Dette er endringene: – Svikter fiskerne og øker konfliktlinjene

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) la fredag fram regjeringens stortingsmelding «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» i Tromsø.

Fiskekvotene bestemmer hvor mye fisk hver båt får lov til å fiske, hvor de får fiske og hva de må gjøre med fisken når den er tatt opp av havet.

– Fisken tilhører folket og nasjonen som helhet. Vi må forvalte ressursene på en måte som er bærekraftig for framtiden, sa Myrseth under fremleggelsen.

Se fremleggelsen i opptak her:

I forkant av meldingen har Myrseth vært klar på at hun hadde ambisjoner om å refordele kvotegrunnlaget mellom de store og små fartøyene i fiskeflåten.

Fiskerettigheter for 50 milliarder kroner sto på spill for norske fiskere.

Hun sier det er sentralt å ivareta den distriktspolitiske delen av fiskerinæringen som handler om arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

Fra hav til kyst

Fredag ble det klart at trålere – og den havgående fiskeflåten – likevel ikke må avgi en større del av kvotegrunnlaget til kystflåten.

Regjeringen velger ikke å behandle situasjonen med de tidligere pliktbelagte trålerne til Nergård- og Lerøy-konsernene.

Samtidig velger regjeringen å reinføre den såkalte trålerstigen, som den forrige regjeringen fjernet. Det betyr at i år med mindre kvotegrunnlag, vil kystfiskeflåten få en større prosentvis andel av torske- og sildekvotene.

Med dagens kvoter betyr dette at kystfiskeflåten vil motta om lag 6.000 tonn ekstra med torsk fra trålerne, om kvotemeldingen hadde vært gjeldende i dag.

Den skal ut på høring, og så presenteres for Stortinget.

I tillegg vil trålerne også måtte avsette noe av torskekvotene sine til sjarkene i åpen gruppe. Det betyr at de større kystfiskefartøyene må avstå mindre fisk.

• Les også: Styrtrike redere skviser unge fiskere

Avvikler samfiskeordningen

Blant sjarkene i den lukkede gruppen, under 11 meter, har det i dag ikke vært åpnet for kjøp og salg av fiskekvoter. I stedet har fiskere kunne fisket kvotene til to sjarker, på en sjark.

Dette har vært sett på som en lønnsom ordning, og en skjult innføring av kjøp og salg av kvoter.

Regjeringen bekrefter i kvotemeldingen at samfiskeordningen avvikles fra 2025.

Dette betyr at 40 prosent av sjarkene i lukket gruppe trolig må finne nye eiere.

Samtidig åpner regjeringen for at fiskere skal kunne samarbeide sammen for å få fisket sjarkkvotene to og to.

Dette vil kunne svekke lønnsomheten blant de minste sjarkene, og er ventet å føre til sterke reaksjoner.

• Les også: Fiskeren som tjente mer jo mindre han fisket

Hvordan skal de omsettelige kvotene refordeles?

Den største bekymringen blant de større kystfartøyene har vært hvordan regjeringen ønsker å refordele de omsettelige kvotene, etter endt levetid.

For de store kystfartøyene utgjør det såkalte strukturkvotene mellom 70- og 80 prosent av kvotegrunnlaget. Totalt er disse kvotene ansett å være verdt 50 milliarder kroner.

Det har vært forventet at de større kystfiskefartøyene ville miste deler av dette kvotegrunnlaget.

Regjeringen stiller seg likevel bak kompromissforslaget til Norges Fiskarlag om hvordan de omsettelige kvotene skal refordeles etter hvert som de når endt levetid.

De større fiskefartøyene, som i dag fisker på kvotegrunnlaget fra mindre fiskefartøy, får lov å fiske videre på dette grunnlaget.

Det er ventet at dette kompromisset vil videreføre deler av dagens struktureringspolitikk, men ikke med samme kraft som tidligere.

De innfører også eierskapsbegrensninger i kystflåten.

Dermed vil enkelte store kystfiskefartøy måtte selge deler av kvotene sine, for å komme under prosentmålet regjeringen har satt for eierskap til kvoter i sin fartøygruppe.

– Fiskerfamilier er taperne

Fiskebåt reagerer sterk på at trålerne får en mindre andel av kvotene. De mener at det vil ramme kysten hardt, ved at de som jobber på trålerne får mindre i lønn.

Dette bryter med det LO, NHO, Fiskarlaget og Fiskebåt har spilt inn overfor Myrseth, mener styreleder i Fiskebåt, Christian Halstensen.

Fiskebåt er den havgående fiskeflåtens organisasjon.

– Om lag 2.000 fiskere og deres familier som er bosatt langs kysten kommer til å tape store inntekter som følge av regjeringens forslag til kvotemelding, sier Halstensen.

