Normal

Flere millioner tonn plast i havet, men plastposen blir vi ikke kvitt

Vi har blitt flinkere til å resirkulere, men fortsatt ender flere millioner tonn plast opp i havet hvert eneste år. Flere land rundt om i verden har innført et plastforbud, men det er ikke all plast vi kan klare oss uten.

Resirkulering

Selv om vi har blitt flinkere til å resirkulere plast, er det fortsatt mange som bruker plastposer til å kaste restavfallet.

Foto: Ola Helness / NRK

Det er plast over alt. I klærne, på PC-en, i kjøkkenskapet, rundt ledningene i veggen. Skosålene er laget av plast, dashbordet er laget av plast, vannrørene, dusjsåpa, kjøkkenkluten, mobilladeren og stort sett alt annet du kan finne rundt deg.

Plast er den store stygge ulven, men det er også et viktig materiale for mennesket i dag.

– Plasten er slitesterk, holdbar og billig. Disse egenskapene er grunnen til at vi elsker plast, men også det som har gjort den til et så stort miljøproblem, sier Marte Melnes, miljøvernrådgiver i Bodø kommune.

Erik-Andre Sølberg IRIS Salten

– Hver ball med plast veier 900 kilo. Dersom denne ballen ikke hadde vært presset ville det vært 30–40 kubikk med plast, sier Erik-Andre Sølberg.

Foto: Ola Helness / NRK

Plast som råvare og plast som miljøproblem

Når du leverer plastsøpla di havner den på et avfallsanlegg. Når plasten ankommer avfallsanlegget blir den presset og sendt videre til et gjenvinningsanlegg i store plastballer. På gjenvinningsanlegget blir plasten sortert etter hvilken type plast det er.

– Når plasten er sortert blir det rett og slett et råstoff som plastindustrien er interessert i å kjøpe. Det går fra å være søppel til en etterspurt råvare, sier Erik-Andre Sølberg, markeds- og utviklingsleder i IRIS Salten.

Han forteller at cirka 80 prosent av all plasten som leveres kan gå til materialgjenvinning. Den resterende plasten er forurenset, og kan derfor ikke bli omgjort til nytt materiale. Denne plasten går til energigjenvinning og brennes.

– Folk er flinke til å sortere, men vi har enda en vei å gå. Analyser viser at 10–11 prosent av restavfallet fortsatt består av plast, sier Sølberg.

Søppel

På IRIS leveres det plastsøppel fra hele Salten i Nordland.

Foto: Ola Helness / NRK

Dersom vi ikke sorterer plasten vår kan den havne på avveie, og da er det ikke unormalt at materialet til slutt ender opp i havet. Der kan de bli liggende i hundrevis av år, og skade både dyr og miljø.

Plasten forsvinner ikke, men brytes ned til mindre deler. Disse små bitene av plast kan påvirke hele marine økosystemer.

Hvert år havner det omtrent åtte millioner tonn plast i havet, og ifølge WWFs «Nullvisjon for miljøskadelig avfall» fører søpla til at rundt én million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk skades eller dør unødvendig hvert år.

Dette er som kjent et av de største problemene vårt miljø står ovenfor, og derfor er det viktig at den plasten vi bruker, samler vi også inn igjen.

– Det er to aspekter ved saken. Vi må bruke så lite plast som mulig, samtidig som vi må gjenvinne den plasten vi bruker, sier Marte Melnes.

Plast funnet i havet

Dette bildet viser forskjellig plastsøppel funnet i havet.

Foto: The Ocean Cleanup

Håper på plastforbud i Norge

I 2017 ble det produsert cirka 320 millioner tonn plast. Det betyr at det blir produsert mer enn 20 ganger mer plast nå enn det ble i 1964.

En rapport fra World Economic Forum viser at i 2050 vil det være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene dersom det ikke blir gjort noe fort.

Melnes håper vi kan få på plass et plastforbud i Norge i fremtiden. Det kan bli vanskelig, men hun sammenlikner det med røykeloven som kom på 90-tallet.

– Først var det ingen som trodde det var fysisk mulig å slutte å røyke innendørs på restauranter, men det er rett og slett bare en upopulær sak som må gjennom.

Marte Melnes

Flere land har forbud mot plast. I Frankrike er det forbudt med plastbestikk, plastbeger og servise laget av plast.

Foto: Ola Helness / NRK

Det viktigste er likevel å skille mellom produkter av plast med lang levetid, slik som for eksempel plastgjenstandene man omringer seg med på et kontor, og engangsprodukter.

Plastkopper i kantina og engangsbestikk ser Melnes godt at vi kan få et forbud mot med en gang.

– Det er allerede mange land som har innført dette forbudet, forteller hun.

Men å få et plastfritt Norge vil være en vanskelig og tidkrevende prosess, og ikke noe som kan skje over natten. Likevel tror Melnes at det er fullt mulig.

– Det viktigste vil likevel være å redusere plasteruken til et minimum, og at det man sorterer plasten slik at det kan gjenvinnes, og at plasten får et lengst mulig kretsløp og levetid.

Plastposen spiller en stor rolle

Det er mange ting vi mennesker kan gjøre for å redusere vår egen plastbruk, men det er ikke alt som kan byttes ut med en gang.

– I dag spiller dessverre plastposene fortsatt en stor rolle i dagens avfallssystem. Det må en omfattende endring av avfallssystemet til før vi kan fjerne disse, sier Melnes.

Erik-Andre Sølberg i IRIS bekrefter dette, og tror ikke en annen løsning dukker opp med det første.

– Plastposene holder på restavfallet og tåler en del mekanisk juling når det kommer til avfallssystemene. Bioposene slik vi kjenner de i dag, har ikke den samme holdbarheten. Det kan hende det kommer bedre bionedbrytbare poser i fremtiden, men de vi har nå holder ikke, sier han.

Så inn til videre må vi nok fortsette med plastposer også til restavfallet.

– Men når det kommer til vått svømmetøy, treningstøy og butikkvarer kan du godt bruke et annet materiale enn plast til å frakte dette i, sier Melnes.

Plastposer

I Kenya er det forbudt med plastposer.

Foto: Kjell-Olav Nordberg / NRK

Plasten kjenner ingen landegrenser

En tredjedel av all plast som produseres for forpakninger havner i havet. Det er anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger langs land og at hele 70 prosent av avfallet synker ned til havbunnen og blir liggende der.

Mange land har gode systemer for gjenvinning og resirkulering, men det er også mye vi ikke kjenner til, og det er derfor umulig å vite nøyaktig hvor mye plast som slippes ut i naturen.

– Derfor er det så viktig at vi tenker lokalt. Når plasten havner i havet kjenner den ingen landegrenser. Den plasten som havner i havet følger havstrømmene og kan bli et problem hvor som helst, sier Melnes.

Det vil altså bety at plastkoppen Jonas glemte på stranda i Miami, faktisk kan ende opp i fiskegarnet til Harald i Lofoten.

Produsentansvaret for plast er kanskje et av de største tiltakene vi kan trekke frem for et plastredusert- eller plastfritt samfunn.

– Men det er viktig at vi forbrukere etterspør produkter med mindre eller ingenting plast for at en endring skal bli gjort, sier Melnes.

Store mengder søppel på Landro utenfor Sotra

Bildre fra plastrydding på Landro-øyene utenfor Sotra, vest for Bergen. Dette er en del av det private initiativet "Fra vik til vik", som arrangerer plastrydding langs hele kysten.

Foto: Sissel Rikheim / NRK