Kan bli dyrt om vi ikke blir flinkere til å sortere søppelet vårt

– Dette munnbindet er lagt i avfallet som skal bli kompost, men det råtner ikke, sukker Unni Ernstsen oppgitt.

Med en jernrive luker hun ut munnbindet fra matavfallet.

I hele sommer har Ernstsen hjulpet folk å sortere søppelet de kommer med til Vefas IKS avfallsanlegg på Stengelsmoen i Alta kommune.

Hun tror mange feilsorterer fordi de ikke tar kildesorteringen på alvor.

– Det er langt igjen til folk flest skjønner hva det dreier seg om. Noen er veldig flinke, men de aller fleste er nok av den meningen at dette ikke er så nøye.

Altamannen Rolf Tore Berge er en av mange som bruker sommeren til å rydde. Han er innom avfallsanlegget for å kaste trematerialer som er til overs.

Berge sier det ikke alltid er like lett å sortere riktig, og han er glad for hjelpen fra de ansatte på anlegget.

– Jeg prøver jo så godt jeg kan å sortere avfallet. Og det er veldig fint at de har folk her som passer på jeg gjør det rett.

Blir dyrt om vi ikke kildesorterer bedre

Fra neste år blir det enda viktigere å sortere riktig. Hvis vi ikke klarer det, fører det til økte avgifter.

Årsaken er at EU har satt strenge krav for hvordan vi skal sortere søpla vår.

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut.

Innen 2035 skal 65 % av alt søppel kunne gjenvinnes.

I dag går kun 43 % av det norske husholdningsavfallet til gjenvinning.

Hege Rooth Oolbergsveen, seksjonsleder i Miljødirektoratet sier at god kildesortering er en forutsetning for høy grad av materialgjenvinning, og for en god kvalitet på gjenvunnet råvare.

– Særlig er det viktig å få kildesortert matavfall, som skitner til annet avfall dersom det blandes sammen.

– Alle må ta et ansvar

Blant store berg av usortert søppel står Jørgen Masvik. Han er administrerende direktør i Vefas IKS, som drifter renoveringen i store deler av Vest-Finnmark.

Han er ikke fornøyd med hvordan vi kildesorterer i Norge.

– Folk er ikke flink nok til å kildesortere. Og jeg vil oppfordre alle til å ta dette på alvor, både hjemme og på jobb. Konsekvensen av for dårlig kildesortering er økte kostnader.

De økte kostnadene kan komme i form av robotiserte anlegg som ettersorterer søpla vår.

Et slikt anlegg kan koste opp mot en halv milliard kroner. I storbyer som Oslo kan prislappen bli enda høyere. Den regningen blir dyttet på abonnentene.

Jørgen Masvik mener alle må ta et større ansvar for å kildesortere sitt søppel.

– Hvis vi ikke klarer det, har vi ikke noe annet valg enn å lage sorteringsanlegg som kan gjøre den jobben for oss. Og det koster skjorta. Jeg håper ikke vi kommer dit.

Jørgen Masvik mener vi må forstå hvorfor kildesortering er så viktig.

– Jeg tror vi må gå i oss selv og prøve å bli mer bevisst på hva vi holder på med, og hva det betyr for naturen og oss selv.

Vil at det skal bli lønnsomt å utnytte søpla

EU ønsker ikke bare at vi blir flinke til å kildesortere, søpla skal også gjenbrukes.

Klima – og miljøminister Espen bart Eide (Ap) sier at dersom vi skal nå EU sitt krav om 65 % gjenvinning av alt søppel, må det bli mer lønnsomt å lage nye produkter av det.

Han ønsker derfor å endre på regelverket så det blir enklere å gjøre det økonomisk lønnsomt å utnytte brukte produkter.

– Vi må lage verdikjeder for avfallet vårt, så noen vil ha den resirkulerte plasten og kan lage nye produkter av det, og noen kan ta imot matavfallet vårt og bruke det til å lage biogass for eksempel, sier Espen Bart Eide.