Mister kvoter på torsk og krabbe: – Det som nå skjer, er dramatisk

– Det sier seg selv at det er helt katastrofe.

Frode Robertsen hadde lyse utsikter da han kjøpte en ny 35 fots båt for et par år siden.

Men nå kommer smellen. Nesten to tredjedeler av livsgrunnlaget hans er borte.

Kvotene på de to mest innbringende artene, torsk og kongekrabbe, er redusert med 67 og 70 prosent. Det utgjør et tap på 1,2 millioner, anslår fiskeren.

Hvis prisene øker, kan tapet bli litt mindre.

Han har allerede fisket opp hele torskekvoten for i år, men den dekker ikke lønn til mannskapet og driftsutgifter.

– Til syvende og sist, når lånene og alt er betalt, så er jeg en 100.000–150.000 kroner i minus.

Robertsen kan ikke ta ut lønn til seg selv.

– Det er jo en katastrofe. Det er jo null inntekt. Alt går jo til betaling av lån og drivstoff, og litt til mannskap og sånne ting, så det er jo ingen utbetalinger.

Ikke noe godt alternativ

Robertsen blir irritert ved tanken på kommentarene fra lederen i organisasjonen Fiskebåt da kvotemeldingen ble lagt frem. Det ble fremstilt som dramatisk at en fisker på en tråler ville tape 50.000 kroner dersom forslagene i meldingen ble vedtatt.

– Hadde vi mistet 50.000, så hadde jeg klappet i hendene og vært fornøyd, rett og slett.

– Men er det ingen andre fiskeslag dere kan fiske?

– Jo, vi kan jo fiske litt sei og sånt i sommer, men der er jo prisene spådd ned i kjelleren, Og hvis alle skal fiske sei, så er det jo ikke plasser å fiske på rundt her. Men vi må jo prøve.

Skader samfunnet

Robertsen driver også et verksted og håper å holde hodet over vann. Det er verre med lokalsamfunnet, frykter han og ramser opp:

Fiskebrukene får ikke råstoff. Skatteinntektene vil stupe. Handelsstanden vil slite.

– Det blir arbeidsledighet. Det er vel ikke så veldig lyse utsikter, sier han.

Robertsen frykter at fiskere vil bli nødt til å selge de mest moderne båtene.

– Så er det kun de billigste båtene, som gjerne er 30, 40 og 50 år gamle, som blir igjen. Det er vi ikke tjent med. Da er vi langt tilbake i tid med tanke på sikkerheten.

Krever hjelp fra staten

Tor-Erik Labahå, ordfører i Vardø kommune (Sp), sier situasjonen er dramatisk.

– Veldig dramatisk. Dette får store virkninger for Vardø-samfunnet.

Kommunen har fått laget en forstudie som viser konsekvensene av kvotenedgangen.

– I ytterste konsekvenser får vi nedgang i folketallet, noe som har vært forskånt for i litt tid. Vi ser jo nå at det er fiskere som er på vei til å kanskje gå i konkurs. Fiskeriindustrien permitterer folk.

Labahå mener staten må gripe inn og sørge for at Vardø og andre lokalsamfunn i Finnmark får mer av råstoffet.

Han vil også tilbake til den gamle, men omstridte ordningen om at bare fiskere i Øst-Finnmark skulle få kvote på kongekrabbe. Det ble endret i 2020.

I et bystyremøte ble det enstemmig vedtatt at kommunen skal fryse kommunale lån som er gitt bedriftene.

Labahå mener at både kommunen og staten må ta et krafttak for å unngå katastrofale følger.

– Det kommer til å få store ringvirkninger i hele Vardø-samfunnet, og faktisk hele Finnmarkskysten.

Mener de små har tapt

Fisker Magne Berntsen har to båter sammen med kona. De har kvote på 15 tonn i åpen gruppe og 24 tonn i lukket gruppe.

– Det har jo katastrofale følger, for vi har mye lån på de kvotene vi har kjøpt. Og med den nedgangen som er i år, så merkes det.

Berntsen mener kjøp og salg av kvoter er noe av roten til problemet. Den såkalte struktureringen samlet kvotene på færre båter.

Forutsetningene for dette er endret underveis, og den lille kystflåten er blitt taperen, med lavere kvoter, sier Berntsen.

– For min del så tror jeg at jeg skal klare å holde hodet over vann, men det kommer til å bli jækla tøft, spesielt for landindustrien. Jeg det er mange som kommer til å slite nå etter hvert. Her er det ikke fisk nok.