– Vi klarer ikke å få tak i den kompetansen vi trenger for å dekke vaktordninger, for eksempel innenfor radiologi, sier Marit Lind, direktør i Helse Nord, til NRK.
Mandag har Helse Nord hatt et møte med de ansatte på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om omstillingsprosessen de er inne i.
Innen 20. desember skal et arbeidsutvalg levere sine forslag til styret i Helse Nord.
– Er det en akutt rekrutteringskrise i Helse Nord nå?
– Ja, innenfor en del fagområder.
Helse Nord-direktør Marit Lind beskriver mangelen på radiologer ved UNN som akutt.
Foto: Helse Nord– Hva blir konsekvensen av det?
– Det er at vi ikke får gitt pasientene tilbudet de skal ha, innenfor den tiden de forventer.
Ba Helse Nord om hjelp
Søndag kveld ba ledelsen ved UNN om bistand fra Helse Nord for å skaffe røntgenleger.
Sykehuset har ikke selv klart å skaffe vikarer via bemanningsbyråene. Håpet er at Helse Nord, gjennom sine kontakter, kan bidra til å løse det akutte problemet.
Frem til da må enda flere av de ansatte på avdelingen jobbe overtid for å ta unna pasienter.
De aller fleste som kommer inn på sykehus for å få øyeblikkelig hjelp, må først innom røntgen. Kapasiteten ved avdelingen er derfor avgjørende for disse.
Direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Anita Schumacher, sier de har hatt utfordringer over tid.
– Men det situasjonsbilde vi har akkurat nå kan man kalle en akutt krise.
Ifølge Schumacher jobber de hele tiden for å rekruttere nye fagfolk, beholde fagfolkene de har og fordele oppgavene slik at spesialkompetansen er tilgjengelig på de tingene den må brukes på.
Administrerende direktør i UNN Anita Schumacher er bekymret for bemanningssituasjonen.
Foto: Dan Henrik Klausen / NRK– Men vi er der nå at vi trenger hjelp til å klare å motvirke den svekkelsen som vi nå frykter av regionsykehusfunksjonene her i nord, sier hun.
530 mill. på innleie
Forrige uke hadde Helse Nord styremøte. Der var økonomi et viktig tema.
Helse Nord har de siste årene brukt store summer på innleie av vikarer.
Bare i 2022 brukte alle sykehusene i Nord-Norge rundt 530 millioner kroner på å leie inn sårt tiltrengt personell. Det er en dobling siden 2019.
Så langt i 2023 har Helse Nord brukt om lag 350 millioner kroner på ekstern innleie.
– Klarer ikke skaffe oss folkene vi trenger
Årsaken til at Helse Nord bruker så mye penger på innleie, er mangel på fagfolk. Tall fra mai måned viser at hver femte hele stilling var bemannet ved overtid, eller dyr innleie.
Men det er ikke først og fremst pengene som bekymrer Helse Nord-direktøren.
– Det mest utfordrende er at selv ikke bemanningsbyråene klarer å skaffe oss folkene vi trenger. Dermed klarer vi ikke å opprettholde vaktordningene og gi pasientene det tilbudet de skal ha.
Lind utdyper:
– Det bekymrer meg mer enn pengene vi bruker når vi faktisk får tak i en vikar.
Direktøren peker på for spredt drift, og at for mange ressurser er bundet opp på for mange ulike steder, som den største utfordringen.
– Vi er nødt til å rigge oss på en annen måte.
Pasienter kan måtte reise lenger
UNN-direktør Schumacher sier hun har en klar forventning til at omstillingsprosessen i Helse Nord skal bidra til å styrke regionsykehuset.
– Det er mange som er redd for at endringer skal bli til det verre for pasientene. I debatten har nærhet blitt vektlagt i mye større grad enn kvalitet og kompetanse, sier Schumacher.
– Jeg tror at vi i tiden fremover må være tydelige på at dersom pasientene i nord skal få et likeverdig helsetilbud, så kan det hende at de må reise lengre.
UNN i Tromsø er regionsykehuset i Helse Nord.
Foto: UNN– Smurt for tynt utover
Karina Olsen, foretakstillitsvalgt for overlegene ved UNN i Tromsø, sier til NRK at de også har utfordringer med å fylle underordnede legestillinger, såkalte LIS-stillinger.
– Vi frykter at disse legene ser hvordan overlegene jobber, og at de rett og slett ikke vil inn i et slikt arbeidsløp.
Karina Olsen er foretakstillitsvalgt for overlegene ved UNN i Tromsø.
Foto: Marita Andersen / NRKOlsen frykter at det vil føre til at viktige funksjoner blir vanskeligere å besette, og at det vil ramme pasientene.
– Vi mener at vi har smurt fagfolkene for tynt utover, med de ulike strukturene og behandlingene vi har på alle lokalsykehusene våre, sier hun.
Olsen mener at Helse Nord er nødt til å samle fagfolkene i større miljøer, både for å klare å gi pasientene behandling og å rekruttere nye leger.
– Vi må gi legene bedre arbeidsforhold. Det vil også virke rekrutterende, tenker vi.
Opp til departementet
20. desember skal styret i Helse Nord behandle en plan med forslag til endringer i struktur.
Denne skal så ut på en åtte uker lang høring, før styret skal ta endelig stilling i slutten av april.
– Endringene som da vedtas, skal sendes til eierne våre i Helse- og omsorgsdepartementet. Så er det opp til dem å komme tilbake til oss med oppdrag om å gjennomføre disse endringene, sier Helse Nord-direktør Lind.