To saker om svindel anmeldt i Tana kommune – bare den ene har ført til siktelse

Akkurat nå jobber Statsadvokatene i Hedmark og Oppland med å bestemme om og hvem som skal tiltales i tidenes største svindel- og korrupsjonssak i en nordnorsk kommune.

En kommunal leder i Tana kommune er foreløpig siktet for grov korrupsjon og økonomisk utroskap. Han skal over minst ti år ha bidratt til å tappe kommunen for mer enn 20 millioner kroner.

Til sammen er seks personer siktet i saken. To personer har tilhold i Nord-Norge, og fire på Østlandet, blant annet en Hamar-mann politiet mener er sentral.

Politiet mener lederen i Tana har godkjent fiktive fakturaer og mottatt fordeler fra flere leverandører.

4 millioner av det som ble utbetalt til leverandørene skal ha havnet i hans egen lomme.

Dette har vært mulig blant annet fordi kommunen har manglet kontroll over økonomien og fakturabehandlingen. Dette viser en ny forvaltningsrevisjon utført av KomRev Nord etter den store svindelsaken.

Ifølge advokat Vidar Zahl Arntzen har den siktede Tana-mannen erkjent forholdet. Hamar-mannen har også vært åpen om sin rolle.

I forbindelse med politiets opprulling av saken ble både den siktede og rådmannen fjernet fra sine stillinger på rådhuset i Tana.

Men dette er ikke den eneste saken der kommunen har fått varsel om fiktive fakturaer.

Det finnes en annen sak i Tana, som så langt har fått langt mindre oppmerksomhet, også av politiet.

Brukte 14 ganger mer enn budsjettet

Ifølge Kommunal Rapport har Tana kommune over flere år betalt drøyt 405.000 kroner for annonser eller tjenester som kommunen ikke vet om den har bestilt. Pengene er ifølge fagbladet utbetalt til ti forskjellige svenske annonsefirmaer.

Lederen av kontrollutvalget ønsker nå full gransking av saken.

NRK har gått gjennom 32 fakturaer fra seks svenske annonsefirmaer for til sammen over 300.000 kroner.

De viser at det er én og samme kommunale leder som står som bestiller og som har godkjent alle fakturaene, med unntak av en.

Han var kollega med lederen som nå er siktet for grov korrupsjon og økonomisk utroskap.

Til sammen har denne lederen godkjent regninger for stillingsannonser fra de svenske firmaene for mer enn 280.000 kroner bare i 2020.

Det er 14 ganger kommunens årlige annonsebudsjett, som vanligvis er 20.000 kroner.

I tillegg brukte kommunen 20.000 kroner på stillingsannonser gjennom en kjent, norsk annonseportal dette året.

– Det er rett og slett det at behovet kanskje var større enn planlagt. Personellmangel og rekrutteringsvansker er jo noe som har blitt bare verre og verre, forklarer lederen til NRK.

Han mener bestemt at de økte kostnadene var klarert internt i kommunen.

En ekstern varsler mener på sin side at fakturaene fra de svenske annonsefirmaene sannsynligvis er fiktive.

Henleggelsen basert på lederens vurdering

Kommunen mottok varslet i mai i fjor. På bakgrunn av dette varselet valgte ledelsen å politianmelde saken. Kort tid etter henla politiet den.

Politiadvokat Are Aarhus i Finnmark politidistrikt bekrefter i en e-post til NRK at saken gjaldt mistanke om mulig svindel ved fiktive fakturaer.

Bakgrunnen for henleggelsen var ifølge Aarhus at Tana kommune i liten grad kunne redegjøre for sannsynligheten for at fakturaene gjaldt betaling for tjenester som ikke var levert.

– Min vurdering var da at det ville kreve uforholdsmessige etterforskningsressurser fra politiets side for å vurdere om det var begått straffbare forhold, og saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å etterforske den.

NRK har fått innsyn i henleggelsen.

Her går det også frem at politiet har basert henleggelsen på kommunens egen vurdering av påstandene om svindel.

Og kommunen har overlatt ansvaret for denne vurderingen til lederen som har godkjent de omstridte fakturaene.

