– Jeg synes ikke det er en klok politikk å invitere den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, til Finnmark som motsvar på de russiske minnemarkeringene.
Det sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen, som forsker på sikkerhetspolitikk og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk.
Den russiske markeringen i Kirkenes, under feiring av seiersdagen 9. mai i forrige uke, har skapt reaksjoner blant lokalpolitikere i Finnmark. I Sverige etterforskes en rekke togavsporinger som mulig sabotasje fra Russland, og PST mener Russland kan forberede sabotasje mot kritisk infrastruktur i Norge.
Det er en del av bakteppet for hvorfor Julie Wilhelmsen, sammen med andre sikkerhetseksperter, var invitert til Tromsø for å bidra i rådslag med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han ønsket råd og innspill til ny norsk nordområdepolitikk i møte med et endret forhold til Russland.
Rådene han fikk, fra forskere og lokale politikere, var av den sprikende sorten.
Mens statsviter Julie Wilhelmsen oppfordret til en mer lavmælt respons mot Russland i Arktis, oppfordrer UiT-forskerne og historikerne Stian Bones og Kari Aga Myklebost, Norge til å bli mer selvsikker i sin opptreden i nord.
– Vi må tørre å være tydelig på våre verdier når vi blir utfordret og forsøkt påvirket. Det er ikke en motsetning til å bevare stabilitet i nordområdene, sa professor i historie, Stian Bones, under sitt innlegg på konferansen.
Utenriksminister Espen Barth Eide hadde samlet forskere og politikere i nord til rådslag om ny politikk for Nordområdene på Respons-konferansen i regi av UIT – Norges attiske universitet.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK«Uvennlige» naboland
De siste årene har forholdet til Russland endret seg. Etter det russiske angrepet på Ukraina, er Norge blitt en av flere vestlige land som forsyner ukrainerne med våpen for å forsvare seg mot nabolandet.
– Vi er blant de tydeligste landene som bidrar med våpenhjelp som svare på russisk aggresjon i Ukraina. Målet er å hjelpe dem å vinne krigen, sier Espen Barth Eide til NRK.
Som respons på den økende våpenhjelpen mot Russlands motstander, er Norge et av flere vestlige land som har fått den lite flatterende tittelen «uvennlig land» av russiske myndigheter.
Samtidig som Russland har gått inn i Ukraina, blant annet for å unngå at landet ble en del av NATO, har Norges naboer Sverige og Finland benyttet den nye sikkerhetspolitiske situasjonen – til å gå inn i NATO.
– Russland er ikke lenger vår partner, og de nordiske naboene er blitt våre allierte. Det gir oss nye muligheter til å skape et felles nordisk interesseområde i Arktis, mener utenriksministeren.
- En rekke kinesiske aktører vil investere i grensebyen i nord. – Å skape trygghet og sikkerhet i Norge er regjeringens jobb, sier havnesjefen.
Det russiske konsulatet i Kirkenes markerte seieren i 2. verdenskrig 9. mai.
Fra minnesmarkeringen i Kirkenes torsdag 9. mai.Frykter et destabilisert Russland
Kari Aga Myklebost er professor i russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet. Hun mener Russland bruker minnesmerker, den sovjetiske frigjøringen av Sør-Varanger og gamle sovjetiske krigsminner til å spre et propagandapreget narrativ om hvordan landet frigjorde Europa fra Nazi-Tyskland.
Hun mener i tillegg at Russland er i en grunnleggende ustabil situasjon.
– Vi ser en militarisering og brutalisering av det russiske samfunnet. Dette har også innvirkning på hvordan vi bør møte handlingsmønsteret fra Russland i nord.
Myklebost mener den nye russiske nordområdepolitikken åpner for en utstrakt bruk av nye og aggressive virkemidler for å nå landets terrorisere målsetting i de arktiske områdene.
– Det nye utenrikspolitiske konseptet for nordområdene inneholder en politisk retorikk som vi tidligere bare har sett i ytterliggående russiske miljøer, mener hun.
Kari Aga Myklebost er professor i russisk historie ved UIT-Norges arktiske universitet og mener Norge bør lære av den russiske historien.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRKKari Aga Myklebost mener krigen i Ukraina i tillegg til å være en katastrofe for Ukraina, også har ført til store konsekvenser for russiske samfunn, og at man derfor kan vente en samfunnsmessig kollaps.
