Her kommer Nord-Norges neste store industrisatsing: – Spennende, men ikke her

En tåke av forråtnelse og avgasser legger seg som et teppe av gjennomtrengende lukt, og skygger for vintersola som slår inn over dalen.

Lukta stammer fra komposteringshauger av matavfall, fra innbyggerne i Tromsø-regionen og hele Nord-Troms.

Avfallet samles i Skibotndalen og komposteres i store hauger. Men om to år blir dette anlegget ulovlig.

Derfor ønsker avfallsselskap fra hele landsdelen, fra Lofoten i sør til Hammerfest i nord, å etablere Nord-Norges største biogassanlegg der søppelhaugene ligger i dag.

Rå Biopark skal lage biogass av 60.000 tonn matavfall og avfall fra lakseindustrien, i et lukket anlegg.

Men selv om innbyggerne i Skibotn drømmer om en luktfri framtid, er det ikke alle som jubler over planene til det som skal bli Nord-Norges største miljøprosjekt.

– Ille til tider

– Det biogassanlegget høres veldig spennende ut, men ikke her!

Marte Lambela og andre sambygdinger har engasjert seg. De har en ting til felles: De har fått nok av lukta fra komposterende matavfall i dagens avfallsanlegg.

Hun har kjent på problemene med å ha et avfallsanlegg som nærmeste nabo:

– Når lukta kommer sigende ned fra anlegget, når den helt ned i bygda. Da skjønner du det er ganske ille til tider, sier hun.

• Forbrukerne kan få regningen for dyre sorteringsmaskiner dersom folk ikke blir flinkere til å sortere søppelet sitt.

– Lukta kommer spesielt under visse værfenomen.

Lambela forteller om mange år med luktplager og lokale miljøproblemer fra avfallsdeponeringen i dalen.

– Vi snakker mye sammen om hvordan dette påvirker befolkningen i ulike tider av året, når lukten kommer sigende.

Håper på industrieventyr

– Vi har to år på oss nå til å finne ei løsning. Da blir dagens åpne komposteringsanlegg ulovlig, sier ordfører i Storfjord kommune, Geir-Johnny Varvik (H).

Som en av de nærmeste naboene til avfallsanlegget, der ordfører Geir-Johnny Varvik i årevis drev den store bensinstasjonen nederst i Skibotndalen, vet han like godt som alle hva lukt fra komposterende materialer betyr.

– Til tider har det vært en del lukt fra anlegget, bekrefter Varvik.

Han mener luktproblemet var verre før.

– Går vi tilbake til 2008 og 2009 så hadde vi store luktproblemer i bebyggelsen nedenfor avfallsanlegget, forklarer han.

Nord-Norges største biogassanlegg

I samarbeid mellom avfallsselskapene til kommunene i Nord-Troms det store avfallsselskapet Remiks i Tromsø, ble ideen om å etablere et biogassanlegg, med matavfallssøppel som drivstoff, født.

Biogassanlegget, som er under planlegging i Skibotn, har allerede mottatt 39 millioner i investeringsstøtte fra Enova. I tillegg har selskapet skrevet under intensjonsavtale om salg av den fremtidige gassproduksjonen for over 1,2 milliarder kroner.

– Jeg mener dette er vårt håp for fremtiden, sier ordfører.

Varvik mener etableringen av biogassanlegget kan bli første ledd i en serie av industrietableringer basert på produktene som skal produseres i anlegget.

– Blant annet kan vi på sikt produsere hydrogen av biogassen.

Han mener bygda sårt trenger nye arbeidsplasser for å lokke unge mennesker til Storfjord kommune.

– Vi trenger at unge mennesker ser en fremtid her, og da kan dette anlegget bli en start på noe langt større, mener han.

Konflikt rundt biogassanlegg

Biogass er samtidig kontroversielt etter at to nye biogassanlegg i landet har blitt stengt det siste året.

