Stadig større deler av bunnen i Arktis tråles etter fisk. Det kan skade sårbar natur

Samtidig som havisen smelter blir nye områder tilgjengelig for fiske i Arktis. Det er dårlig nytt for havbunnen, sier forskerne.

Fiskefartøy med trål

FLYTTER SEG INN I ARKTIS: – Når isen trekker seg vekk, forflytter trålene seg etter, sier seniorforsker Per Fauchald i NINA. For å bevare livet på bunnen, må havbunnen i Arktis beskyttes mot bunntrål, mener forskerne.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Landene som grenser mot Arktis må ta ansvar for å beskytte disse sårbare områdene mot fiske og spesielt bunntråling.

Det sier seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I løpet av de siste tretti årene har havisen i Arktis forandret seg drastisk. Den har minket både i utstrekning og i tykkelse.

Samtidig som havisen smelter, blir stadig større områder tilgjengelige for fiske.

I Arktis har det blitt betydelig mer fiskeaktivitet med bunntrål i områder der det tidligere ikke var mulig.

Forskerne frykter derfor at trålingen i Arktis kan komme til å renske deler av de arktiske områdene for liv.

Polar bear

I 2016 sa fiskerinæringen ja til å verne et deler av havbunnen i Arktis mot bunntråling. Området er dobbelt så stort som Frankrike.

Foto: Ole Jørgen Liodden / Ole Jørgen Liodden

Sårbare områder

– Når isen trekker seg vekk, forflytter trålene seg etter. Dette har skjedd over hele Arktisk.

Fauchald har forsket på hvordan et varmere Arktis har påvirket fiskeriene. Det har han gjort sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø.

Selv om det kommersielle fisket i Arktis er godt regulert, er ikke bruken av trål bra for økosystemet, forklarer han.

– Bifangst er et problem. I tillegg skrapes havbunnen slik at det skaper problemer for artene som lever der.

Per Fauchald seniorforsker NINA

Seniorforsker Per Fauchald i Norsk institutt for naturforskning.

Foto: NINA

I Arktis er det områder som ikke har vært utsatt for slik aktivitet før. Der er økosystemet veldig sårbart og utsatt, sier han.

– Hvis vi skal ha noe håp om å bevare de artsrike samfunnene på bunnen av havet, så er det avgjørende at de sårbare områdene beskyttes mot bunntrål.

Bunntråling har i lang tid vært omstridt.

Bunntråling i Arktis

I Norge brukes bunntrål i fisket etter torsk, hyse, sei og reker.

Foto: Yvonne R. Bonète / Havforskningsinstituttet

Store karbonutslipp

I juni kunngjorde EU-parlamentet at man vil vurdere et forbud mot dette fisket. Likevel er det nettopp bunntrål som oftest brukes i Arktis.

I tillegg til at livet på havbunnen kan skades når en trålpose dras langs bunnen, frigjøres også store mengder CO₂.

Ifølge en studie publisert i Nature, er utslippene fra bunntråling rundt om i verden tilsvarer utslippene fra den globale luftfarten.

Fauchald forteller likevel at det er mye fokus på å gjøre fiskeriene mer bærekraftig. Ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt.

Ny forskrift

Havfiskeflåten i Norge og Russland har sammen med den europeiske sjømatindustrien inngått en avtale for å verne det marine miljøet i Arktis.

Avtalen innebærer at det ikke skal drives med trålfiske i nye områder rundt Svalbard og nordover i Arktis, før det er gjennomført en grundig miljøkartlegging av området.

Havfiskeflåtens interesseorganisasjon Fiskebåt mener bunntråling er godt regulert.

– En del områder er definert som verneområder hvor det ikke er lov å fiske. Dessuten er det ikke lov å fiske i nye områder som ikke er kartlagt, sier informasjonsleder i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle.

Organisasjonen har i samarbeid med Fiskeridirektoratet fått på plass en ny forskrift. Den hindrer fiskere i å gå inn i nye sårbare områder.

– Dessuten er ikke nødvendigvis de nye områdene, de som kommer frem når isen smelter, de samme områdene man vil fiske i, sier Dahle.