Hopp til innhold

Kommunen tappet for 21 millioner – rådmannen fikk en rekke varsler

I løpet av ni år fikk rådmannen og politisk ledelse en rekke varsler som tilsa at det var stor fare for tapping av kommunekassa. Likevel stoppet ingen den nå korrupsjonstiltalte ekslederen.

Nye og gamlebrua i Tana bru i Finnmark.

Kommuneledelsen i Tana kommune fikk gjentatte varsler om at det var dårlig økonomisk internkontroll i kommunen. Likevel ble ingenting gjort.

Foto: Frank Martin Ingilæ / Tana kommune

I teorien skulle Tana kommune bugnet over av godt IT-utstyr. Frem til 2020 ble det nemlig satt av millioner av kroner på budsjettene til dette.

Men datamaskinene som benyttes av asylsøkere og skolebarn i Tana vitner ikke om store investeringer.

– Her er PC-er som er utdatert. Vi spør stadig om mer og bedre utstyr, sier inspektør Henrik Kolstrøm ved Tanabru skole.

Inspektør Henrik Kolstrøm ved Tanabru skole. Kolstrøm bekrefter at skolen har utdatert datautstyr.

Inspektør Henrik Kolstrøm ved Tanabru skole forteller forteller at skolen ikke bærer preg av at kommunen har hatt store IT-budsjett.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

Ved voksenopplæringen for fremmedspråklige viser leder Bjørn Tapio Kajander frem tjukke laptoper som har sett bedre dager.

– Det er datamaskiner som vi bruker til opplæring. Som dere ser så er de kanskje ikke fra i fjor eller i år, eller året før. Vi snakker vel heller en ti-tolv år, forteller også Bjørn Kajander.

En av elevene peker på manglende bokstaver på tastaturet foran seg.

– Vi kunne trengt litt bedre datamaskiner, det er klart, sier Kajander.

Leder Bjørn Kajander, leder ved voksenopplæringen i Tana.

Leder Bjørn Tapio Kajander viser frem en av pc-ene som voksenopplæringen i Tana bruker. Den er ifølge Kajander 10–12 år gammel.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

Men i stedet for å havne hos kommunens innbyggere, havnet 21 millioner IT-kroner i private lommer.

Mandag starter rettssaken i den hittil største korrupsjonssaken i en nordnorsk kommune.

En tidligere IT-sjef i Tana kommune og en bedriftseier fra Hamar er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.

Ifølge Tana kommune hadde den tidligere IT-sjefen en nøkkelstilling i kommunen helt tilbake i 2000.

Men tiltalen gjelder perioden 2011–2020.

Millioner av kommunale kroner gikk i private lommer

I løpet av ni år skal ekslederen altså ha bidratt til å tappe kommunen for 21 millioner kroner.

Pengene ble utbetalt til fem tilsynelatende ulike IT-firmaer med adresse Hamar.

Politiet mener det er penger for varer og tjenester som aldri ble levert. De mener fakturaene var fiktive. En bedriftseier fra Hamar sto bak selskapene.

Den som anviste OG attesterte fakturaene var en og samme person; kommunens IT-sjef. I praksis betyr dette at IT-sjefen handlet som han ville, uten at noen sjekket hva han drev på med.

Millionene som skulle gå til fellesskapet gikk til IT-selskapene, videre til bedriftseieren fra Hamar, og derfra til Tana kommunes egen IT-sjef.

Ifølge tiltalen overførte bedriftseieren 4,2 millioner kroner til kommunelederen.

Advokat Vidar Zahl Arntzen har tidligere uttalt til NRK at den siktede Tana-mannen har erkjent forholdet. Hamar-mannen har også vært åpen om sin rolle.

Tana kommune er i dag økonomisk skakkjørt og styrte nettopp unna Robek-registeret med et nødskrik.

Gjentatte varsler over flere år

Rådmannen og ordføreren fikk en rekke varsler i perioden 2011–2020.

Innholdet i varslene tilsa stor risiko for at kommunekassa kunne bli tappet.

Men ingen stoppet det omfattende tyveriet av fellesskapets penger.

Det startet egentlig allerede i 2010. Leder i kontrollutvalget i Tana, Alf Steinar Børresen, var også den gang medlem av kontrollutvalget.

