Stoltenberg på Cold Response: – Kina og Russland øker sin tilstedeværelse i Arktis

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg begynte Cold Response-besøket med å hilse på offiserer og soldater på Bardufoss. Han kondolerte også overfor de pårørende i forbindelse med flyulykken i Beiarn.

– Denne øvelsen har vært planlagt lenge, men viktigheten av den har økt på grunn av Russlands brutale krigføring i Ukraina. Det blir enda viktigere å vise at vi kan stå sammen og forsvare alle Nato-land, nettopp for å unngå angrep på Nato-land, sier Stoltenberg til NRK.

Militærøvelsen Cold Response viser fellesskapet i alliansen, mener generalsekretæren. Han mener det blir behov for flere felles øvelser i tiden framover.

– Russlands krig mot Ukraina er et vannskille. Det er også et skille for sikkerheten i Arktis, sier Stoltenberg.

Han påpeker at fem av de åtte arktiske landene i verden er Nato-medlemmer.

– Nato har en høy militær beredskap (i Arktis, journ.anm.), og vi har økt den militære beredskapen etter det som har skjedd i Ukraina. Og vi kan raskt få inn ytterligere styrker, sier Stoltenberg.

– Hensikten med det er ikke å provosere fram en konflikt, men å hindre og avverge konflikt og trygge freden, sier han.

– Mer kinesisk aktivitet

Stoltenberg sier Arktis er kritisk for kommunikasjonen mellom Nord-Amerika og Europa. Det er en region med høy strategisk viktighet for sikkerheten til det euroatlantiske området, forklarer han.

Og det er flere som har strategiske interesser i nord.

– Det er også en region med voksende strategisk konkurranse. Vi har sett en økende russisk militær tilstedeværelse her de siste årene, sier Stoltenberg.

Nato-sjefen påpeker at det høye nord er et testområde for mange russiske våpen. Han sier også at Kina i økende grad forsøker å markere seg i regionen.

– Vi ser også en økt kinesisk interesse i regionen. Kina har definert seg selv som en «nær arktisk stat», og vil øke sin tilstedeværelse her.

I en kort tale til soldatene sa Stoltenberg at han i går hadde et møte med USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson, og en rekke andre statsledere.

– Det møtet var viktig. Vi diskuterte hvordan vi skal reagere på de brutale krigshandlingene til Putin i Ukraina, men også hvordan vi skal styrke alliansen videre.

– Derfor er det fint å være her i dag, og se at det vi diskuterer i møterom i Brussel faktisk skjer på bakken her på Bardufoss, sier Stoltenberg.

Torsdag ble det kjent at Stoltenberg forlenger ledervervet i Nato. Samtidig sier han fra seg jobben som sentralbanksjef, som dermed går til fungerende sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Hvis jeg kan gjøre en forskjell i forhold til den oppgaven, så er det det viktigste jeg kan gjøre i mitt liv. Da opplever jeg det som et privilegium å fortsette som generalsekretær i Nato, sa Stoltenberg torsdag ettermiddag.

– Norge godt egnet for øving

Styrker fra 27 Nato-land deltar under øvelsen – på bakken, i luften, og i sjøen. I tillegg deltar styrker fra Sverige og Finland, som ikke er Nato-medlemmer.

Styrkene befinner seg for tiden spredt rundt i Norge i forbindelse med øvelsen, som varer til april.

General i det amerikanske marinekorpset, David H. Berger, mener bakteppet med krigen i Ukraina skjerper alle som er involvert.

– Ukraina-krigen gjør denne øvelsen bare enda mer relevant, sier Berger til NTB.

– Det gjør det hele mer ekte. Våre soldater følger nøye med på situasjonen i Ukraina og vet at de er nødt til å være klare. De vet at de ikke vil få tid til å forberede seg dersom noe skulle skje – de må være klare umiddelbart, sier Berger.

Berger mener også at det norske landskapet egner seg svært godt til å øve i.

– Fjordene gjør oss i stand til å spre oss ut, flytte styrker fra sjøen opp på land og så tilbake igjen. Det er relevant erfaring som man får bruk for over hele verden. Dette er et fantastisk sted for oss å lære, eksperimentere og øve i, sier generalen.