Skrekkbilder fra fjellet: Frykter masseulykke

– Når det er så mange folk i norske fjell som nå, kan vi få en veldig stor ulykke den dagen noen har uflaks.

Det sier skredforsker Audun Hetland ved kompetansesenteret for snøskred CARE, ved UiT Norges arktiske universitet.

Han tegner et skremmende bilde:

– Se for deg at du har 100 stykker på tur i samme fjellside når et stort skred går. Da har du en masseulykke som vi som samfunn ikke har beredskap for.

Skredforskeren frykter en stor ulykke med 20, 30 eller 40 omkomne.

• Redningsfolk sliter med å lokalisere utenlandske turister som rammes av skred.

Skrekkbilder fra fjellet

Hetland viser bilder fra Lyngen, tatt vinteren 2022-23, som han mener illustrerer realiteten i frykten hans.

– Du kan bli ganske mørkeredd når du ser noen av disse bildene, sier han.

Bildet er fra Rørnestinden i Lyngen, hvor det tidligere i vinter var en dødsulykke, og viser et stort antall turgåere i samme fjellside.

I fjor løsnet hele denne fjellsiden i et ras.

– Mange følger bare skisporet. Om den som la det første sporet gjorde det i et farlig område så vil likevel veldig mange følge etter i samme spor.

Åtte personer i «løse lufta»

Et annet bilde fra Rørnestinden viser en gruppe på åtte skikjørere som står oppå samme snøskavl.

– De står i friluft. Knekker skavlen, ramler alle sammen ned, sier Hetland.

Bak dem ser man flere grupper skikjørere i samme spor.

• På Reinøya er folk bekymret for nye snøskred etter dødsskredet i fjor.

I nyere tid er det kun en snøskredulykke som har tatt mer enn syv liv: Vassdal-ulykken i 1986, hvor en tropp med 31 ingeniørsoldater ble tatt under en Nato-øvelse i Vassdal i Bjerkvik i Nordland.

16 soldater omkom.

Mer turisme og farligere fjell

Hetland viser til en formidabel trafikkøkning på norske fjell de siste årene. Det er en utvikling man forventer at vil fortsette.

– Det er veldig vanskelig å fastslå hvor stor økningen er, siden det ikke finnes noe register og mange er uorganiserte. Men bildet er helt klart at det er en stor økning, sier han.

En undersøkelse fra reiselivsklyngen Arctic 365 fra 2019 estimerer at det allerede da var omtrent 30.000 overnattingsdøgn årlig knyttet til topptur i Lyngen, Kåfjord og Skjervøy alene.

Samtidig vil klimaendringene fører til at vinter er mangelvare mange steder i verden – men ikke i Nord-Norge.

– Klimaendringene betyr også at vi kommer til å se både flere og større snøskred i fremtiden – også på plasser vi ikke har hatt snøskred før, sier Hetland.

Hver vinter er det i snitt 60 redningsaksjoner knyttet til snøskred her til lands, og over halvparten av dødsulykkene skjer i Troms fylke.

– Unødvendig risiko

Lyngen-guide Fredrik Aspö deler forskerens frykt.

– Dette er jo vårt verste mareritt. Det finnes alltid en risiko for at det går ordentlig galt, sier han.

Aspö har vært turguide i Lyngen siden 2012, i tillegg til at han er engasjert i fjellredningen til Røde Kors.

– Ser du noen ganger at folk tar sjanser?

– Jeg ser en god del spor som går slik at jeg tenker at turgåerne har hatt veldig god tro på stabil snø.

Han legger til:

– Det finnes folk som tar unødvendig risiko, men de fleste gjør gode vurderinger.

Aspö forteller om stor pågang fra turister i Lyngen. Selv er han fullbooket denne sesongen, og det samme er mange av kollegene hans.

I år har skisesongene i Alpene vært dårlig, og det har ført til en bedre skisesong i mars enn tidligere.

– Jeg kan i alle fall komme på tre-fire fjell som for øyeblikket er veldig populære, og som teknisk sett ikke er særlig krevende. Men de har skredterreng som truer en vesentlig del av ruta, så hvis det skjer en ulykke der kan det i verste fall være 10–15 personer som blir tatt.

Hans råd til turfolk er:

– Les deg opp på ruter og turbeskrivelser – og hold nøye øye med skredvarslene.

– Unngå skredterreng

Vaktleder i snøskredvarslingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Håvard Toft forteller at snøskred går hele året, men at det er flest som er ute i fjellet på tur i mars og april.

Dermed er det i disse månedene det er flest som kan påvirkes hvis det går en skred.

• Veronica Pedersen, datteren på 1,5 år og samboeren ble tatt av snøskred på veien inn mot Hammerfest. Syv år senere er veien like skred- og rasutsatt.

Også NVE oppfordrer på det sterkeste til å sette deg godt inn i varselet på varsom.no før du legger ut på tur.

– For de som har litt mer inngående kunnskap har vi en tjeneste som heter Regobs. Der ligger det observasjoner fra snøen rundt omkring, og man kan sette seg enda mer detaljert inn i hvordan snødekket er, sier Toft.

For mindre erfarne turgåere anbefaler han å unngå alt skredterreng.

– I varsom-appen finnes det gode kart som viser hvor slike terreng er, så man enkelt kan unngå det.

En gjennomgang NRK har gjort viser at hvert år dør det mellom to og fire personer i fjellene i Nord-Troms: