– Dette er som å be oss om å velge mellom pest og kolera

– Dette er noe av det mest oppsiktsvekkende jeg har sett i norsk energidebatt på lenge, sier Jan Borring.

Han har en lang yrkeskarriere bak seg i Klima- og miljøverndepartementet, der han blant annet har vært med på å utvikle frølageret på Svalbard.

Borring har også viet store deler av livet utenfor jobb for å kjempe for miljø og klima. Blant annet var han redaktør for Miljømagasinet under Alta-aksjonen.

Nå har miljøkrigeren fått med seg at debatten om vannkraft har blusset opp igjen. Det etter at Fremskrittspartiet og Senterpartiet, i jakten på mer energi, har åpnet opp for utbygging i vernede vassdrag.

– Det kan tyde på det er for mange politikere der ute som har en veldig kort historisk hukommelse, sier Borring.

Forslaget ble riktignok nedstemt av Stortinget i forrige uke, men Borring, og flere organisasjoner, mener det er all grunn til å holde garden høyt hevet.

Frp og Sp er nemlig ikke de eneste som er villig til å børste støv av gamle verneplaner for å løse fremtidens energibehov. En fersk undersøkelse viser at et flertall av politikerne i Trøndelag heller ønsker utbygging i vernede vassdrag, enn flere vindmøller.

– Vi kan ikke sette vindkraft opp mot vannkraft. Det blir som å be oss velge mellom pest og kolera, sier Borring.

– Særdeles uklokt

Etter at myndighetene bygde ut Alta-Kautokeinovassdraget på 80-tallet, etter norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon, ble nær 400 vassdrag i Norge vernet.

Noe som har fungert som et plaster på såret etter den opprivende striden fra den gang.

– Jeg tror det er særdeles uklokt å rokke ved det kompromisset, og det er også helt unødvendig. I et land der vi varmer opp utelufta på utendørsrestauranter i 15 minusgrader, så kan vi ikke snakke om at vi har kraftmangel i alle fall, påpeker Borring.

– Mer, ikke mindre kraft

Akkurat det siste har han helt rett i, skal vi tro Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Norge har ifølge NVE et solid overskudd av kraft. Og ironisk nok kan magasinene i fremtiden bli enda fullere takket være klimaendringer.

– På grunn av at man forventer våtere vær grunnet klimaendringer, så betyr det mer vann til å produsere kraft, sier seksjonssjef i NVE, Ann Myhrer Østenby.

Selv om vi i Norge i dag har et kraftoverskudd, legger NVE opp til at vi trenger mer kraft.

– Vi tror at vi trenger mer og mer kraft. Det henger sammen med at flere industrier har gitt signaler om at de vil elektrifisere, blant annet olje- og gassnæringen, sier Østenby.

Gamle planer

Sandra Borch, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem i energi- og miljøkomiteen, mener det må være lov å snu alle steiner når fremtidens energibehov skal løses.

– Verneplanene kom på 70-tallet og vi ønsker en gjennomgang av disse. Dette for å se om det ved hjelp av ny teknologi er mulig å utnytte noen av de eksisterende kraftverkene til å få mer strøm. Eksempelvis ta i bruk sideelver, sier Borch.

– Det er ikke snakk om at vi skal bygge i alle de vernede vassdragene.

Hun legger til at motivet for å se på verneplanene fra Senterpartiets side også henger sammen med muligheten for å unngå flom og skred, gjennom regulering av elver.

Tall fra miljødirektoratet viser at det kun er 11,5 prosent uberørt natur igjen i Norge. Dette har ført til at flere i energidebatten ønsker å stoppe nedbyggingen av natur og heller satse på vindmøller til havs.

– Når det gjelder vindmøller til havs, så er det og inngripen i natur og noe som vil være i konflikt med fiskerinæringen. Så man møter på utfordringer uansett, sier Sandra Borch.

– Vil ikke overkjøre kommunene

Hun mener det er viktig med en balansert tilnærming til det hele og understreker at i områder med stor verneverdi, vil det være utelukket fra Senterpartiets side å bygge ut.

– Vi vil ikke gjøre inngrep som går på tvers av lokale og kommunale ønsker. Det er i alle fall senterpartiets tilnærming til dette, sier Borch.

Selv om forslaget ikke fikk flertall i Stortinget, så vil debatten gå videre når energimeldinga skal behandles i 2021.

– Det vil være naturlig, sier Borch.

– Ingen kvikk fiks

Jan Borring mener det mangler helhetstenkning i politikken. Han viser til at mens man på den ene siden jobber for å nå klimamålene, så gjør man grep i andre enden som øker utslippene.

– Skal vi begynne å se på hva som egentlig skaper dette problemet, så må vi se på de store veiprosjektene. De er klimagassbomber og ødelegger store våtmarksområder og andre naturlige økosystemer, sier han.

Borring mener det er en illusjon å tro at vi skal ha motorveistandard overalt i fjellandet Norge.

– Det er ikke nødvendigvis noe stort brudd på menneskerettighetene at noen må ta en ferge. Det er heller ikke slik at hver nordmann trenger to hytter med oppvarmet oppkjørsel, sier han.

Borring mener vi pent er nødt å ta noen valg, om de er aldri så kjedelige.

– Det er ikke noen kvikk fiks. De som later som om vi kan få skyhøy økonomisk vekst og samtidig unngå klimaendringer og alvorlige naturinngrep, de lurer oss. Vi er nødt å ta noen valg, sier han.

• Les også: 40 år siden Alta-aksjonen satte fokus på samenes rettigheter: – Vi har fortsatt en lang vei å gå