– Overforbruk på IT ble tatt opp av politikerne gang på gang. Det startet i 2009-2010, bekrefter Børresen.

På denne tiden fikk politikerne også en uvanlig sak på bordet: Systemet som håndterte lønningene fungerte nemlig ikke slik det skulle.

Dermed måtte de ansatte møte opp fysisk og få lønna si kontant i hånda fra rådhuset.

Ifølge Børresen havnet saken i kontrollutvalget. Der stilte de blant annet spørsmål om hva man hadde betalt for dette nye systemet som åpenbart ikke fungerte.

– Kontrollutvalget fikk aldri vite hva kostnadene var.

Leder i kontrollutvalget i Tana, Alf Steinar Børresen,

Leder av kontrollutvalget i Tana, Alf Steinar Børresen, syns det er spesielt at kommuneledelsen ikke tok tak i problemer knyttet til internkontrollen i kommunen.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

På nyåret i 2011 begynte fem IT-firmaer fra Østlandet å sende fiktive fakturaer til Tana kommune.

Transaksjonene NRK har fått innsyn i viser at beløpene var beskjeden i starten, fra 20-50.000 kroner. Siden økte utbetalingene betydelig.

Da politiet tok seg inn på rådhuset i Tana i 2020 var de månedlige utbetalingene oppe i 200.000 kroner til ett av selskapene.

Det er mot kommunens reglement at en og samme person anviser og attesterer.

Likevel var det nettopp det som skjedde. I Tana kommune var det vanlig praksis at én og samme person bestilte, godkjente og utbetalte penger.

Ved å tillate dette, fjernet kommunens ledelse et viktig ledd i kollegakontrollen.

– Det er et mysterium hvordan den tidligere lederen har fått tilgang til å gjøre ting uten dobbeltkontroll. Vis meg den kommunen som har en rådmann som tillater det.

Det sier Elisabeth Erke (Sp). Hun er en av politikerne som har vært kritisk til kommunens ledelse.

Elisabeth Erke, Tana Senterparti

Elisabeth Erke var varaordfører for Arbeiderpartiet i Tana da hun varslet om flere ting hun stusset over hvordan kommunen håndterte.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Hun var også kritisk til at kommunen lot den nå svindeltiltalte lederen få stadig mer ansvar, til tross for at han tidligere var dømt for økonomisk utroskap i en annen kommune.

Likevel ble han altså først leder for IT-avdelingen og deretter også bygg og anlegg. Hver av dem med store budsjettposter.

Politiet har kun etterforsket transaksjoner på IT-avdelingen.

2011

Få måneder etter at lederen godkjente de første fiktive fakturaene for IT-tjenester, fikk kommunen et varsel fra kommunens revisor.

Revisoren mente kommunen ikke hadde kontroll på økonomien og fakturaene som kom fra leverandører.

Det revisor varslet om var, kort fortalt, at risikoen for tapping av kommunekassa var stor.

Rådmann Jørn Aslaksen er utdannet siviløkonom og har bakgrunn som fylkesrevisor. Frem til 1998 var han også aktiv i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet.

Til tross for rådmannens bakgrunn og kompetanse ble den kritiske rapporten fra revisor lagt i en skuff.

NRK har vært i arkivet i Tana kommune for å lete etter sakspapirer knyttet til rapporten fra 2011.

Det eneste vi finner i arkivet er en innstilling fra kontrollutvalget til kommunestyret.

Men i det påfølgende kommunestyremøtet, bestemte politikerne å sende rapporten til formannskapet.

Daværende ordfører Frank Ingilæ (Ap) hadde ansvaret for å sette saksliste i formannskapet og kommunestyret.

I det første formannskapsmøtet etter kommunestyremøtet, var rapporten borte fra sakslista. Det ble aldri laget noe forslag.

Det ble aldri gjort noe vedtak i formannskapet eller kommunestyret.

Det finnes ingen dokumenter som sier at politikerne har behandlet de alvorlige funnene i rapporten.

Det finnes ingen handlingsplan fra rådmannen.

Annen dokumentasjon viser derimot at kommunen fortsatte praksisen med at en og samme person anviste og attesterte fakturaer.

NRK har gått gjennom klipp fra kommunestyremøter fra høsten og vinteren 2011 der det har blitt stilt spørsmål rundt styringen av økonomien.

