Sammen har vi redusert plastposeforbruket vårt med flere millioner

– Når jeg får tilbud om plastpose i butikken, sier jeg «nei, takk». Jeg prøver å slutte med plastposer, og har derfor med meg sekk eller handlenett. Det er mitt lille bidrag til miljøet, sier Julianne Jensen, på vei inn på Kiwi-butikken på Fagereng i Tromsø.

Flere land i verden har lagt ned forbud mot bruk av engangsplastposer. Selv om et lignende poseforbud ikke er aktuelt i Norge, foreløpig, så har norske forbrukere tatt saken litt i egne hender.

NRK har bedt om tall som beskriver utviklingen i salget av plastposer fra de store dagligvarekjedene i landet.

Svarene viser at kunder oftere sier «nei takk» til spørsmålet «pose?» i år, enn vi gjorde i fjor.

Coop, Rema og Norgesgruppen opplever det samme

Coop har opplevd en nedgang i posebruken på cirka to prosent hittil i år, sammenlignet med i fjor. De tror årsaken til nedgangen skyldes plastdebatten og økt oppmerksomhet rundt plast som et miljøproblem, og viser også til etablering av poseavgiften og Handelens Miljøfond.

• Også i Rema 1000 har salget av bæreposer sunket med cirka 5 prosent i så langt i 2018 sammenlignet med 2017.
• I Norgesgruppen forteller Kiwi forteller om nedgående salg av plastposer til fordel for handlenett, men vil ikke av konkurransehensyn gå ut med antall poser.
• Spar sier de har solgt cirka en halv million færre poser i år, sammenliknet med samme periode i fjor.
• Meny sier de så langt i år har redusert salget av plastbæreposer med drøye millionen.

Har sluttet å gi vekk poser gratis

Nina Horn Hynne hos Meny sier likevel at det er vanskelig å gi gode grunnlagstall, da mange butikker tidligere ofte har gitt vekk poser gratis.

Butikkene er blitt bevisste på at de må ta betalt for plastbæreposene. Dermed blir trolig flere plastbæreposer registrert nå enn før, som igjen kan bety at den faktiske reduksjonen i salg av plastbæreposer trolig er større enn det tallene viser.

– Folk har blitt mer bevisste med tanke på hvor mange plastbæreposer de kjøper, også etter at NRK har vist flere programmer om plast, sier Hynne hos Meny.

Har solgt 100 millioner færre poser på tre år

– Dette gjør at vi er på god vei mot målet om å redusere plastposeforbruket med 20 prosent innen utgangen av 2020, sier Harald Kristiansen i Coop Norge.

Handelen har selv forpliktet seg til å selge færre poser gjennom Handelens Miljøfond (HMF) som ble etablert i 2017, blant annet for å oppfylle EUs direktiv om reduksjon av plastposer.

En avgift på 50 øre per plastpose ble innført i august, er øremerket miljøfondet, og kan gå til å fremme mer miljøvennlige og færre plastposer, og til oppryddingstiltak.

Sier «Ja, takk» til handlenett

2014 var et toppår for salg av bæreposer, ifølge Grønt Punkt Norge. Da kjøpte landets befolkning til sammen 955 millioner bæreposer.

Siden den gang har vi årlig kjøpt stadig færre, og i fjor kjøpte vi totalt 100 millioner færre plastposer sammenliknet med toppåret.

Men noe må kundene bære varene i, og flere av kjedene gir uttrykk for at handlenett nå foretrekkes av flere.

– Plastposen er jo ikke et problem før folk kaster den på feil sted. I Norge er dette et lite problem, men globalt sett er problemet betydelig. Coops kunder velger nå å bruke handlenett fremfor plastposer, og det er vi veldig fornøyde med, sier Kristiansen.

Men er det egentlig lurt å oftere bytte ut plastposen med papir eller handlenett? Det har Andreas Wahl forsøkt å finne ut for deg: