To månader inn i året var tala allereie blodraude: – Svært krevjande

– Ekstremt urovekkande, sa styreleiar Renate Larsen om tala som blei presenterte under Helse nords styremøte torsdag.

Økonomien til helseføretaket har lenge vore pressa, og dei neste åra må Helse Nord kutte budsjettet med éin milliard kroner.

Tala som blei lagt fram av fagdirektør Geir Tollåli torsdag, viser at Helse Nord var 45 millionar kroner i underskot i februar i år. I fjor enda dei med eit underskot på 407 millionar kroner.

Størst er underskotet på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Så langt i år har dei hatt utgifter knytt til fristbrot på godt og vel 26 millionar kroner.

– UNN har fått ein kraftig auke i fristbrot, og det meste er knytt til psykisk helse og rus. Situasjonen på UNN ser ikkje lystig ut, fortalde Tollåli.

Han seier det blir gjort mykje for å snu utviklinga, men at det er krevjande.

Helgelandssykehuset har gjort ein stor innsats i dette arbeidet, og har redusert utgiftene sine knytt til fristbrot til 1,7 millionar kroner.

Nordlandsykehuset har utgifter på 15 millionar kroner, mens Finnmarkssykehuset har utgifter på 1 million kroner.

Administrerande direktør Marit Lind er bekymra for utviklinga av den økonomiske situasjonen, med svake resultat og låg effekt av tiltaka som er sett i verk for å kutte utgifter.

– Vi hadde trudd at tiltaka dei (sjukehusa, journ.mrk.) har skissert og planlagt å skulle ta fatt på, ville gi betre resultat enn det vi ser inneverande år. Det er dessverre sånn at den økonomiske situasjonen er svært krevjande i alle helseføretaka, sa Lind.

Ventar på sjukehusbudsjett i april

I desember leverte tre av fire sjukehus budsjett som ikkje var i balanse. Dei har fått frist til april med å presentere nye budsjett der tiltaksplanane må vere meir konkrete og realistiske.

– Det opplever eg alle sjukehusføretak tar alvorleg. Den første milepælen vår blir i april, sa styreleiar Renate Larsen.

Mykje av Helse Nord sine utgifter går til leie av vikarar. På nokre område vil det ikkje la seg gjera å kutte vikarbyrå, mens på andre område kan man kutte i fast personell fordi man har for mange.

– Det er komplekse, store organisasjonar og det er ikkje gjort med nokre knips å få effektar. Men vi må ha særleg fokus på pengebruken på bemanning, seier Marit Lind.

Under styremøtet kom det også fram at det i dag er 88 pasientar i Helse Nord som ventar på behandlingstilbod i kommunen sin. På same tid i 2020 var talet 40.

– Det begynner å bli eit problem, det opptar ganske mange sengeplassar, sa fagdirektør Geir Tollåli da han presenterte tala.

I fjor var det totalt 27.000 liggedøgn på utskrivingsklare pasientar, samanlikna med 14.500 i 2020.