Kåre Breivik (H) som var leder av kontrollutvalget på denne tiden, sa blant annet fra om at det var viktig at kommunestyret tok de alvorlige funnene i revisorrapporten på alvor.

– Jeg fikk stadig vekk høre: «Stoler du ikke på rådmannen?»

– Altså, stilte du faglige spørsmål, ble du bare latterliggjort, sier Breivik.

Kåre Breivik, lokalpolitiker i Tana.

Kåre Breivik, lokalpolitiker i Tana og tidligere leder av kontrollutvalget.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

2016

I april 2016 varslet daværende varaordfører Elisabeth Erke (da Ap, nå Sp) daværende ordfører Frank Ingilæ (Ap) om dårlig internkontroll i kommunen og mangelfull behandling av avviksmeldinger og varsler.

I brevet til ordføreren adresserte hun også det hun mente var en fryktkultur.

«Det kan se ut til at vi i Tana kommune har en manglende rutine på hvordan klager og bekymringsmeldinger håndteres, og da spesielt klager/avvik/meldinger som omhandler den øverste leder», skrev hun.

I brevet til ordføreren anbefalte hun at det legges stor vekt på god dialog.

«Målet er at konflikt gir læring og utvikling, ikke reprimander som skaper hevn og frykt kultur».

Ansatte skal ifølge Erke ha vært redde for å si fra om kritikkverdige forhold. Dette ble senere avdekket i en forvaltningsrapport (2021).

– Jeg har vært veldig kritisk til toppledelsen. Her har det vært alvorlig svikt ... så mange flotte ansatte. Men også redde ansatte, sier Erke til NRK.

– Hvorfor var folk redde for å si fra om kritikkverdige forhold?

– De var redde for å miste jobben. Flere hadde opplevd å få varselbrev, eller at arbeidsoppgavene ble endret.

En slik varslingskultur bidro ifølge Alf Steinar Børresen og Kåre Breivik til at de som tappet kommunen kunne holde på uten å bli avslørt.

Børresen sier til NRK at kontrollutvalget flere ganger har bedt om forvaltningsrevisjon. En forvaltningsrevisjon er en uavhengig og systematisk gjennomgang av for eksempel kommunens internkontroll.

– Vi har ikke blitt hørt en eneste gang. Vi ba om forvaltningsrevisjon også før 2011.

Tana kommune, Tana rådhus.

I Tana kommune var det vanlig praksis at en og samme person bestilte, godkjente og utbetalte penger uten noen som helst form for kollegakontroll.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

2016

I februar 2016 fikk Tana kommune et nytt varsel om at kontrollen på økonomien er for dårlig. Denne gangen fra Skatteetaten.

Skatteetaten skrev at kommunen brøt reglene.

I brevet fra Skatteetaten står det blant annet at skatteoppkreveren ikke har god nok kontroll med kontantkassa.

Kommunen har rett og slett ikke «gjort opp kassa» for hver dag det har vært kontante transaksjoner. I praksis betyr det at man ikke kontrollerer at kommunen sitter igjen med riktig mengde penger etter at det har vært gjort uttak.

Skatteetaten pekte også på at kommunen ikke behandler betalingssaker på en korrekt måte. Det «mangler dokumentasjon som skal ligge til grunn for vedtak», skriver de.

2019

I 2019 hadde svindelen på IT-avdelingen pågått i flere år.

Nå fikk rådmannen informasjon om at det har foregått tvilsomme utbetalinger også på en annen avdeling.

NRK har tidligere fortalt at en annen kommunal leder hadde godkjent fakturaer for annonsetjenester fra seks svenske annonsefirmaer for langt over budsjett. Det var fakturaer som Tana kommune mener var fiktive.

Til tross for at det ble brukt langt mer penger enn budsjettert til slike annonser, fortsatte praksisen.

2020

Høsten 2020 rykket politiet inn på rådhuset i Tana. Det skjedde etter at Skatteetaten avdekket ulovlige forhold knyttet til de fem IT-selskapene som nå hadde fakturert kommunen for til sammen over 20 millioner kroner.

IT-sjefen ble arrestert og siktet for økonomisk utroskap. Senere ble siktelsen utvidet til også å gjelde grov korrupsjon.