– Dette er selvsagt problematisk med tanke på at Norge er nærmeste nabo til det russiske atomvåpenarsenalet og de strategiske atomubåtene på Kolahalvøya, understreker hun.
- PST har avdekket at russiske etterretningsagenter opererer på Vestlandet. De mener at Russland kan forberede sabotasje mot kritisk infrastruktur.
Magnus Mæland ble valgt til ordfører i Sør-Varanger, etter å ha drevet valgkamp på å løsrive samfunnet økonomisk og kulturelt fra Russland. Høyre gikk frem 14,2 prosent fra forrige valg, til 29,9 prosent, og ble kommunenes største parti.
Foto: Gunnar Sætra / NRK– Må forberede oss på økt spenning
I oktober i fjor ble det konflikt mellom den nyvalgte ordføreren i Kirkenes, Magnus Mæland (H) og Russlands generalkonsul i Kirkenes, Nikolaj Konygin, om hvordan minnemarkeringen 9. mai skulle gjennomføres.
Da var konsulatet i forkant erklært uønsket under markeringen av 79-årsdagen av frigjøringen, blant annet av byens ordfører.
Det valgte Konygin å ignorere.
9. mai i år sto generalkonsulen nok en gang klar med russiske flagg og kranser ved monumentet. Det førte til at byens ordfører etterlyste en mer aktiv rolle fra den norske stat for å unngå, det Mæland mener er det russiske regimets misbruk av minnesteder i Norge.
Kari Aga Myklebost mener den russiske aktiviteten viser at norske myndigheters manglende respons på russiske påvirkningsoperasjoner må endres.
– Jeg tror vi må innse at selv om vi har interesse i lavspenning i nordområdene, er det veldig vanskelig å isolere vårt forhold fra det som skjer lenger sør i Europa.
– Vi er nødt til å forberede oss på økt spenning med Russland i Arktis, konkluderer hun.
Julie Wilhelmsen forsker på såkalte kritiske sikkerhetsstudier, som utfordrer de tradisjon måtene å tenke sikkerhetspolitikk på.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK– Vi må ligge lavt
NUPI-forsker Julie Wilhelmsen har et annet syn på hvordan Norge skal forholde seg til en nabo som hun anerkjenner er i ferd med å utvikle seg til et autoritært diktatur.
Under sitt innlegg på konferansen understreket hun at det ikke var hensiktsmessig å eskalere konflikten.
– Jeg vil oppfordre til at vi må ligge lavt, og ikke lage konfliktsaker av symbolbruk, sa hun.
Wilhelmsen presiserer at det «å ligge lavt» ikke er ment som et generelt råd til norsk politikk i møte med et aggressivt Russland.
– Norge bør øke beredskap og forsvar og være tydelig på egne verdier og interesser, men samtidig la være å spille opp kontroversielle symbolsaker.
Julie Wilhelmsen mener å invitere Volodymyr Zelenskyj til Kirkenes under jubileum for frigjøringen av Kirkenes, for å symbolisere at også ukrainere deltok i frigjøringen – vil provosere Russland unødig.
Foto: HANDOUT / AFP– Uklokt å invitere Zelenskyj til Finnmark
Spesielt reagerer hun på at fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H), har invitert Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, til 80-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark til høsten.
– Når Russland forsøker å provosere, er det problematisk om vi skal svare på samme måte, sier hun til NRK.
Hun mener det er klokt å legge mindre vekt på markeringen av frigjøringen av Finnmark i disse årene og ikke gjøre det til en kamparena.
– Kremls forståelseshorisont, og den historien de deler, er en konspirasjonsteori som handler om at Vesten forsøker å omringe Russland, og da er det viktig at vi ikke viser slike offensive hensikter.
Wilhelmsen mener Norge ikke bør agere på en slik måte at Russland får en bekreftelse på sine egne konspirasjonsteorier.
– Vi må møte disse symbolske utspillene, som minnepolitikken er, med fasthet og tydelighet på hva som er Norges interesser og vise at vi skal beskytte dem, sier hun.
Endringslogg 14. mai 2024 klokken 10:42:
Teksten er endret med en presisering om at Julie Wilhelmsen ikke mente at Norge generelt skal ligge lavt i møte med Russland, men presiserer at dette gjelder i det hun oppfatter som symbolsaker og utspill fra Russland.
