Hopp til innhold

Forsvarets nye redningshelikopter er for tungt til å løse oppdrag høyt til fjells

Hovedredningssentralen er bekymret for beredskapen når den nye typen redningshelikopter skal brukes over alt. SAR Queen er nesten dobbelt så tungt som den gamle typen og har problemer med å løse oppdrag i høyfjellet.

Redningshelikopteret Sar Queen søker etter en person i en skog. Det er i skumringen og vi kan se helikopterets lyskastere som er rettet nedover mot bakken. Vi kan også se toppen på noen trær

SÅRBART: En redningstjeneste med bare SAR Queen-helikoptre er sårbare for tekniske feil og lite egnet i høyfjellet. Nå advarer Hovedredningssentralen.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

En systemfeil på de nye redningshelikoptrene vil i praksis kunne føre til at Norge står helt uten en helikopterberedskap, sier Jon Halvorsen, direktør ved Hovedredningssentralen (HRS).

Han har skrevet brev til Justisdepartementet og bedt om at de bremser innføringen av det nye helikopteret.

Av hensyn til beredskapen bør de sivile operatørene med en annen type helikopter få fortsette, mener han.

Hovedredningssentralen har spesielt to bekymringer:

  • Det er en stor risiko ved å ha bare én helikoptertype til søk og redning. Dersom det oppdages en teknisk feil som gjør at helikoptertypen må settes på bakken, vil det ramme hele redningstjenesten.
  • Den nye SAR Queen er svært tung og har problemer med å operere i høye fjellområder, der det er tynn luft.

Sea King helikopter

De gamle Sea King-helikoptrene veide omkring 6 tonn, mens etterfølgeren SAR Queen veier omkring 10 tonn. Fullt utstyrt og bemannet for redningsoperasjoner blir det omkring 16 tonn, ifølge HRS.

Foto: Ksenia Novikova

Bytter til nye helikoptre

Bakgrunnen for bekymringen er at Forsvaret er i ferd med å bytte ut sine redningshelikoptre.

Ut går de 50 år gamle Sea King-maskinene. Inn kommer SAR Queen. (Den kalles det blant politikere og folk flest. Fagfolk bruker det egentlige navnet, AW 101.)

Samtidig skal Forsvaret overta redningsberedskapen på flere steder der sivile har ansvaret i dag. Det gjelder Florø fra oktober neste år og Tromsø fra 2028.

Men nå slår Hovedredningssentralen alarm. De mener byttet har store konsekvenser som ikke har fått særlig oppmerksomhet.

Må ha flere å spille på

Redningstjenesten bør ha flere typer helikoptre å spille på, mener Jon Halvorsen i HRS.

Den viktigste grunnen er beredskap ved tekniske feil.

– Risikoen oppstår jo hvis du har en eller annen teknisk svikt som gjør at alle helikoptrene må stå på bakken til man finner ut hva som er problemet. Hvis du da kun har AW 101 i hele Norge, så vil vi jo effektivt stå uten redningshelikoptertjeneste, sier Halvorsen.

Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen.

Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen, vil ha flere typer helikoptre tilgjengelig for sikkerhets skyld.

Foto: Hovedredningssentralen

Slike hendelser har faktisk inntruffet fra tid til annen. Senest i februar ble det oppdaget sprekkdannelser, og alle AW 101-maskinene ble satt på bakken.

Den gangen tok det bare noen timer å sjekke ut alle helikoptrene. Det er ikke sikkert det går like glatt neste gang:

Sannsynligheten for at dette skjer er ikke veldig høy, men konsekvensene er så store at man må ta det med i vurderingen, sier Halvorsen.

Han vil senke risikoen ved å beholde flere typer helikoptre i beredskapen.

I brevet til Justisdepartementet ber han om at den sivile operatøren CHC Helikopter Service – som har en annen type helikopter – får beholde oppdraget i Florø. Egentlig er det slutt i oktober neste år.

Dårlig løfteevne i høyden

Da den første AW101 ble tatt i bruk for tre år siden, skrev Forsvaret på sin nettside at det ville gi større trygghet «i avsidesliggende områder over hele landet».

Det nye kan fly både fortere og lengre, og takler uvær bedre, het det i omtalen.

Men én ting var ikke nevnt: Muligheten til å operere høyt til fjells, der det er tynn luft. Hovedredningssentralen har flere ganger erfart at AW101 har problemer med å løse oppdrag høyt til fjells.

– Opprinnelig har inntrykket vårt vært at dette helikopteret skulle være vesentlig bedre enn det gamle Sea King-helikopteret i høyden. Vi har blitt mer og mer oppmerksom på at det har svakheter, sier Halvorsen.

– Ut fra vår beste kunnskap har dette helikopteret utfordringer med å operere i høyden, spesielt når det er lite vind og når det er høye temperaturer. Og det gjør oss sårbare ved alpin fjellredning.

I brevet til departementet sammenligner HRS løfteevnen til to helikoptertyper:

  • AW101 kan ikke løfte en eneste person på Galdhøpiggen når det er over 0 grader i lufta.
  • Under samme forhold kan en Super Puma, av typen som er i beredskap i Florø, løfte inntil åtte personer.

Dette er ut fra HRS' beregninger – «med forbehold om noe unøyaktighet», som de skriver.

Redningsaksjon på Snøhetta

I en redningsaksjon ved Snøhetta i september var det luftambulansen som hentet ned en turist som trengte hjelp.

Foto: NTB

Halvorsen er kjent med at det jobbes for å gi mer løftekraft til AW 101, men ut fra det han vet, tar det enda et par år før det er klart til testing.

Dette er dårlig nytt når Forsvarets 330-skvadronen skal overta tjenesten i Florø. De blir nærmeste base til landets høyeste fjellområder i Jotunheimen.

Fra før er det kjent at tyngden til SAR Queen skaper et annet problem: Maskinen kan ikke bruke landingsplassene på en rekke sykehus, som NRK har omtalt.

Ville holde det hemmelig

Bekymringsmeldingen fra HRS blir for øvrig forsøkt holdt hemmelig av Justisdepartementet, som nekter NRK innsyn.

De hevder det er hentet inn fra underordnet organ og dermed kan unntas offentlighet.

Ifølge Jon Halvorsen er det ikke hentet inn av departementet, men tvert imot sendt fra HRS på deres eget initiativ.

Forsvarets 330-skvadron henviser til Justisdepartementet for kommentar til saken. NRK tok kontakt departementet torsdag, men de har ikke besvart henvendelsen.

Dykker og redningshelikopter over redningsaksjon i Bulandet

Et Super Puma redningshelikopter under oppdrag i oktober 2022.

Foto: NRK-tipser

Flere nyheter fra Troms og Finnmark