Hopp til innhold
Senterpartiet på valgkampturne i Troms og Finnmark
Foto: Berit Roald / NTB

Statsbudsjett for Troms og Finnmark

Oppsummert

Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år legges frem 6. oktober 2022. Her kommer er det som er relevant for Troms og Finnmark.

  • Nordkalottfolket kritisk til Sametingets reaksjon på statsbudsjettet

    Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Vibeke Larsen er ikke overrasket over at Sametinget ikke fikk vekst i sitt budsjett.

    – Men jeg må si jeg er overrasket over er at sametingsrådet ikke virker å leve i den samme virkeligheten som vi andre. Å kalle en høyst nødvendig økonomisk kursendring fra regjeringshold, for løftebrudd overfor Sametinget, forteller meg at sametingsrådet neppe leser de samme nyhetene som meg selv.

  • Sametinget kaller budsjettet et løftebrudd

    Regjeringen foreslår en total økning på 2,35 % til Sametinget i 2023. Prisveksten i statsbudsjettet er anslått til 3,5 %, noe som betyr at Sametinget ikke får dekket lønns- og prisvekst.

    Dette betyr en underdekning på ca. 6 millioner kroner. I en pressemelding kaller Sametinget statsbudsjettet for et løftebrudd.

    – Å nekte Sametinget nesten full lønns- og prisvekst betyr å nekte nesten alle vanlige samer som jobber med samisk språk og kultur lønnsvekst i 2023. Dette er diskriminerende, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

  • Ingen midler til E45 Kløfta

    Det er ikke satt av midler til ombygging av veien på E45 gjennom Kløfta på strekningen mellom Alta og Kautokeino i regjeringens statsbudsjett. Prosjektet ligger inne i nasjonal transportplan for perioden 2022 til 2033 med en ramme på 1,1 milliarder kroner. Samferdselsdepartementet opplyser til NRK at det ikke er rom i statsbudsjettet for å starte opp nye store prosjekter i Statens vegvesens portefølje.

    Kløfta, E45 mellom Alta og Kautokeino
    Foto: Kai Erik Bull / NRK
  • - Vi er kjempefornøyd

    Ronny Wilhelmsen, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget er kjempefornøyd med budsjettforslaget regjeringen har lagt frem. - Her får vi en økning neste år på 22 millioner kroner til Sametinget, som jeg er kjempefornøyd med, sier Wilhelmsen. Hør intervjuet her:

    Ronny Wilhelmsen, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget er kjempefornøyd med budsjettforslaget regjeringen har lagt frem.
  • NHO Arktis: – Enorme konsekvenser

    Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis, reagerer på at regjeringen foreslår å gi bedriftene i privat næringsliv en ekstra skatteregning 47 milliarder kroner. Regiondirektøren mener det vil strupe videreutviklingen i regionen og føre til enorme konsekvenser for bedriftene.

    Sigrid Ina Simonsen er ny leder i NHO Arktisk. Hun mener nordnorske bedrifter er ekstra sårbare for økte strømpriser.
    Foto: Hanne Larsen / NRK
  • Ikke overrasket over museumskutt

    Uit-rektor Dag Rune Olsen er ikke overrasket over kravet fra regjeringen om at nytt museumsbygg i Tromsø må gjøres mye billigere. Opprinnelig skulle det nye museet koste 2,4 milliarder kroner, men nå må planene tilbake på tegnebrettet. Olsen viser til at også andre byggeprosjekter i samme sektor har fått samme krav.

  • Mer penger til Troll

    Norsk Polarinstitutt får mer penger til driften av forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett for 2023. Det økte tilskuddet på 8,8 millioner kroner henger sammen med økte drivstoffpriser, sier statssekretær i klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen.

  • Foreslår kutt i Svalbardbudsjettet

    Regjeringen foreslår kutt i Svalbardbudsjettet, skriver Svalbardposten. I statsbudsjettet er det foreslått å bevilge 376,4 millioner kroner i tilskudd til Svalbardbudsjettet. Det er 73 millioner kroner mindre enn budsjettet for 2022, skriver avisen. Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningen til Sysselmesterens driftsutgifter fra 75 millioner til 86 millioner kroner.

  • Krever insentivordninger for forsvarsansatte

    Bardu-ordfører Toralf Heimdal er fornøyd med satsingen på forsvaret i statsbudsjettet i 2023, og kaller det et reelt løft. Samtidig etterlyser han ordninger som gjør at forsvarspersonell bosetter seg på tjenestestedet, og ikke pendler. Det går nemlig utover forsvarsevnen, mener Heimdal.