– Det var vel den vanlige mannen i gaten sin tur. Det ser vi ikke så mye til

– Med dagens utgifter så føler jeg ikke regjeringen har møtt en gjennomsnittlig småbarnsfamilie på en god måte, sier Maria Roli.

Hun og Christofer Silius bor på Siggerud i Nordre Follo med barna Oliver (8) og Mollie (4).

De mener det er få av forslagene til neste års budsjett som vil gjøre en forskjell for dem.

– Det største er fremdeles strømstøtten, og den har vært der fra tidligere, sier Cristofer.

Skattelette for «vanlige inntekter»

I forslaget til statsbudsjett reduseres oljepengebruken fra 2022 til 2023 med 18,3 milliarder kroner. Målet er å unngå en overoppheting av økonomien som kan gi behov for raskere renteheving.

Samtidig har det blitt lovet et «rettferdig budsjett». Regjeringen foreslår blant annet å lette på skatten for de som tjener under 750.000 kroner i året.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyser at en familie med to inntekter på 550.000 vil betale om lag 7800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen overtok for ett år siden.

Det vil altså gi noen hundrelapper ekstra i måneden.

– Jeg tror ikke det er nok for mange. Man hadde sett for seg at det skulle bli litt bedre, sier Cristofer.

– Det var vel den vanlige mannen i gaten sin tur. Det ser vi ikke så mye til, mener Maria.

Dette påvirker lommeboken

Her presenteres endringsforslag som kan få noe å si for din økonomi i året som kommer.

Inntektsskatt. Regjeringen vil redusere inntektsskatten for de som tjener under 750.000 kroner i året. Det er beregnet at dette vil koste 4,5 milliarder kroner i året. For de som tjener over 750.000 kroner, er det varslet høyere skatt. Til sammen venter staten å hente 3 milliarder kroner mer i skatt fra denne gruppen.

NRK har skrevet om at sterk lønnsvekst kan føre til at mange flere vil måtte betale mer skatt.

Formuesskatt. Regjeringen foreslår å øke formuesskatten fra 0,95 prosent til 1 prosent. Formue under 1,7 millioner kroner vil ikke beskattes. Dette beløpet er uendret.

Fagforeningsfradrag. Fradraget økes fra 5500 kroner i år til 7700 kroner neste år, i tråd med det regjeringen lovet da de la fram statsbudsjettet i fjor.

Strømstøtte. Regjeringen foreslår å bruke 44,7 milliarder kroner på ordningen i perioden desember 2022 til november 2023. Det er allerede vedtatt at deler av Statnetts merinntekter skal brukes til å forhindre en økning av nettleien til strømkunder i Sør-Norge.

Strømsparing. Regjeringen har varslet seks punkt for å spare strøm. Blant annet skal Enova bruke 1,1 milliarder kroner på strømsparetiltak i norske hjem. Husbanken får 480 millioner kroner til å styrke satsingen på energitiltak.

Barnehage. Maksprisen per måned for barnehageplass går ned fra 3050 til 3000 kroner fra 1. januar. I tillegg blir tredje barn i barnehagen gratis fra 1. august. Regjeringen vil også gjøre barnehage gratis for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms. Dette gjelder fra 1. januar.

Barnetrygden. Den vil stå stille fra 2022 til 2023, og blir dermed mindre verdt neste år. Satsen for utvidet barnetrygd for enslige forsørgere blir foreslått økt fra 1054 kroner til 2016 kroner i måneden fra 1. mars 2023. De mister derimot særfradraget de i dag har i skattesystemet.

Tobakk og alkohol. Regjeringen foreslår å halvere kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Avgiftene på ulike tobakks- og alkoholprodukt blir økt med fra 2,5 til 2,9 prosent, mens snus har en større avgiftsøkning og får tre kroner høyere avgift per 100 gram fra neste år.

Helsetjenester. Egenandelstaket for helsetjenester økes fra 2921 til 3040 kroner neste år. Egenandelene hos lege, på sykehus og andre behandlere økes med 3 prosent, men de fleste først fra 1. juli neste år. I tillegg foreslår regjeringen å øke egenbetalingen fra 39 til 50 prosent for legemidler på blå resept.

Drivstoffavgift. CO₂-avgiften øker med 21 prosent utover forventet prisstigning, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn i 2023. Dette betyr en økning på 43 øre per liter for bensin og 48 øre per liter for diesel. Samtidig reduseres veibruksavgiften med 25 øre per liter for bensin og med 60 øre per liter for diesel. Samlet sett antas endringene å ikke ha noen virkning på pumpeprisene til veitrafikk.

Elbil. Momsfritaket ved kjøp av elbil som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett. Dette er blant flere foreslåtte endringer som gjelder elbil.

Ferjepriser. Fra august skal prisen på riks- og fylkesveiferger bli halvert sammenlignet med takstnivået i 2021. Det ønsker regjeringen i sin satsing på samferdsel.

– Vanskelig for folk flest også

Håvard Vedvik (41) bor i Skien med sin kone og tre barn. Han har tidligere fortalt om hvordan de, som en familie med vanlig inntekt, må bekymre seg for prisveksten.

Torsdag morgen, før statsbudsjettet ble publisert, sa han til NRK at han ønsker seg billigere barnehage og SFO, skattelette og tilretteleggelse.

– Jeg misunner ikke finansministeren i det hele tatt den jobben som står foran ham. Men det er vanskelig for folk flest også. Det er vanskelig for befolkningen.

Med statsbudsjettet kan Vedvik få 50 kroner billigere barnehage, men om han hadde flyttet til Troms eller Finnmark kunne han fått gratis barnehage.

– Jeg unner dem absolutt alt de kan få. Jeg syns det er et kjempegrep for å beholde folk i nord, men samtidig sliter vi her i sør. Vi har slitt med både strøm, rente, og forskjellige ting med en sum som har gjort hverdagen veldig tung. Til og med så tung at jeg ha måtte ta på meg en ekstrajobb.

– Det kan kanskje gjøre at jeg bikker over grensa på 750.000 som gjør at skatteletten ikke treffer.