Daværende rådmann Trond Are Anti er den som har skrevet under på anmeldelsen til politiet.

Han har fått muligheten til å imøtegå påstanden om at kommunen lot lederen som godkjente fakturaene på til sammen 300.000 kroner, selv vurdere om kommunen er utsatt for svindel eller ikke.

– Jeg har ikke lyst til å kommentere. Nå er det ny kommunedirektør, og det er denne som må svare.

Nåværende kommunedirektør Inger Eline Eriksen Fjellgren sier til NRK at det er kommunedirektørens ansvar å vurdere om kommunen er utsatt for straffbare handlinger og vurdere anmeldelse.

– Etter det jeg kjenner til så undersøkte kommunen saken internt og oversendte alt av dokumentasjon til politiet. Det er politiet som har ansvar for å etterforske om det foreligger lovbrudd, ikke kommunen.

Fristen for å anke gikk ut sommeren 2021. Dette var midt i en omstillingsperiode, hvor Eriksen Fjellgren ble ansatt som ny kommunedirektør, det som tidligere ble kalt rådmann.

– Vi stiller oss kritisk til at politiet henla saken, og ser i ettertid at henleggelsen burde vært påklaget. Så er det beklagelig at vi ikke anket henleggelsen. Det tar vi selvkritikk på.

Selv om saken er henlagt utelukker ikke politiet at de kan se på saken på nytt.

– På generelt grunnlag tilføyes det at etterforskning i en sak kan vurderes gjenopptatt dersom det framkommer nye opplysninger. Politiet er for øvrig ikke kjent med at det er forbindelser mellom denne saken og saken som etterforskes av Innlandet politidistrikt, sier politiadvokat i Finnmark, Are Aarhus.

Like transaksjoner

NRKs gjennomgang av fakturaene viser at svenske annonsefirmaer har fått utbetalt betydelige summer fra kommunen ved å sende identiske fakturaer flere ganger.

Det eneste som eksempelvis skiller fakturaene fra ett av firmaene, er opplysningen om hvilken måned utbetalingen gjelder.

Noen av fakturaene er ikke spesifisert. To firmaer har ikke oppgitt referanseperson.

Når NRK har forsøkt å ringe telefonnumrene som står oppført på fakturaene, er mobilen avslått eller ikke i bruk.

Flere av fakturaene har også samme logo, men forskjellige bedriftsnavn.

Den tidligere lederen opplyser at det var ingen ting han stusset ved når det gjaldt saken. Og han oppfattet firmaene som seriøse.

NRKs gjennomgang av fakturaene viser at de fleste firmaene stammer fra Stockholm-området, med ett unntak.

De fremstår som ulike firmaer, uavhengige av hverandre. Men minst to av firmaene selger stillingsannonser på nettportaler med like navn.

Flere av kontaktpersonene til firmaene er venner i sosiale medier.

Mange av annonseportalene for stillingsannonsene fremstår som tomme, uten reelt innhold.

Det vil si at selv om nettsidene tilsynelatende ser ekte ut, kommer man rett og slett ingen vei når man forsøker å navigere rundt på siden eller videre fra denne.

I tillegg har flere av portalene få eller ingen norske stillingsannonser.

Den kommunale lederen mener nettsidene kan ha blitt endret siden han bestilte og betalte.

– Disse sidene så nok noe annerledes ut tidligere, og det var ikke noe jeg stusset over i denne saken. Alt så helt legitimt ut slik opplysningene var på daværende tidspunkt.

Brukte over 100.000 kroner på én stilling

På spørsmål om hvorfor kommunen bestilte stillingsannonser fra svenske firmaer, ikke norske, svarer den tidligere lederen:

– I denne perioden førte dette ikke frem til ansettelse, og da må man prøve andre metoder.

Han sier Tana kommune har hatt personell fra både Finland, Sverige og Danmark, og at det derfor er naturlig å søke der, når tilgangen i Norge er lav.

I løpet av syv måneder har kommunen betalt 115.290 kroner for rekruttering og stillingsannonse for å få på plass én stilling.

Kommunen lyste ut en tilsvarende stilling på en norsk nettportal i mars 2020. De svenske firmaene har fakturert fra perioden 14. mai til desember 2020.

