Trodde elva skulle raseres etter utbygginga – men fortsatt er Altaelva en av verdens beste

I forkant av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i 1981 fryktet mange at den populære lakseelva i Finnmark skulle bli fullstendig ødelagt.

Men førti år etterpå kappes fortsatt sportsfiskere fra hele verden om å komme til elva.

– Altaelva rangeres fortsatt som en av verdens beste lakseelever. Og det er jeg veldig glad for, sier daglig leder i Alta laksefiskeri interessentskap (ALI), Vegard Ludvigsen.

Men selv om de verste spådommene ikke slo til, er ikke Tor Næsje i Norsk institutt for naturforskning (Nina) i tvil. Han har forsket på elva siden kraftverket ble satt i drift i 1987.

– Elva er varig endret, fastslår han.

Rødlister laksen, åpner for utbygging

Altautbyggingen vakte enorm medieinteresse både nasjonalt og internasjonalt, og norske myndigheter stod under hardt press. De voldsomme demonstrasjonene i Stilla i Alta kulminerte i den største politiaksjonen i fredstid.

Dette medførte at utbyggingen ble vesentlig nedskalert og i konsesjonsvilkårene ble det innlemmet at vannføringen nedenfor demningen skulle ta hensyn til laksen.

Etter utbyggingen ble nær 400 vassdrag vernet. Dette fungerte som et plaster på såret for dem som led nederlag etter at Alta-kampen var tapt.

Nå er verneplanene satt i spill.

I januar stemte Frp og Sp, som de eneste partiene på Stortinget, for et forslag om å øke norsk kraftproduksjon ved å åpne vernede vassdrag for utbygging. Nå er også Arbeiderpartiet på glid.

Tor Næsje mener det er et paradoks at man åpner opp for å bygge ut i vernede vassdrag.

– Generelt sett er jeg bekymret for laksen i Norge, som er i sterk tilbakegang. Vi i Norge har et spesielt ansvar internasjonalt for laksen, og nå er den i tillegg blitt rødlistet. Så det er ikke gunstig for laksens fremtid at det bygges ut, påpeker Næsje.

– Juvelen har blitt skadet

– Sautso, selve juvelen i Altaelva, har blitt skadet. Den sliter enda og vil nok slite i lang, lang tid, sier Ludvigsen i ALI.

Men bildet er ikke helsvart.

– Samtidig fører den økte vannføringen på vinteren til at yngelen har bedre plass i den nedre delen av elva.

Ninas forskning viser at den øverste delen av elva, Sautso, har fått hardest medfart etter at man reiste en 90 meter høy demning på oversiden av fiskeplassen.

Her stod storlaksen tidligere nærmest i kø, og det ble betegnet som selve spiskammerset i elva.

– Før utbygginga ble 16 prosent av all storlaks tatt i Sautso. I dag tas 5–6 prosent av storlaksen der, sier Ludvigsen.

Laksen kommer først

Ole Christian Povenius i Statkraft gikk selv i demonstrasjonstog mot utbygginga da han var guttunge. I dag er han sjef for Alta kraftverk og i grunnen ganske stolt over hvordan de driver kraftverket.

Alta kraftverk gir 700 Gwh i året, nok til å forsyne rundt 25.000 husstander med strøm årlig.

Det kunne vært mer. Men i Alta kommer laksen foran energien, ifølge kraftverksjefen.

– Ja. Helt siden jeg ble ansatt har jeg fått høre at det er vannføringa i elva, og ikke hvor mange kilowatt vi tar ut som er det viktigste, sier han.

– Var det da nødvendig å bygge ut lakseelva, dersom man ikke tar ut så mye strøm som man kan?

– Per i dag har vi høyere GWh enn estimert, fordi vi er nøye med å tømme magasinet og ta vare på vannet før flomstart, sier han.

Kraftverket har to inntak, noe som skal være heldig, forteller han.

– Ved å kombinere de uttakene, så kjører vi vinterstid vann fra den øverste delen av elva. Dette fører til mer islegging, som er bedre for laksen, sier Povenius.

Ordfører ønsker utbygging

I Verdal går debatten om man skal åpne opp for å bygge ut Verdalselva, som er vernet. Senterparti-ordfører Pål Sverre Fikse mener tiden har løpt ifra de gamle verneplanene.

– Behovet for energi er blitt så stort i næringslivet, ikke minst med tanke på det grønne skiftet, at man er nødt å tenke nytt. Det er veldig interessant å høre erfaringene fra vassdrag som allerede er bygget ut, sier ordføreren.

Han tenker at med en regulering lik den man har i Alta, der hensynet til laksen er i høysetet, så vil det være mulig å få en vinn-vinn-situasjon.

– Vi har dialog med flere laksefiskere i Verdal. Håpet er at vi kan få en bedre lakseelv med en regulering, sier Fikse.

I valget mellom vindmøller og vannkraft er det siste klart å foretrekke, mener han.

– Så kan man begynne med de elvene der det er ønske og vilje til å gjøre det, og heller la de elvene ligge der motstanden er størst, sier ordføreren.

• HØR: Alta-aksjonen - Hele historien - NRK Radio