Hopp til innhold

Professor: – Folk på Svalbard vil ikke ta den ubehagelige praten

Mens livet rusler og går tilnærmet som normalt i Longyearbyen, settes Svalbards status stadig under press mellom stormaktene. Det mener professor Rune Ottosen, som nå ber folk på øygruppa om å bryte tausheten.

Miljøsatelitt på Svalbard

SVALSAT: Svalbard satellittstasjon (SvalSat) ligger på fjellet Platåberget utenfor Longyearbyen.

Foto: Eivind Molde / NRK

Langt der mot nord ligger en fredet norsk øygruppe, Svalbard. Fredet, fordi den drøyt 100 gamle Svalbardtraktaten forbyr militær aktivitet. Samtidig retter verdens største og mektigste land, slik som Russland, Kina og USA, stadig blikket nordover.

Mens Svalbardtraktaten ble laget i en storhetstid for skip, har verden nå endret seg. Det har også det militære, med moderne teknologi, droner og radarer. Det siste finnes det mange av på Svalbard. Kan de bli brukt i stormaktenes politiske spill?

Turister på spasertur på veg mot skolegården og fotballbanen i Longyearbyen, Svalbard.

Folk i Longyearbyen diskuterer sikkerhetspolitikk, men temaet løftes ikke høyt nok på agendaen, mener Rune Ottosen.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Tar ikke praten

Rune Ottosen, professor i journalistikk ved OsloMet, mener det. Han mener også tiden nå er inne for en debatt om Svalbard. En debatt han selv bidrar til å starte i en kronikk i Forsvarets Forum. Og en ubehagelig prat han mener folk på Svalbard ikke er flinke nok til å ta.

Selv har Ottosen besøkt Svalbard med forfatterstipend for skrive et essay om hvordan det påvirker befolkningen på Svalbard å leve i et økt spenningsforhold mellom Nato, Russland og Kina. Vil Svalbard kunne fortsette å være norsk?

Responsen blant folk i Longyearbyen var kanskje ikke helt som håpet. På Svalbard er folk mest opptatt av å leve normale liv, med god økonomisk fremgang for seg og sine. Slik som folk flest, egentlig.

Burde de bry seg mer?

– Politikerne sa nei

Norsk Pen, der Ottosen også jobber, hadde et seminar om sikkerhetspolitikk i Longyearbyen høsten 2019. Der hadde de en debatt der vi forsøkte å få lokalpolitikere til å sitte i panelet – men Ottosen ble skuffet. Ingen av politikerne ville stille.

Ottosen forteller at under møtet var det noen som tok ordet uten å presentere seg. De sa at de satt i lokalstyret og at de så andre i lokalstyret der. Men ingen deltok likevel i debatten.

– Vi fikk da inntrykk av at partiene helst ser at dette er storpolitiske saker som håndteres av partiene sentralt, og først og fremst Utenriksdepartementet, sier Ottosen.

Barentsburg

En stor del av Svalbards bosatte er fra andre land. Blant annet utvinner russerne kull i gruvebyen Barentsburg som nesten utelukkende er bosatt av russere og ukrainere.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Het potet

Ett år etter debattmøtet, høsten 2020, tilbrakte Ottosen tre og en halv uke på Svalbard. Han gjorde intervjuer av nær 20 personer. Folk fra gruveindustrien, teknologi, forskning, etterretning, turisme og kultur.

Ottosen merket seg at folk i Longyearbyen er opptatte av klimaendringer. De stadig mildere vintrene merker folk godt til. De kjenner det på kroppen. Men Svalbards geopolitiske posisjon, mellom Vesten og andre stormakter, er ikke like merkbar i fredfulle Longyearbyen. Det opptar ikke folk like mye – men det opptar Ottosen.

– Hvorfor skal folk på Svalbard bry seg?

– De bor jo der. Der foregår storpolitikk og stormaktspolitikk og rivalisering om posisjoner. Det er ingen tvil om at Arktis geopolitisk er blitt en mye hetere potet. Kina er til stede mye mer enn de var før. Russland øver, og det er øvelser i regi av USA og Nato, sier Ottosen.

