Folk med funksjonsnedsettelse føler seg sveket av politikerne

– Jeg fikk slag for over 25 år siden. Det har vært tøft. Men etter som årene gikk og jeg tok i bruk aktivitetshjelpemidler, så er situasjonen blitt bedre. Men tenk på alle som ikke får den muligheten.

Det sier Arne Mjåland i Landsforeningen for slagrammede.

Bare 28 år gammel fikk han et kraftig hjerneslag. Legene mente han hverken kunne løpe eller sykle igjen.

Tirsdag – på spesialtilpasset sykkel – ankom han til Stortinget sammen med medlemmer fra sin forening samt Landsforeningen for ryggmargsskadde og Norges Handikapforbund for å aksjonere.

De krever at politikerne øker potten til aktivitetshjelpemidler.

Årets pengepott ble tømt i februar

– Vi er her for å markere det store sviket politikerne gjør overfor landets funksjonshemmede, sier Jørgen Foss, organisasjonssjef i Norges Handikapforbund.

Han får støtte fra Roger Amundsen, leder for Landsforeningen for slagrammede.

– Budsjettet som er lagt frem når det gjelder AKT-26 er helt feil! Allerede i februar var potten faktisk tom. Det er så mange som blir rammet.

At pengene for 2023 ble brukt opp lenge før året er omme, er ikke nytt. Slik har det vært i en årrekke.

– Dette er snakk om småpenger, men som gir så mye tilbake. Det er ikke glitter og glam, det handler om at funksjonshemmede får vært i aktivitet, slår Jørgen Foss fast.

– Hjelpemidlene bidrar til at vi kan leve et greit liv selv etter en diagnose, men bevilgningene har vært altfor små i mange år. Det betyr at mange blir ekskludert fra aktiviteter og arbeidsliv, fortsetter Roger Amundsen.

Kan bli ventende på hjelp i fire år

Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, forklarer at i Norge har vi en ordning for de over 26 år: «Via Nav får man hjelpemidler for blant annet å være i fysisk aktivitet».

– En ordning som er avgrenset med en pott penger. I år rakk nesten ingen å søke før det var tomt. Derfor markerer vi: Mer penger eller andre ordninger, sier Brandvik.

– Hva betyr det at potten går tom?

– Om du for eksempel søker om en tilpasset sykkel. Hvis du da ikke får den innvilget på den lille gruppen som rekker det i løpet av januar og februar, må du vente i ett år. I verste fall tre eller fire år, som noen har gjort. Da blir man sittende hjemme og kommer ikke i aktivitet.

– Urettferdig!

Økningen i årets rammebevilgning var på 5,5 prosent. Ifølge Brandvik er det på langt nær nok.

Tar man utgangspunkt i at konsumprisindeksen økte med 4,8 % fra august i fjor til august i år – og at den er beregnet til å øke med nesten det samme i 2024 – betyr det en realnedgang i rammebevilgningen.

Brandvik sier det tidligere ble beregnet at 200 millioner skal holde i ett år.

– Men siden 2014 har vi et etterslep, så det er ikke sikkert det rekker, svarer Brandvik.

Roger Amundsen mener dessuten at hjelpemidlene ikke deles ut fra hvor stort behovet er.

– Nei, det er snarere ut fra hvor raskt Nav-kontoret behandler søknaden. Mange må vente i ett til to år, og det ender ofte med avslag.

– Det gjør det enda mer komplisert og verre med tanke på uforutsigbarhet. Det her er urettferdig! legger Brandvik til.

Skal bare ta 17 dager å behandle

Avdelingsdirektør i Nav, Jan Erik Grundlitjern, sier saksbehandlingen starter opp etter nyttår.

Søknadene behandles da fortløpende ved hjelpemiddelsentralene inntil rammen er oppbrukt.

– Nav opplever svært stor pågang av søknader om aktivitetshjelpemidler 1. januar, og midlene blir raskt brukt opp.

– Hvor lang tid skal behandlingstiden normalt ta?

– Kravet til gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader på hjelpemidler er 17 dager, svarer Grundlitjern.

Kan ikke love mer bevilgninger på statsbudsjettet

Erlend Larsen (H), Freddy André Øvstegård og Grete Wold (begge fra SV), samt Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen (Sp) tok seg tid til å lytte til aksjonistene. Noen holdt også tale.

Én av dem var stortingsrepresentant Øvstegård. I sin tale understreket han at i budsjettforslagene de siste årene, har SV foreslått mer penger i potten.

– Burde ikke de funksjonshemmedes behov avgjøre hva de får i støtte, og ikke en budsjettramme?

– Jo. Vi har tatt til orde for det de fleste år den seneste tiden. Det her er en rettighet folk har, svarer stortingsrepresentant for SV, Freddy André Øvstegård.

Han er leder av arbeids- og sosialkomiteen, men sier han ikke kan love mer penger.

– Vi er i opposisjon og forhandler med regjeringen. Vi kan ikke love noe, men gjør vårt beste. Jeg håper at Ap og Sp lytter og blir med på en endring.

Per Olaf Lundteigen svarer slik:

– Sp og jeg lytter til forslag om både prinsippendringer (rettighetsstyrt kontra rammestyrt), bevilgningens størrelse, stimulans til gjenbruk av utstyr gjennom for eksempel panteordning samt organisering i Nav av hjelpemiddel, reparasjon og fordeling til brukere.

Syklet Norge på langs

Arne Mjåland har kjempet seg opp siden han fikk slag i 1998. Han har forventninger etter markeringen.

– Jeg håper ikke det blir det samme styret neste år, at potten går tom så tidlig.

Han sier mange i foreningen har kommet seg delvis tilbake i arbeid takket være syklene.

– Jeg håper flere får hjelp. Det er helse i hvert tråkk, selv for oss med funksjonsnedsettelse, sier han og legger til med et beskjedent, men stolt smil:

– Jeg har syklet Norge på langs.