Sander (19) vil gjerne bli fisker – det er det ikke sikkert han får lov til

Sander er 19 år. Han ønsker å bli rekefisker med egen båt som faren Anders, men Oslofjorden er syk, og nå kan det tenkes at framtidsdrømmen blir forbudt.

Klokka er 03:15. Anders Paulsen kommer tøffende inn til fiskemottaket i Stavern.

Han og sønnen Sander dro ut fra Ula en halv time tidligere. Ved 04:00 tiden har vi passert Rakke og setter kursen sørover i retning Jomfruland.

Reketråleren på 35 fot ruller godt i sjøen og før soloppgang har NRKs utsendte allerede hengt over rekka fire ganger.

Rekefisker Anders Paulsen

Anders Paulsen og sønnen Sander drar ut på rekefiske ved 03:00 tiden.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / Nrk

Sover under dekk

Under dekk derimot ligger Sander og sover tungt. Han bryr seg lite om at tråleren ruller i sjøen. Sander har vært med på rekefiske siden i fjor sommer.

Han har en drøm om å selv bli fisker med egen båt. Men fremtiden som rekefisker i Oslofjorden er høyst usikker.

I rapporten «Krafttak for kysttorsken» forslår forskerne å stenge betydelige deler av Oslofjorden mot bunntråling.

9. april publiserte regjeringen en stortingsmelding for mer vern av maritime områder. I stortingsmeldingen står det at regjeringen ønsker å jobbe for ett eller flere verneområder i Skagerak og Oslofjorden.

Og Natur og Ungdom vil ha forbud mot bunntråling etter reker.

Reketråleren Ulsvaag i blåtimen

Reketråleren Ulvaag i blåtimen, under dekk sover Sander tungt selv om tråleren ruller kraftig.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

Kysttorsken er borte

Sander blir vekt klokka 05:00, han hjelper faren med første trålkastet for dagen. Med vante bevegelser og stødige hender styres de 200 meter lange vaierne.

Selve trålposen er 40 meter lang og åpnes til en bredde på 16–17 meter når den er på bunnen. Vanligvis tråler de på dyp mellom 80 og 250 meter og trålen dras av gårde med en hastighet på mellom 0,8 – 1 knop.

– Jeg synes jo det er ganske brutalt at vi skal få skylda for at torsken i Oslofjorden er borte, sier Anders Paulsen.

Han har fisket reker i seks år og forklarer at de bruker sorteringsrist på trålen. Den skal sørge for at det meste av fisken slippes uskadd ut på bunnen. Paulsen mener det er mange andre faktorer som gjør at torsken har flyktet og at Oslofjorden sakte dør.

Rakkebåene mot Jomfruland.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK
Seks dager i uka går Sander og faren Anders ut fra Stavern klokka 03:00 om natta for å tråle etter reker.

Sanders drøm

Selv om de jobber lange dager, 12 timer eller mer, så trives Sander. Han håper på å få kjøpt en egen båt om noen år.

– Det hadde jo vært drømmen da, å få en egen båt som den her. For den kan man dra ut med alene uten hjelp, forklarer Sander.

– Du blir ikke sliten og lei, da? Dere jobber jo lange dager?

– Jo da, det er lange dager og kan være slitsomt iblant. Særlig om vinteren når det er kaldt og dårlig vær. Men det er fint og, da. Du bestemmer liksom over din egen tid.

– Jeg vil heller ha en slik jobb som det her med slit og lange dager, enn å ha en vanlig jobb med masse andre folk rundt og sånn.

Fredning og forbud i 10 år

– Oslofjorden er jo selve verstingeksempelet på hvor ille det kan bli når vi har så mange belastninger på økosystemene i havet, sier Therese Hugstmyr Woie.

Hun er leder for Natur og ungdom og mener politikerne må bruke de verktøyene de har.

Leder for Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, her ved Sognsvann i Oslo.