For den russiske bjørnen brummer i Arktis. I februar varslet de missiltest nær Bjørnøya. Og i fjor skjedde det en ny utvikling i ordbruken.

– Bør debatteres

Alle borgere og selskaper som har skrevet under Svalbardtraktaten, slik som Russland, skal behandles likt.

Arild Olsen

Lokalstyreleder Arild Olsen mener Rune Ottosen bidrar til å dra Svalbard-debatten feil vei.

Foto: Pål Hansen / NRK

Svalbard er et multikulturelt samfunn der omtrent 20 prosent av befolkningen er russisk. Russland har mange ganger hevdet at russiske selskaper og interesser blir diskriminert på Svalbard.

Men da Svalbardtraktaten i fjor fylte 100 år, gikk russerne lengre. De hevdet at Norge bryter traktaten. På grunn av strenge vernesoner, og for å blande seg inn i den russiske helikoptertrafikken.

Ottosen mener en slik opptrapping av ordbruken er noe man må være oppmerksom på. Han mener også man må prøve å sette seg inn i hva motparten er bekymret for.

– Dette er ikke opplagte spørsmål, og absolutt gjenstand for en politisk debatt i Norge, sier Ottosen.

– Tendensiøst

– At sikkerhetsbildet endrer seg er ikke et ukjent fenomen. Både på Svalbard og på Fastlands-Norge, sier Arild Olsen.

Han er lokalstyreleder (Ap) i Longyearbyen, og en av politikerne som takket nei til å delta i debattmøtet i 2019. Olsen sier han takket nei til invitasjonen fordi han ikke var enig i debattformen, som han mener fremstod tendensiøs.

Olsen mener det ikke er riktig å debattere statusen for Svalbardtraktaten, eller hvorvidt radaren på Svalbard skal kunne brukes til andre formål enn sitt egentlige.

– Jeg var ikke enig i retningen, og ønsket ikke å være med å bidra til at ordskiftet dro seg den vegen, sier han.

alkohol, wisky, bar, restaurant, Longyearbyen, svalbard, karlsberger pub

PÅ den lokale puben i Longyearbyen er whisky et hetere tema enn stormaktspolitikk.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

– Ikke en pub-snakkis

Børre Haugli som er redaktør i Svalbardposten mener Ottosen har gode poenger i sin kronikk i Forsvarets Forum. Blant annet at sikkerhetspolitikk ikke er en stor diskusjon blant folk på Svalbard.

– Jeg tror folk som bor her bare ønsker å overleve i et lokalsamfunn. Om det er på Svalbard eller hvor det måtte være, har ikke så mye å si. Storpolitikken og sikkerhetsutfordringer kan virke som noe som «noen andre» holder på med. Det er ikke noe man møtes på puben for å diskutere, sier han.

Selv leder han ei "go' gammeldags" lokalavis, som er tett og nær folk, og ikke har mange saker om sikkerhetspolitiske utfordringer.

Svalbardposten

ULTRALOKAL LOKALAVIS: Svalbardposten vil heller fokusere på saker tett og nær folks hverdag enn å ha et sikkerhetspolitisk fokus på øygruppa.

Foto: Gunn-Mari Eliseussen / NRK

– Når man har to journalister og én redaktør som jobber 50 prosent administrativt, så må man ta noen valg. Det valget er at vi skal fortelle lokalbefolkningen om hva som skjer her, og om hvordan den verden som er nær dem oppleves, sier Haugli.

For Rune Ottosen er ikke verden svart eller hvit. Han forteller at han ikke opplever at absolutt ingen på Svalbard bryr seg om storpolitikken.

– En gang under et godt besøkt debattmøte var det mange som stoppet meg og sa at det var veldig fint å få en offentlig debatt rundt dette. Men da var ingen politiker til stede som tok ordet under møtet. Men folk flest snakker seg imellom om dette, sier Ottosen.

Om de snakker om det på puben vites ikke.

LES OGSÅ: