Full krangel om russisk krans i Kirkenes – ordføreren raste

Det ble full splid ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes onsdag formiddag.

Generalkonsulen i Kirkenes trosset nemlig oppfordringene om å ikke holde markering ved Frigjøringsmonumentet. I tillegg til å holde en egen tale, valgte Nikolaj Konygin å legge ned en russisk krans, og det over Sør-Varanger kommunes egen krans.

Ordfører Magnus Mæland (H) ble rasende.

Han valgte så å flytte bort den russiske kransen. Men det stoppet ikke der.

Like etterpå valgte en russisk kvinne å flytte den russiske kransen tilbake, og på ny var den norske kransen gjemt bak den russiske.

Før dette forlot Konygin plassen. Han ville ikke svare på spørsmål fra NRKs reporter på stedet.

– Sånn her oppfører man seg ikke. Man skal ha respekt for at Sør-Varanger kommune har lagt ned en offisiell krans på frigjøringsmonumentet, sier ordfører Magnus Mæland.

Han er klar på at man har ytringsfrihet i Norge.

– Man skal kunne legge ned blomster ved et monument, men ikke over kommunes offisielle krans.

79 år siden frigjøringen

I dag er det 79 år siden sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark under andre verdenskrig. I forkant har flere i Øst-Finnmark oppfordret russiske myndigheter til å holde seg unna.

– Offisielle representanter for Russland bør ikke avholde noen som helst markering eller vise seg ved minnesmerker, som står på norsk jord, skriver Marit Bjerkeng og Harald G. Sunde i en kronikk.

I en årrekke har folk samlet seg ved monumentet på frigjøringsdagen 25. oktober. Det gjelder både innbyggere, etterkommere og offisielle representanter, fra Russland og Norge.

Ville invitere Zelenskyj

Fjorårets minnemarkeringer ble en protestmarkering mot krigen i Ukraina. I år går fokuset over på russiske myndigheter.

Ved åpningen av fylkestinget tidligere i oktober sa fylkesordfører Hans-Jacob Bønå at han skulle invitere Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, til 80-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark.

– I dag står vi sammen med våre brødre og søstre i Ukraina i deres kamp for det vi selv har: Et eget land der folk selv bestemmer sin fremtid, sa Bønå i talen.

Under frigjøringen av Finnmark var den første sovjetiske troppen som kom, ledet av en ukrainsk offiser.

– Ved å invitere Ukrainas president vil vi vise vår takknemlighet for de ukrainske soldatene som ofret blod ved frigjøringen av Øst-Finnmark, deres etterkommere og deres fedreland, sa Bønå.

– Sterke krigshistorier

Flere lokale aktører i Sør-Varanger har tatt ordet i saken.

Rune Rafaelsen (Ap) er pensjonert ordfører og nå lokalpolitiker i Sør-Varanger. Gjennom sine år i lokalpolitikken har han samarbeidet mye med russisk side.

– Så lenge Putin har overfalt et naboland, vil det ikke være grunnlag for deres deltakelse. Han har ødelagt minnet om den røde armé, sier Rafaelsen.

Tidligere ordfører for Senterpartiet i Sør-Varanger, Cecilie Hansen, tar avstand fra Russlands handlinger i krigen mot Ukraina.

Men hun tenker at det er riktig at russiske myndighetspersoner skal få kunne markere frigjøringsdagen ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes.

– Her er det sterke krigshistorier. Det er kanskje ikke veteraner fra frigjøringen igjen i Kirkenes, men det er etterkommere her. Jeg synes ikke at vi skal nekte myndighetspersoner å ha sin markering.