Therese Hugstmyr Woie, leder for Natur og Ungdom. Hun mener reketråling bør forbys for en periode.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

– Bunntråling er skadelig for faunaen i havet. Politikerne har verktøyene for å gjøre noe med det. Jeg mener at flere og større områder i Oslofjorden må fredes og at det må komme forbud mot bunntråling.

– Nå vet vi også at det tar minst 10 år før faunaen i havet bygger seg opp igjen etter omfattende tråling. Et forbud mot bunntråling i deler av Oslofjorden på minimum 10 år må til, så får en heller evaluere hvordan bunnforholdene etter den perioden og eventuelt åpne opp igjen for tråling, sier Woie.

– Hva tenker du om at flere hundre arbeidsplasser kan ryke og at kystkultur går tapt?

– Det er jo her politikerne må ta tøffe valg. Når er ser på forskningsrapporten havforskerne la frem for hvordan det står til med kysttorsken, så er det et svært dystert bilde. Men samtidig blir forskerne møtt med massiv kritikk fra kommersielle interesser. Det er her at politikerne må ta noen tøffe valg og bestille en rapport fra forskerne som viser hvilke områder bør fredes, hvor stor effekt vil det ha og hvor lenge må fredningen av disse områdene vare.

– Hvis vi fortsetter slik det er nå i fem år til, blir situasjonen enda verre og da kan det tenkes at det må gjøres enda tøffere valg.

NRK har forsøkt å få et intervju med Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V) om dette. Han ønsker ikke å stille men dytter det over på Fiskeri- og sjømatministeren.

– Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er litt feigt når det er han som nettopp har lagt frem en redningsplan for Oslofjorden. I den planen så tør han jo ikke å si noe mer enn at «det skal vurderes nye reguleringer på fiske».

– Det er jo akkurat hva denne redningsplanen skulle ha kommet med, altså reguleringer. At det skal vurderes har en jo sagt i mange tiår nå. Jeg skulle absolutt sett at Klima- og miljødepartementet hadde turt å komme med mer hint om hva som konkret må gjøres. Jeg tror grunnen til at han ikke stiller til intervju er at han ser at her er det enorm tøffe prioriteringer som må tas som kommer til å få store konsekvenser, sier Woie.

Sander kan bare kjøpe seg båt

– Sander kan bare kjøpe seg reketråler, for vi finner ingen grunn til å innføre et generelt forbud mot tråling, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Han mener årsakene til fiskedøden og elendig torskebestand i Oslofjorden er sammensatt. Hovedårsaken er fritidsfisket og utslipp av forskjellige slag. Yrkesfisket og reketråling står bare for en liten del av fiskedødeligheten, mener han.

Det står i kontrast til hva havforsker Even Moland fra Havforskningsinstituttet uttaler til Forskning.no.

«Det er liten tvil om at hundre år med kystnær bunntråling i Oslofjorden har fått store, negative konsekvenser for flere arter og for hele økosystemet i fjorden.

Torsk og annen bunnfisk over en viss størrelse samles opp i en «oppsamlingspose». Flåten har i mange år tatt så mye fisk at rekefisket i praksis også er å betrakte som et torskefiske»

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

– Vi er ikke enige i at rekefisket er med på å ødelegge økosystemet i fjorden eller at kysttorsken fiskes av reketrålerne. Vi har vurdert det slik at reketrålingen som foregår kan fortsette fordi det skjer på en skånsom måte, sier fiskeriministeren. I hvert fall slik det er nå, legger han til.

– Men kan det være aktuelt å utvide verneområdene?

– Det er ett av de tiltakene som vi vurderer. Vi begynte jo med det i 2019 hvor enkelte områder i Oslofjorden ble vernet for fiske. Vi skal til neste år ta en ny vurdering, basert på den kunnskapen vi nå får, om hva som bør gjøres.

NRK får opplyst av andre kilder at det er særlig effekten av forbudet mot bruk av bunngarn, som ble innført i 2019, en ønsker å se nærmere på i 2022.

Resultatene herfra kan få konsekvenser for reketrålingen.