– I 2023 ville de tapt 50.000 kroner i inntekt, hvis regjeringens politikk var innført. Dette er fiskere som bor i kystkommuner og bidrar til helårsarbeidsplasser langs hele kysten, sier han.

Halstensen viser til at både LO, NHO, Norges Fiskarlag og Fiskebåt har kommet med klare anbefalinger om at politikerne må innfri tidligere forsikringer om stabilitet i ressursfordelingen mellom små og større fiskefartøy.

– Regjeringen svikter de fiskerne som har bidratt til å skape en lønnsom og attraktiv næring. Kvoteendringene som nå er foreslått er et historisk skifte med tanke på stabil ressursfordeling. De foreslåtte endringene vil øke konfliktlinjene i næringen, sier Halstensen.

• Les også: Torskekvotane blir mindre, men fiskarane tener minst like godt som før

– For lite endring

Leder for Kystfiskarlaget, Tom Vegard Kiil, er selv fisker på en sjark under elleve meter. Han er heller ikke fornøyd.

– Førsteinntrykket er at det ble som forventet. Man hadde kanskje trengt en revolusjon mer enn sandpåstrøing, kommenterer han.

Han mener utviklingen har gått feil vei over flere tiår, og at regjeringen burde tatt noen steg tilbake.

– I stedet setter de foten ned der vi står i dag. Det blir ikke bedre, sier han.

– Det ble tidlig varslet at regjeringen skulle ta fisk fra de store kystfartøyene og gi til de små. Vil det bli resultatet av denne meldingen?

– Nei, i liten grad. Man innfører trålstigen igjen, som gjør at når kvoten er lav, så blir det litt mer til kystflåten.

Reagerer på kvotefordelingen

Forslagene bidrar til økt uforutsigbarhet, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson.

– Vi har vært opptatt av at dagens kvotefordeling mellom flåtegruppene må ligge fast. Det at dette nå endres reagerer vi på og oppfatter som nok et eksempel på en politikk som skaper økt uforutsigbarhet.

Selv om endringene ble mindre enn de fryktet, håper han at Stortinget velger å vrake regjeringens forslag, og går inn for å opprettholde dagens kvotefordeling.

– En fordeling som har stått seg gått i 25 år, sier Eriksson.

Håper på debatt

Minister Myrseth håper på bred enighet om kvotemeldingen.

– Det som er viktig for meg er at regjeringen legger fram den riktige politikken for kysten, distriktene og næringen. Jeg mener det er mulig å skape bred enighet om mange av prinsippene vi går for, sier hun.

Hun håper også kvotemeldingen vil stå seg over tid, for å sikre forutsigbarhet og stabilitet til både fiskeflåten og industrien på land.

Men fiskeri- og havministeren er forberedt på reaksjoner.

– Det er veldig store ressurser vi snakker om. Så det håper jeg vi får en god debatt om.

– Tør ikke

Kystopprørets leder, Lisa Robertsen, mener kvotemeldinga ikke sto til forventningene.

– Man tør ikke å gå på leveringsforpliktelsene og se på de store linjene som skal sikre bosetting og arbeidsplasser langs kysten, sier Robertsen

I forhold til de signalene som kom fra fiskeriministeren, om å ta mer fra de store trålerne som fisker langt ute på havet, og gi til båtene langs kyste, mener Robertsen at fiskeriministeren ikke leverte.

– At man gjeninnfører trålstigen er bra, men det blir bare brødsmuler, mener hun.

Roger Hansen, styreleder i Nord Fiskarlag, mener det ikke er noen revolusjon i kvotemeldinga.

– Det som er positivt, er at nå får vi id-kvoter for flåten som er under 11 meter. Det gjør at de får ei viss forutsigbarhet.

Hansen påpeker at det nå gjenstår arbeidet opp mot Stortinget og næringskomiteen.

– Nå kan vi få landet noe som står seg for framtida og som gir forutsigbare rammevilkår for næringa.

Robertsen er ikke i tvil om at hun hadde forventet mer av Myrseth.

– Ja. Samtidig er det snakk om mye penger og makt. Hvor mye hun skal ha rukket å endre på kvotemeldinga siden hun begynte som minister er usikkert. Hun vil nok, men å klare det er nok vanskeligere, sier hun.

– Forsøkt endret i ti år

Politisk kommentator i NRK, Lars Nehru, sier dette vil være grunnlaget for fiskerinæringene i årene framover.

– Det skjer etter ti dramatiske år med forsøk på endringer i regelverket. Det har kanskje bygget opp til større konflikt enn nødvendig mellom norske politikere og fiskerinæringen, sier han.

• Les også: Kvoten halvert, håper på meir fisk i kvotemeldinga

Dette sier partiene om kvotemeldingen