Samtidig fortsatte kommunen å utbetale store summer til de seks svenske annonsefirmaene.

Til tross for politiets opprulling fortsatte kommunen også å tillate at en og samme person anviste og attesterte regninger.

2021

En revisjonsrapport fra 2021 knyttet kommunens mangelfulle internkontroll direkte til lovbruddene i korrupsjonssaken.

Rapporten er nærmest identisk med rapporten fra 2011 som ble lagt i en skuff.

«Kommunen har ikke hatt et tilfredsstillende system for internkontroll, noe som i sin tur har medvirket til at den økonomiske utroskapen har latt seg gjennomføre».

De store beløpene som rant ut av kommunen til annonser, ble ikke tatt tak i før våren 2021.

Da fikk Tana kommune nemlig et varsel fra Den norske legeforening som sa at Tana kan ha vært utsatt for svindel fra svenske annonsefirmaer.

Kommunen anmeldte ett firma basert i Sverige for mulig forsøk på bedrageri i mai 2021.

Finnmark politidistrikt henla saken 14. juli.

Men etter NRKs avsløringer har Tana kommunes nye kommunedirektør Inger Eline Eriksen Fjellgren bestilt en uavhengig fakturakontroll knyttet til denne saken.

Undersøkelsene er ventet å være klare til høsten. Etter det NRK erfarer vil resultatet oversendes politiet som «nye opplysninger i saken».

Den tidligere lederen som godkjente disse fakturaene har tidligere avvist at han har gjort noe kritikkverdig.

Han valgte å si opp sin stilling og opprettet et enkeltmannsforetak innen bransjen annonse/rekruttering.

Ønsker ikke å uttale seg

I forbindelse med politiets opprulling av korrupsjonssaken som nå skal opp i tingretten, ble også rådmannen fjernet fra sin stilling på rådhuset i Tana.

Tidligere rådmann Jørn Aslaksen fikk etterlønn for to år, en avtale verdt 2 millioner kroner.

Han har siden opprettet et holdingselskap (august 2021). Et holdingselskap er et selskap som eier andre selskaper og som som regel ikke produserer noe selv. Aslaksens ferske holdingselskap har et datterselskap innen IT.

Aslaksen har fått tilsendt påstandene i denne saken på e-post.

Han svarer:

Jeg ønsker ikke å uttale meg eller bli sitert om saken.

– Håper rettssaken gir svar

Tidligere ordfører Frank Ingilæ gikk av som ordfører i 2019. Han er i dag leder ved utviklingsavdelingen i Tana kommune.

– Når det gjelder revisjonsrapporten fra 2011 så oppfatter jeg at den gikk mer generelt på forbedring av økonomiforvaltningen i kommunen, skriver Ingilæ i en e-post til NRK.

– Det er over 10 år siden at rapporten var til behandling, så jeg kan ikke huske nøyaktig hvordan den ble fulgt opp. Det kan for eksempel ha vært gjennom revidering av økonomireglementet.

Helga Pedersen og Frank Martin Ingilæ

Helga Pedersen tok over som ny ordfører i Tana kommune etter Frank Martin Ingilæ.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ingilæ skriver videre at økonomireglementet i kommunen ser ut til å ha vært revidert etter rapporten.

– Det kan ha vært gjennom muntlig orientering fra rådmannen/økonomisjefen til formannskapet som er kommunens økonomiutvalg.

Ingilæ peker også på at én av årsakene til at den store svindelsaken ikke ble oppdaget kan være at kommunen har hatt tre forskjellige revisjonsselskap i tidsrommet svindelen har foregått.

– Jeg kan ikke se at de to første revisjonsselskapene som Tana kommune har betalt tjenester, konkret har oppdaget at lederen anviste falske fakturer.

– Man kan spekulere om kommunen hadde hatt KomRev Nord som revisorselskap i 2011, så hadde kanskje svindelen blitt oppdaget eller muligheten blitt stengt?

Ingilæ peker på at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål i saken.

– Jeg håper at rettssaken kan gi svar på noen av dem.

Det er satt av fire dager til rettssaken i Østre Innlandet tingrett.

Hei!

Takk for at du leste denne saken! Har du tips i denne saken eller tips til andre saker vi bør se på? Send oss gjerne en e-post!