Forskerne

Etter at Havforskningsinstituttet slapp rapporten «Krafttak for kysttorsken» i vinter, ble det rabalder og protester fra Fiskerlaget Sør.

Konflikten mellom fiskerne og forskerne tilspisset seg og forskerne fra Havforskningsinstituttet som skrev rapporten ønsker ikke å uttale seg til NRK.

Dermed ble det forskningsdirektør Geir Huse vi måtte snakke med til slutt. Han sier at et forbud mot reketråling i Oslofjorden selvsagt kan ha en positiv effekt på kysttorsken. Det er usikkert hvor stor effekt, men noe effekt vil det ha.

Videre sier Huse at bunntråling forstyrrer organismer på bunnen. Forbud mot bunntråling er et effektivt tiltak for å verne havbunnen, særlig når det gjelder sårbar havbunn med for eksempel sjøfjær og koraller.

Forskningsdirektøren bekrefter til NRK at bunngarnforbudet, og forbudet mot torskefiske i Oslofjorden, skal evalueres i 2022. Erfaringene fra dette vil tas med når det gjelder restriksjoner med bunntråling.

Mer karbon bindes under vann enn over

– Det er jo underlig at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ikke stiller til intervju når det er han som har det overordnede ansvaret for handlingsplanen for Oslofjorden og for stortingsmeldingen om marint vern. Fiskeri- og sjømatministeren har på sin side ansvaret for fiskerinæringen, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

Han minner om at havet er verdens største karbonlager.

– Vi vet at nyere forskning peker på at bunntråling forstyrrer havbunnen og generelt frigjør store mengder karbon som ligger lagret. Dette bidrar til et surere hav og kan gi økte konsekvenser av klimaendringer for livet på planeten, sier Myhre.

Han mener at Oslofjorden trenger en fullgod restaureringsplan.

WWF syns det er skuffende at det ikke har blitt innført strengere tiltak i trålfisket for å ta bedre vare på naturen i Oslofjorden og Skagerrak, og forventer at dette nå kommer på plass.

– Når Stortinget nå i disse dager skal vedta en ny marin verneplan, er det viktig at de havområdene som skal få bedre beskyttelse, vernes under naturmangfoldloven og ikke bare sektorlover som for eksempel havressursloven. For at vernet skal fungere må det nemlig gjelde på tvers av alle sektorer, avslutter seniorrådgiveren i WWF.

Hva nå?

Rakkebåene mot Jomfruland

Rett før soloppgang ved Rakkebåene med utsikt mot Jomfruland

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

Klokka er 15:00. Sander og faren Anders har kommet til kai. Ved fiskemottaket i Stavern leverer de 165 kilo reker og 30 kilo kreps. Ingen storfangst etter 12 timer på jobb.

Men slik er livet for en rekefisker. Noen dager kan de lande 450 kilo, andre dager bare en tredel.

– Hva sier vennene dine om at du ønsker å bli fisker på heltid?

– Nå tror jeg de synes det er litt kult. I starten var det nok noen som syntes det var litt rart, men når de hører at det blir penger av det, og jeg trives, så tror jeg de synes det er OK. Men det er nok ikke så mange andre av vennene mine som kunne tenke seg å bli fisker.

– Hva tenker du om at forskerne ønsker mer vern og at Natur og ungdom ønsker å forby bunntråling i Oslofjorden?

– Nei, da ryker drømmen om egen reketråler. Da må jeg vel se meg om etter noe annet å jobbe med. For det er jo ikke annen type fiske vi kan leve av her, sier Sander.

Faren hans, Anders, mener at dersom det blir ytterligere restriksjoner eller forbud mot reketråling i Oslofjorden, så ryker det flere hundre arbeidsplasser. Både arbeidsplasser på havet og i fiskemottakene på land. Dessuten mister denne delen av landet kystkulturen, mener han.

Den beslutningen ligger hos politikerne. Hvem tør å ta det tøffe valget – arbeidsplasser eller vern? Eller blir det kanskje noe midt imellom?