Har oppdaget miljøskader i Norges mest kjente fjellvann

Miljødirektoratet er bekymret etter nye målinger som viser unaturlig mye fosfor i Gjende i Jotunheimen.

Besseggen

IDYLL I FARE: Det grønne Gjendevatnet er et yndet fotoobjekt for turistene som går Besseggen. Gjende (t.v.) og Bessvatnet (t.h.). Gjende er 984 meter over havet og får mye avrenning fra isbreer.

Foto: Rainer Prang / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Daglig leder i Vågå fjellstyre, Knut Øyjordet, ser ut over Gjende. Han har nettopp blitt presentert for den siste rapporten fra Miljødirektoratet.

– Det har skjedd noe med Gjende, sier han.

En fersk rapport viser nemlig at det er en forverret tilstand for både Gjende, Mjøsa og Snåsavatnet. Mjøsa er Norges største innsjø og Snåsavatnet er den største i Trøndelag. Forskerne mener det er grunn til å følge utviklingen i alle disse tre innsjøene nøye framover.

Konklusjonen er at det er høye nivåer av fosfor er i Gjende, som ligger 984 meter over havet, ved foten av landets mest populære fjellrygg, Besseggen.

Gjende fosfor

BEKYMRET: Daglig leder i Vågå fjellstyre, Knut Øyjordet, er bekymret for utviklingen i Gjende. Han forteller at det har gått hardt utover fiskebestanden.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Seniorrådgiver Steinar Sandøy i Miljødirektoratet sier at resultatene etter denne siste målingen er overraskende.

Vi visste at slam fra isbreer inneholder fosfor, og at det ville bli økt avrenning derfra på grunn av klimaendringer. Men vi trodde ikke det skulle være så høye verdier i Gjende.

Klimaendringer er årsaken

– Hvilke konsekvenser kan dette få for fisk og annet liv i vannet?

– Det er vanskelig å vite, men det er en svak i økning i algeveksten akkurat nå. Dette er ikke bra for et fjellvann som Gjende, som i utgangspunktet er næringsfattig, og ligger høyt til fjells.

Steinar Sandøy

ADVARER: At det er mye fosfor i Gjende kan fort få konsekvenser, sier Steinar Sandøy i Miljødirektoratet.

Foto: Roald Lund Fleiner / Miljødirektoratet

Sandøy peker på at det var økt algevekst også i 2018 på grunn av den høye temperaturen hele sommeren. Det kan derfor være vanskelig å vite hvilken faktor som påvirker mest.

– Hva bør gjøres?

– På kort sikt er det lite vi kan få gjort, fordi dette skyldes klimaendringer. Og så stort omfang av bresmelting har vi jo ikke hatt i nyere tid, derfor er vi usikre på virkningene. Men overvåkingsprogrammet fortsetter.

  • Rundt 60.000 personer går turen over Besseggen hvert år. Der har man utsikt over den kjente innsjøen Gjende. Her kan du følge turen minutt for minutt:

Tynnere og tynnere fisk

Daglig leder i Vågå fjellstyre, Knut Øyjordet, forteller at det har vært en bekymringsfull utvikling av fiskebestanden de siste årene.

– Fisken har blitt tynnere og tynnere. Og det har skjedd ganske raskt. Den var fin og feit i 2018, men i 2019 ble den plutselig veldig slank. Nå har de mellomstore fiskene heldigvis blitt litt feitere igjen, men de aller største fiskene er nesten borte.

Øyjordet mener at dette skyldes mindre tilgang på dyreplankton.

– Fosfor i breslammet vil påvirke planktonsamfunnet. Vi har sett i magen til de tynne fiskene at det er lite dyreplankton.

Slank/syk fisk fra Gjende

TYNN FISK: Ifølge Øyjordet blir fisken i Gjende bare tynnere og tynnere. Stein Holen som har tatt bildet er en ivrig fisker, og har selv merket utviklingen.

Foto: Stein Holen

Fortsatt bekymring for Mjøsa

Forskerne mener også at det er en urovekkende trend for Mjøsa. Tidligere rapporter har vist en økning i avrenningen av fosfor hovedsakelig fra landbruket. I perioder er bading blitt frarådet.

Den siste målingen viser at dette fortsetter.

– I motsetning til Gjende, er det lettere å peke på hva som burde være virkemidlene i Mjøsa. Det er å sørge for mindre tilførsel av nitrogen og fosfor fra avløp og jordbruk, sier Sandøy.

  • Her har renovasjonsselskapet innredet med avfall. Det er miljøvennlig, men ikke spesielt lønnsomt. Les hvorfor her: