Hopp til innhold

NVE mener det er lite å hente på å bygge ut verna vassdrag

Gevinsten av å tukle med vassdragsvernet i jakten på energi er forsvinnende liten, mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Men politikerne slipper ikke ideen så lett.

Elva Tora, sidevassdrag til Otta, Skjåk.

Elva Tora i Skjåk kommune er en av de nær 400 freda elvevassdragene i Norge.

Foto: Nævra, Arne / Nævra, Arne

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Mens politikerne strides om vi bør åpne opp for å bygge i verna vassdrag, er NVE klare i talen.

– Vi vurderer ikke potensialet i verna vassdrag til å være så stort. Vi tror det dreier seg om noen få terawattimer. Det kan være noen prosjekter der, men det er ikke det som kommer til å monne, sier Inga Nordberg, direktør for energi og konsesjonsavdelinga i NVE.

Indrefileten gjenstår

De store aksjonene i Mardøla og Altaelva på 70-80-tallet var opprivende og skapte dype splittelser både i folkedypet og i det politiske miljøet.

I 1981 banket Brundtland-regjeringa gjennom utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget, etter massive demonstrasjoner.

I etterkant fikk man et større fokus på å ta vare på norsk natur og nær 400 vassdrag ble varig vernet.

– Mange av de verna vassdragene er indrefileten av norsk natur, sier Nordberg.

Inga Kathrine Johansen Nordberg

Inga Nordberg er direktør for energi og konsesjonsavdelinga i NVE. Hun mener strømgevinsten som ligger i verna vassdrag er liten.

Foto: Stig Storheil / NVE

Lenge har de verna vassdragene vært nettopp det: verna. Men behovet for mer kraft har ført til at flere politikere nå har kastet søkelyset på verneplanene.

I fjor åpnet både Frp og Senterpartiet opp for at man i alle fall burde gå gjennom verneplanene. Nå har også Høyre og Arbeiderpartiet begynt å snuse på de samme planene.

Utfordret Støre

Dette uroer blant annet Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Under Stortingets spørretime onsdag 12. januar krevde Hansson et klart svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om hvor Arbeiderpartiet står i vannkraftsaken.

– Vil Støre legge debatten om utbygging i verna vassdrag død en gang for alle, spurte han.

Etter noen formuleringer som Hansson ikke var fornøyd med, sa Støre:

– Vassdragsvernet skal ligge fast.

Jonas Gahr Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) slår fast at vassdragsvernet ligger fast.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

Ikke destod mindre satte han døra på gløtt for ytterligere spekulasjoner da han la til:

– Når det gjelder flomtematikk, flomvern, så kan man se på mulighetene for dette, men da uten at verneverdiene settes i spill.

Høyres Nikolai Astrup fulgte på med å si at det må være mulig å utnytte flomvann til kraftproduksjon, uten å legge nye fosser i rør.

Advarer mot å få panikk

Det meste av krafta i Norge kommer fra vannkraft og Norge har, og har lenge hatt, et kraftoverskudd. Generalsekretær i Norske lakseelver Torfinn Evensen advarer politikerne om å bli grepet av panikk.

– Her må vi ha evne til å tenke langsiktig. Villaksen har vært utviklet i alle elvene våre siden istiden. Her må vi ikke la et strømprishopp avgjøre skjebnen for unik vassdragsnatur i verdenssammenheng, sier han.

Torfinn Evensen

Generalsekretær i Norske lakseelver, Torfinn Evensen, ber politikerne besinne seg før de åpner opp for utbygging i verna vassdrag.

Foto: Privat

Evensen reager på NRK-saken om at konsekvensene i Altaelva etter utbygginga ikke skal ha vært så store som fryktet. Han minner om at det var de store protestene i forkant som førte til at utbygginga ble mindre enn planlagt. Myndighetene satte også krav om at laksen skulle tas særlig hensyn til.

– Dette er ikke tilfelle for alle andre vassdrag, sier han.

Mye å hente på isolering

NVE anslår at kraftbehovet i Norge frem mot 2040 ligger på 180 terawattimer. I dag ligger vi på 140. Mange, blant annet Naturvernforbundet, har tatt til orde for at vi bør se på mulighetene for å ta ut potensialet i eksisterende vannkraftverk, før vi går løs på nye.

Inga Nordberg i NVE sier at de har regnet ut at potensialet i å oppgradere eksisterende vannkraftverk ligger på 11 terawattimer frem mot 2040.

– Det er en viktig bestanddel, men for å ha nok kraft må vi se på ulike kilder og jobbe veldig effektivt med energieffektivisering, sier direktøren.

Hun mener eksempelvis at Norge har mye å hente på isolering av gamle bygg. Her sier hun at potensialet er på 8 terawattimer frem mot 2040. Med dagens incentiv- og støtteordninger.

– Med enda bedre incentivordninger og politiske virkemidler er det nok potensial for å dra til enda mer her, sier hun.

Burde verna vassdrag bygges ut?

Nyheter fra Troms og Finnmark