlig og får fuglene til å manøvrere unna.

– Det er et virkemiddel vi ofte bruker mot fugl, sier Rudberg.

Fugleavviser for kraftledning

Fugleavvisere til å henge på kraftledninger, som denne svenske modellen, er ikke nok til å sikre gjessene, mener NOF.

Foto: Hammarprodukter

Ifølge Statnetts egen utredning vil dette redusere faren for kollisjon med opptil 80 prosent. Det er altfor dårlig, mener NOF.

Statnett har også planlagt å legge kraftlinjene lavt i terrenget og nær elveterrasser for å redusere risikoen for kollisjoner.

Så langt som mulig er de lagt nær eksisterende ledninger. Men dette er ledninger som uansett må rives når den nye linja kommer, krever NOF.

Statnett så på muligheten for å legge kraftlinja i sjøen lenger ute i fjorden, men utredet ikke saken grundig. Det fikk de ordre om å gjøre av NVE i juni.

Ulempen med sjøkabel vil være at stasjonen i Lakselv ikke blir koblet på 420-kilovoltlinja. Det er ikke behov for mer kraft i dag, men det vil likevel være et viktig strategisk valg for framtida, mener Rudberg.

– Verd en halv milliard

Naturvernforbundet mener det er verdt å betale den halve milliarden det koster å beskytte dverggåsa.

– Dverggåsa er offer for dårlig naturforvaltning over lang tid. Derfor er det veldig viktig å ikke ødelegge det siste viktige leveområdet, sier leder Truls Gulowsen.

Den ekstra kostnaden i Finnmark er egentlig straffen for å sløse med naturverdier gjennom 150 år, slik han ser det.

tuls gulowsen

Ødeleggelsen av arters leveområder er kommet så langt at enda mer utbygging vil være dråpen som får begeret til å renne over, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Tiden der vi tenkte at det ikke gjør noe å bygge ned litt natur eller skade noen leveområder, fordi vi har så mye av dem, den må være forbi. Veldig mange naturødeleggende prosjekter vil ha karakter av å være dråpen som får begeret til å renne over, sier Gulowsen.

Han mener viljen til å verne natur er størst når det lages store planer. Når beslutningene skal tas i enkeltsaker, taper naturen nesten hver gang.

Kjetil Solbakken

Kjetil Aa. Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening vil ha varig vern av våtmarkene som ikke alt er ødelagt.

Foto: Helene Solheim / NRK

– Det gjelder om vi skal bygge vindkraft i nesten intakt natur, gruver, motorveier, hyttefelt eller nye næringsarealer.

Typisk trussel

Kjetil Solbakken i NOF sier at også våtmark med internasjonale verneverdier blir truet av utbygging.

Ved Tyrifjorden er det planlagt både jernbane og firefelts vei. Naturreservatet i Åkersvika i Hedmark har allerede fått en firefelts motorvei.

Å kjempe mot utbygging er en evig kamp: Får man medhold i én sak, kan det komme en ny plan året etter, påpeker Solbakken.

Derfor vil han ha varig vern av all gjenværende våtmark.

– Det høres ut som et veldig radikalt utspilt. Men vi ser at arter går tilbake. Da hjelper det ikke å si at vi skal verne 10 prosent av det vi har igjen. Man må faktisk passe på alt av den viktigste våtmarksnaturen.

Sædgås

Også sædgåsa er en rødlistet art som risikerer å kollidere med den nye kraftlinja, mener ornitologene.

Foto: Høgskolen i Nord-Trøndelag

Truls Gulowsen sier klimaendringene tvinger fram større verneområder i framtida.

– De må inneholde «økologiske krabbefelt»: Artene må ha mulighet til å bevege seg oppover i høyden til kaldere klima etter som klimaendringene kommer. Vi må verne artene ikke bare der de er, men også der de kan trenge å flytte.