– Vi må jo få brukt all vinden vi har her til noe

– I prinsippet er jeg enig i at vindmøller ikke er verdens beste ting å ha, men vindmøllene betyr mye for Berlevåg, både økonomisk og sosialt. I tillegg er vi selvberget med elektrisk strøm, sier kirkeverge og kommunepolitiker for SV Jan Einar Straumsnes.

Han er en av mange som har engasjert seg i vindmøllesaken i Berlevåg. Når vindmølleparken fra 2014 nå skal utvides, betyr det at mange arbeidsfolk er innom fiskeværet.

– Motellet har vært fullbooket lenge, og lokale rørleggere og elektrikere har hatt mye å gjøre. Så vi i Berlevåg sliter med å være altfor negative til vindmøllene, sier Straumsnes.

Vindforholdene er blant de beste i Europa.

Fra huset til kirkevergen kan man så vidt skimte noen av de hvite vindmøllene oppe på fjellet.

10 kilometer inne på fjellet ligger Raggovidda vindkraftverk.

Her blåser det nesten bestandig. Det gjør at vindforholdene er blant de beste i Europa.

Terrenget består for det meste av stein, og er derfor lite attraktivt som beiteplass for reindrifta, eller som turområde.

Foreløpig har Varanger Kraft satt opp 15 turbiner, men til våren setter de opp 12 til. Deler av denne vindkraften skal snart brukes til et forskningsprosjekt på grønn hydrogen.

Jan Einar Straumsnes håper hans kommune kan være med på å fronte det grønne skiftet. Samtidig håper han på nye arbeidsplasser, i en kommune der innbyggertallet er halvert de siste 50 årene.

– Jeg har stor tro på at dette på sikt kan skape nye spennende arbeidsplasser i Berlevåg, og i resten av Øst-Finnmark, sier Straumsnes.

Vind skal produsere miljøvennlig drivstoff

Det er Varanger Kraft Hydrogen AS som har konsesjon på vindmølleparken, og som står bak det grønne hydrogenprosjektet.

– Ideen om å produsere ny grønn energi basert på vindkraft kom fordi det ikke er høyt nok forbruk lokalt eller transportkapasitet i statlig strømnett til å utnytte hele konsesjonen. Nå skal den gå til å produsere grønt hydrogen, sier Stein Mathisen, viseadministrerende direktør i Varanger Kraft.

Dette er et nybrottsarbeid som vekker oppsikt i Europa, og som støttes av EU sitt finansieringsprogram Horizon 2020.

Hydrogen som framtidas energibærer

I sin nyttårstale sa statsminister Erna Solberg at regjeringen vil satse på hydrogen som energibærer i årene framover. Hydrogen skal erstatte batterier, diesel, tungolje og marine oljer.

– Hydrogen blir viktig der elektrisitet og batterier kommer til kort. Vi vil blant annet bygge flere ferger som bruker hydrogen, sa Solberg i nyttårstalen.

Men hydrogen er en lett eksplosiv gass. Stein Mathisen sier at Varanger Kraft Hydrogen og deres samarbeidspartnere derfor ønsker å utnytte hydrogenen til å også produsere ammoniakk.

– Grønn ammoniakk produsert med grønt hydrogen er lettere å produsere og transportere i flytende form, sammenlignet med hydrogen, sier Stein Mathisen.

– Må få brukt all vinden til noe

Berlevåg kommune har de siste ti årene jobbet hardt for å komme i gang med industriutvikling fra vind og hydrogen.

Men til tross for statsministerens nyttårstale og regjeringens klimamelding, er det likevel myndighetene som trykker hardest på bremsen.

For Varanger Kraft er avhengig av å bygge ut hele vindparken de har konsesjon på, for å utvide produksjonen av hydrogen. Men utbyggingstillatelsen i Raggovidda vindpark går ut ved nyttår 2021. Avslag på utsettelsen gjør at saken nå skal avgjøres i olje – og energidepartementet.

Ordfører Rolf Laupstad mener tida er kommet for at Berlevåg skal få utnytte sin store vindressurs.

– Vi jobber målrettet for at Berlevåg skal være det ene knutepunktet i hydrogenveikartet til regjeringa, der vi skal ha produksjon av grønn hydrogen og grønn ammoniakk. Vi må jo få brukt all vinden vi har i Berlevåg til noe.