Det ene anlegget er biogassanlegget til Renevo på Stord.

Anlegget ble bygget med 50 millioner kroner i støtte fra staten og har vært ulønnsomt siden oppstarten i februar 2022.

Anlegget er bygget med en ny type bioreaktor.

Etter lang tids klage over luktproblemer fra anlegget valgte statsforvalter i Vestland å stenge ned anlegget.

Luktproblemene er likevel ikke knyttet til teknologiløsningen, men har ifølge statsforvalter sin årsak i et defekt luktfilter. Samtidig har anlegget hatt tekniske utfordringer under etableringsfasen.

• Det er uenighet mellom driftsselskap, selskapet som hadde ansvaret for utforming av anlegget og selskapet som står bak reaktor-løsningen, hva som er årsak til driftsproblemene.

Også i Finnmark gikk et anlegg i Båtsfjord, med tilsvarende teknologi, konkurs høsten 2023.

Selskapet som står bak reaktorløsningen i Båtsfjord og Stord, understreker til NRK, at bioreaktoren i Båtsfjord-anlegget har fungert etter hensikten, og mener konkursen knyttes til andre forhold.

De viser også til at teknologien har fungert i andre anlegg i Norge, bygd etter 2018.

Enova har samtidig uttalt til NRK at det har vært knyttet høyere teknisk risiko til den nye teknologien i disse anleggene.

• I 2022 åpnet det nye anlegget i Båtsfjord som skulle bruke revolusjonerende biogass-teknologi for å håndtere matsøppelet i Øst-Finnmark.

Velprøvd teknologi

NRK har snakket med aksjonsgruppen i Skibotn som viser til at anlegget på Stord, på samme måte som det planlagte anlegget i Skibotn, skal ta imot både husdyrgjødsel og fiskeavfall.

De frykter derfor at det skal oppstå samme luktproblemer som de har hatt med dagens anlegg.

– Problemet for min del er at jeg er skeptisk av natur. Jeg liker gjerne at man har tenkt gjennom alle eventualiteter før man tar en så stor avgjørelse, sier Lambela.

Daglig leder i Rå Biopark, Sigve Rasmussen, understreker at anlegget i Skibotn er planlagt med en annen type teknologi, enn det som ble brukt på Stord og i Båtsfjord.

Han sier det planlagte biogassanlegget i Skibotn blir et tradisjonelt biogassanlegg, med teknologi for å rense lukta og vannet som slippes ut.

– Det er nettopp luktproblemene i Skibotn vi ønsker å gjøre noe med, ved å etablere dette anlegget, sier han.

Skeptiske lokalpolitikere

Selv om ordføreren i Storfjord kommune og nabokommunene i regionen er enige om at Skibotn er ideell for et nytt biogassanlegg, er det skepsis blant noen av lokalpolitikerne.

– Vi er kritiske til skalaen på prosjektet, og spør oss om man biter over litt for mye, sier Nikolai Sabel.

Han er Miljøpartiet De Grønnes eneste kommunestyrerepresentant i Storfjord kommune.

– Vi har interne diskusjoner om dette. Det ser fint ut på papiret. Selve anlegget er ikke så stort, men så er det jo mengder med avfall som skal dit.

Også Senterpartiet i Storfjord har stilt seg kritisk til å etablere anlegget.

De har varslet at de mest sannsynlig vil gå imot planene om å etablere anlegget i kommunen.

– Med tanke på dagens konflikt burde man være ekstra nøye, mener lokallagsleder John-Martin Johansen til lokalavisa Framtid i Nord.

– Jeg har vanskelig for å tro at lukta plutselig går opp fjellet, sier han til avisa.

Nikolai Sabel mener konflikten egentlig er et tillitsspørsmål: Han sier det lokale avfallsanlegget, som i dag drifter komposteringsanlegget, mangler tillit i befolkningen.

