Vi kjøper fortsatt langt flere plastposer enn våre naboer i Danmark og Sverige. Poseprisen gikk opp i mai, men det førte ikke til den endringen mange håpet på.
Kontigenten på plastposar skulle auka enno meir 1. januar. No set Handelens Miljøfond auken på pause.
Salget av handleposer har falt med 20–30 prosent en måned etter prisøkningen. Butikksjef tror de nye handlevanene har kommet for å bli.
Rydding av søppel langs strendene er blitt millionbusiness. Men nå er det splid mellom dem som rydder plastsøpla. – Det føles urettferdig at noen andre nå skal tjene penger på å gjøre jobben som vi allerede har gjort, sier Rolf-Ørjan Høgset.
Den svenske Riksdagen vedtok nylig å legge en skatt på tre kroner på plastposer, og tretti øre på tynne plastposer til varer i løsvekt.
SKIEN (NRK): Bruken av plastposer sank ti prosent fra 2017 til 2018. Fremdeles bruker en gjennomsnittsnordmann rundt 140 plastbæreposer i året.
Plast har fått stempelet som en versting for miljøet. Det merker dagligvarekjedene tydelig. De har nemlig solgt flere millioner færre plastposer i år, sammenliknet med i fjor.
FØRDE (NRK): Stadig fleire klesbutikkar tek betalt for plastposane sine. – Eit av mange tiltak for å redusere mengda plastavfall i verda, meiner Naturvernforbundet.
Store butikkjeder vil ikke innføre en betydelig prisøkning på plastposer i Arendal, slik politikerne ønsker.