Stillingen ble besatt på høsten av en nordmann.

Ledelsen fikk varsel om at noe var galt

Allerede i 2019 fikk den kommunale lederen irettesettelse for å ha bestilt og godkjent regninger for annonser fra svenske firma, og for mer enn det som var planlagt.

Likevel fortsatte han i 2020 å bestille svenske annonser, men da for enda flere kommunale kroner.

NRK har spurt lederen hvorfor han fortsatte å bestille og godkjenne fakturaer fra disse firmaene.

– Her må jeg henvise til forvaltningsrevisjonen som nettopp er gjort, der flere ledere påpeker manglende rutiner, og manglende opplæring i forhold til dette, svarer han.

Senere dette året ble det på rådhuset stilt spørsmål ved nok en faktura som den kommunale lederen godkjente.

Først da kommunen mottok varsel fra en ekstern annonseleverandør våren 2021, tok kommuneledelsen grep og anmeldte saken.

Det eksterne varselet gikk ut på at en svenskeid nettside, med likelydende navn, urettmessig skal ha hentet stillingsannonser fra deres portal og publisert på sin side. Den eksterne leverandøren mener flere norske kommuner kan ha vært utsatt for bedrageri.

NRK har fått innsyn i anmeldelsen fra Tana kommune:

«Etter en intern sjekk, så tyder det på at Tana kommune er blitt utsatt for denne svindelen av et fiktivt firma basert i Sverige, og muligens også andre lignende firmaer i en periode fra og med 2019 til i begynnelsen av 2021.»

Rådmannen oppga i anmeldelsen at svindelens omfang kan ligge et sted mellom 210.000 og 370.000 kroner.

Den kommunale lederen sa opp sin stilling etter at anmeldelsen var levert. Til NRK sier han at han sa opp selv av private årsaker og at han fikk ny jobb.

Etter at han sluttet i kommunen, har han engasjert seg i rekrutterings- og annonsebransjen. Til NRK sier han at han synes det er et spennende fagområde.

– Det er noe jeg tross alt har jobbet mye med, og som jeg kan mye om.

Revisjon avdekket brudd på reglene

Ordfører Helga Pedersen og formannskapet ble orientert om varselet og anmeldelsen i et ekstraordinært formannskapsmøte i vår.

Pedersen ønsker ikke å kommentere NRKs påstand om at lederen som godkjente de omstridte regningene, fikk ansvaret med å vurdere om kommunen var utsatt for svindel eller ikke.

– Hvordan man konkret har gått gjennom fakturaene, kan jeg ikke svare på, fordi det har vært rådmannen sitt bord.

Pedersen viser til den nye forvaltningsrevisjonen, som avdekker store mangler ved kommunens økonomiske internkontroll.

– Henleggelsesbrevet fra politiet viser jo at vi ikke har hatt ting tilstrekkelig på stell, men jeg kan ikke kommentere i detalj hvordan fakturaene har blitt håndtert i den konkrete saken.

Rapporten fra revisor beskriver blant annet hvordan kommunen over lengre tid har tillat at en og samme person anviser og attesterer fakturaer, uten at øvrig ledelse har fanget det opp.

Dette er mot kommunens reglement, som sier at godkjenning av regninger skal skje gjennom to ledd: Attestasjon skal foretas av en annen enn den som anviser for å sikre kontroll på pengebruken.

Den kritikkverdige praksisen skal ifølge revisor har fortsatt i 2021, altså etter politiets opprulling av den første svindelsaken.

Mener saken burde vært etterforsket

Leder av kontrollutvalget i Tana kommune, Alf Steinar Børresen, har sett på fakturaene, og sier til NRK at han synes det er rart politiet har henlagt saken.

– Det er skremmende at man ikke har reagert på dette.

Han har også lest revisjonsrapporten som ble gjort etter den store svindelsaken.

– Det står i rapporten at ansatte har vært klar over at det har foregått ting. Dette med attestasjon. Men saken er jo bare det at man har ikke turt å si ifra på grunn av represalier. Det er jo svært alvorlig, sier han.