– Spørsmålet vi stiller oss er: Har vi tillit til de som skal ha ansvar for denne prosessen videre?

Overrasket over mottakelsen

Daglig leder i Rå Biopark, Sigve Rasmussen, sier de lytter til alle parter i saken.

– Vi tar de lokale bekymringene rundt etableringen av biogassanlegget på største alvor. Vi vil prøve å ta på alvor de bekymringene som blir løftet frem av befolkningen, sier Rasmussen.

Som ansatt i det interkommunalt eide selskapet jobber han med å finne løsning på problemet som både Storfjord og de andre Nord-Troms kommunene sliter med når dagens åpne kompostanlegget i Skibotn får inndratt utslippstillatelsen om få år.

Personlig synes han løsningen som selskapet har presentert, er god. Han er overrasket over mottakelsen fra deler av bygda.

Se hele intervjuet med Sigve Rasmussen her:

Ønsker å løse luktproblemene

Rasmussen sier han har forståelse for manglende tillit etter årevis med luktproblematikk fra deponi og komposteringsanlegg, og at dette har hatt en smitteeffekt på biogassplanene.

– Jeg kan godt forstå at det er opplevd som belastende med lukt fra dagens anlegg. Det er nettopp noe av det vi ønsker å gjøre noe med ved å etablere et slikt anlegg.

Rasmussen mener en moderne fabrikk, hvor all avfallshåndtering foregår innendørs, og hvor man tar i bruk moderne og velprøvd lukt-renseteknologi, vil sørge for at naboene blir kvitt luktproblemene de har i dag.

– Vi produserer jo mye avfall i moderne samfunn, og vi er nødt til å gjøre noe med det. Avfallet forsvinner ikke av seg selv. Tiden for åpne kompostanlegg i Nord-Norge er over.

– Jeg tror at løsningen vår kommer til å løse luktproblemene i Skibotn, mener Rasmussen.

Ikke overbevist

For Marte Lambela betyr ikke kampen for ei luktfri fremtid at et biogassanlegg er uaktuelt:

– Om det ikke blir videre komposteringsanlegg, så tenker jeg at biogassanlegget høres veldig spennende ut, men;

Foreløpig er hun skeptisk til å ønske anlegget velkommen til Skibotndalen.

– Ikke så lenge de ikke kan vise til en plan for hvordan naturen rundt anlegget skal beskyttes, påpeker Lambela.

Hun mener også at selskapet tar det for gitt at planene skal realiseres.

– Jeg blir skeptisk når man snakker i brede ordelag om anlegget som skal etableres, av et stort firma med millioner kroner i investeringer, før utslippstillatelsen i det hele tatt er behandlet av Statsforvalteren.

– De har absolutt ikke overbevist meg.

– Om dagens komposteringsanlegg legges ned, og ingen biogassanlegg kommer: Hvor tenker du storfjordingene skal gjøre av matavfallet sitt i fremtiden?

Lambela viser til uttalelser, som skal ha falt på et folkemøte i slutten av januar, uttalte en av lederne i selskapene som står bak biogass-prosjektet: at andre kommuner står i kø for ta imot det nye biogassanlegget.

– Så jeg tenker at det helt sikkert løser seg fint, påpeker Lambela.

Sigve Rasmussen i Rå Biopark sier de har forståelse for at befolkningen føler at de blir holdt utenfor i planleggingen av anlegget.

– Vi tar dette signalet veldig til oss, og vi ønsker å jobbe for at alle de som bor i Skibotn, og som har en interesse og spørsmål om dette anlegget, får all den informasjonen de trenger, lover han.

• I perioden fra januar 2016 til 2023 er det registrert 399 branner i norske avfallsanlegg, ifølge oppdaterte tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Endringslogg 27. februar 2024:

Etter publisering har NRK nyansert deler av denne artikkelen i avsnittet om ny bioreaktor-teknologi på Stord og i Båtsfjord.