Datatilsynet skeptisk til sendeutstyr på mannskap: – Må utredes nøye

– Er det slik at alle som er på sjøen og som har dette AIS-systemet skal kunne se hvem som har akkurat den vesten, eller holder det at man ser at det er en vest som ligger og flyter ved det skjæret?

Det spør direktør for teknologi, analyse og sikkerhet i Datatilsynet, Veronica Jarnskjold Buer.

Flere organisasjoner ønsker et påbud om AIS-sendere for de som jobber til sjøs. For havner du i havet, teller hvert sekund.

AIS i vesten kan sende ut GPS-signaler slik at fartøy i nærheten kan se og spore deg.

Skulle de likevel komme for sent, kan AIS bidra til å gi pårørende en grav å gå til.

Men før et påbud om dette identifikasjonssystemet kan innføres, må en rekke spørsmål besvares, mener avdelingsdirektør Jarnskjold Buer.

– I utgangspunktet ønsker man jo her å redde liv. Det er et tungtveiende argument for å ta det i bruk. Samtidig bør man se på og undersøke om det er andre måter man skal redde liv? Må en slik vest spores tilbake til Thea eller Alf, eller den som har denne vesten, eller kan det være anonyme vester?

Forsvant på havet

Diskusjonen om AIS-påbud kommer i kjølvannet av ulykken i Barentshavet 30. januar i år.

Mens han jobba med å sette ut teiner, falt Roman Solojovs fra Latvia over bord fra båten Hunter, som drev snøkrabbefiske i mørket.

Et omfattende søk ble satt i gang, og på ulike apper som viser båt- og skipstrafikk, kunne man følge med på hvordan flere båter beveget seg rundt i leteområdet.

Fiskeren ble aldri funnet. Da han forsvant fra dekk, hadde han ifølge rederiets rapport til Sjøfartsdirektoratet, på seg en vest med flyteelement i.

Kanskje ble han med fiskeredskapene til bunns. Da ville trolig ikke AIS ha spilt noen rolle fra eller til.

Likevel tar mange organisasjoner nå til orde for å innføre et påbud om slike sendere i redningsvester.

Men hvem vil kunne følge med på en flytende redningsvest?

Må ha lovhjemmel

Avdelingsdirektør Veronica Jarnskjold Buer i Datatilsynet mener et eventuelt påbud om AIS må gjennom en nøye utredning. Det samme gjelder for rederier som allerede nå vil ta i bruk teknologien. For hvis du kobler deg på AIS, hvem eier opplysningene som sendes ut?

– Er det en sentral, er det myndighetene eller er det et rederi? Den som samler inn opplysningene må påse at han har lovhjemmel for å samle inn. Her virker det som at de ønsker å dele dataene. Så dette er en vurdering den enkelte er pålagt å gjøre, etter personopplysningsloven, sier hun.

Personer som arbeider på utsatt dekk skal være utstyrt med arbeidsflytevest eller flyteplagg. Reglene er ifølge Sjøfartsdirektoratet like for alle fartøystørrelser.

Båter over 24 meter er dessuten omfattet av Lov om skipssikkerhet, som krever at «arbeidet om bord tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte».

Vest med nummer, ikke navn

Rederiet Lerøy Havfisk AS har, etter initiativ fra mannskapet, innført AIS-vester på alle sine trålere. I tillegg har de innført krav om at vestene skal ha to typer flyteelementer.

Til sammen anslår operasjonssjef Odd Johan Fladmark at selskapet har investert én million kroner i nytt sikkerhetsutstyr til de ansatte. Han mener personvernet ivaretas.

– Selv om verneutstyret i utgangspunktet er personlig, vil det kunne brukes av flere. I en hendelse vil AIS-senderen i vesten ha kun et nummer, ikke navnet på noen av de ansatte, forklarer han.

Men hvem som kan se AIS-signalet fra en eventuell redningsvest i havet, er han usikker på.

Ifølge leverandøren aktiveres systemet automatisk ved oppblåsing, og sender det første varselet innen 15 sekunder. Signalene kan fanges opp av alle AIS-mottakere og AIS-aktiverte plottere i nærheten.

Den integrerte GPS-en sørger for at nøyaktig posisjon sendes ut, og AIS-en skal virke ned til ti meters dyp.

Lill Tømmerdal er kundeansvarlig i selskapet Regatta, som har levert AIS-systemet til Lerøy Havfisk AS.

– Hver AIS-sender må pares opp mot skipets system. Det legges ikke inn personopplysninger, men kapteinen og broa har oversikt over hvem vestene tilhører, sier hun.

Fra produsenten har hun fått opplyst at AIS-signalene i en vest har en rekkevidde på åtte kilometer, og at det derfor kun skal være båter i området som kan følge bevegelsene til vesten.

Mener det er viktig i norske farvann

Avdelingsleder for maritim sikkerhet i Norsk Sjøoffisersforbund, Morten Kveim, sier de er positive til et påbud for AIS-sendere.

– Dersom det skulle bli aktuelt, vil vi stille oss 100 prosent bak det, sier han.

Kveim mener slike sendere vil være spesielt viktig for de som jobber på havet langs norskekysten.

– Den vil sende ut signaler som plukkes opp av fartøyer i nærheten, og den gir i utgangspunktet ganske god nøyaktighet, sier han.

– Spesielt i norske farvann der det er så kaldt at tiden er den viktigste faktoren, så vil dette øke sannsynligheten for å redde liv.

Kan svekke konkurranseevnen

Odd Rune Malterud er leder for maritim sikkerhet for den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Han er også assisterende direktør og fagsjef i Det norske maskinistforbund.

Han mener et påbud om AIS-sendere kan svekke konkurransekraften til norske rederier.

– Norge trenger ikke å innføre et slikt påbud, rederiene kan gjøre dette selv, sier Odd Rune Malterud i IMO.

– Det internasjonale regelverket som ligger til grunn er et absolutt minimum.

Medlemsorganisasjonen Fiskebåt og Norsk Sjømannsforbund har tidligere sagt til NRK at de stiller seg positive til et påbud om AIS-sendere.

– Med nullvisjonen som Skjæran og regjeringen har lagt opp til, forventer vi at det kommer et krav om påbud av slike søkere på redningsvester, sier fiskeriansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, Ann Jorun Olsen.

Ikke underlagt krav

Fiskerinæringen omtales som verdens farligste yrke. 71 yrkesfiskere har siden 2010 mistet livet på jobb i norske farvann.

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å se på tiltak som kan bedre sikkerheten til sjøs.

Dette arbeidet skal være ferdig ved utgangen av 2024.

Sjøfartsdirektoratet sier til NRK at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å si hvilke konkrete tiltak som kan være aktuelle.

På spørsmål om hvorvidt AIS-sendere i redningsvester ivaretar personvernet, svarer kommunikasjonsrådgiver Marit Nilsen:

– Siden de innretningene som i dag er på markedet ikke er underlagt krav i vårt regelverk er vi ikke kjent med om utsending vil kunne identifisere enkeltpersoner, og dermed kunne være regulert av norsk og/eller europeisk personvernlovgivning.

– Kan sammenligne det med forsikring

Terje Westby er daglig leder på Tromsø Servicestasjon. Han forteller at de har fått flere bestillinger av redningsvester med AIS-sendere i det siste.

– Du kan gjerne sammenligne det med forsikring. Det er en forsikring for både liv og helse, sier han.

Westby mener det også vil gi en ekstra trygghetsfølelse for de som jobber på dekk.

– Du blir tryggere og vet at du kan bli hentet opp av havet raskere.