Venter på strømlinje for å spare klimaet for 900.000 tonn CO₂ i året

Naturgassanlegget i Hammerfest er en av klimaverstingene i Norge.

Hvert år slippes det ut 900.000 tonn CO₂ under produksjonen av naturgass (LNG) fra Snøhvit-feltet.

For 12 år siden fikk daværende Statoil ordre om å utrede hvordan CO₂-utslippene kunne reduseres av Klima- og forurensningsdirektoratet.

CO₂-fangst og lagring var ett av tiltakene Statoil kom frem til, men det avfeide de selv fordi det var for dyrt.

I stedet presenterte Statoil ideen om å gjøre anlegget helelektrisk.

For å gjennomføre dette trenger Melkøya strøm. Mye strøm. Strøm de per nå ikke kan få og som det er usikkert om de vil få tak i.

Til Skaidi, men ikke lenger. Eller?

En ny 420 kV kraftledning er under bygging i Finnmark. Denne skal bygges blant annet for å bedre forsyningssikkerheten i Nord-Norge.

I slutten av 2022 skal Statnett ha bygd linjen fra Balsfjord til Skaidi.

Opprinnelig skulle linjen skulle gå helt til Hammerfest, 55 kilometer ut mot kysten fra Skaidi, men dette er foreløpig satt på vent.

Planen om kraft fra strømnettet til Melkøya har gjort at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjenopptatt vurderingene av å bygge en ny kraftkabel til Hammerfest.

– Regjeringen vil i samarbeid med næringen sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes. Økt bruk av fornybar energi er en viktig del av dette, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik.

Saken er fortsatt under behandling i NVE. Førstkommende torsdag skal styret i Statnett ta stilling til om videreføring av kraftlinjen til Hammerfest.

Equinor har planen klar, men venter likevel

Det har ikke vært produsert naturgass på Melkøya siden brannen på anlegget i september i fjor.

Samtidig har Equinor arbeidet med muligheten for å elektrifisere Melkøya.

Noen uker før brannen ble Aibel tildelt en kontrakt for forprosjektering og design for å omstille LNG-anlegget.

Dette er i forbindelse med Equinors prosjekt «Snøhvit Future», som blant annet skal se på muligheten for å redusere anleggets karbonavtrykk.

Aibels rapport ble ferdig i sommer.

Likevel vil ikke kommunikasjonsrådgiver i Equinor, Eskil Eriksen, si om elektrifiseringen av anlegget helt sikkert vil skje.

– For at elektrifisering skal kunne gjennomføres, er det viktig at vi og de andre i partnerskapet modner fram en teknisk og økonomisk god løsning som kan gi kutt i CO₂. Samtidig må vi sikre trygg drift av LNG-fabrikken, sier han.

Eriksen sier at de vil gjøre nødvendige ombygginger på Melkøya og samarbeide med Statnett for å få nødvendig kraft inn til anlegget – dersom partnerskapet gjør en endelig investeringsbeslutning.

Reindriften i midten

Statnett har fått konsesjon til å bygge kraftlinjen helt til Hammerfest, men reindriftsnæringen har påklaget den.

Bakgrunnen for klagen fra reindriftsnæringen er frykten for at kraftlinjen skal utgjøre for store inngrep i beiteområder.

NRK har uten hell forsøkt å komme å kontakt med det aktuelle reinbeitedistriktet.

Sametingspresident Silje Karine Muotka sa til NRK i 2019 at den planlagte kraftlinjen vil ramme et allerede utsatt beiteområde.

– Men vi må spørre oss om det er riktig at reindriftens eksistensgrunnlag skal ofres for klimaet? Er det avgjørende å kunne redusere utslipp fra Melkøya i den globale klimasituasjonen, spurte hun.

Reineier Inga Anne Karen Sara sa til NRK tidligere i år at hun føler seg i spagat mellom klimaendringene og tiltakene som skal motvirke dem.

– Vi opplever dobbelt negativ effekt. Klimaendringene gjør forholdene for reindrift vanskeligere. Mottiltakene forverrer situasjonen, sa hun.

Vil fortsette driften selv uten elektrifisering

Selv om hun siden valget byttet arbeidsplass fra ordførerstolen i Hammerfest til Stortinget i Oslo, kjenner Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss godt til både Melkøya og 420kV-linjen.

Hun mener man dessverre må innse at det har noen kostnader å få kuttet i klimagassutslippene, og at det å få elektrifisert Melkøya til slutt vil gagne alle.

– Jeg håper at man ved å velge en trasé og ha god dialog med reindriftsnæringen klarer å få til en sameksistens, og at det ikke berører næringen mer enn nødvendig, sier hun.

Etter planen skal Melkøya begynne å produsere LNG igjen i mars 2022.

Foreløpig ser det ut til at det blir gjenopptatt slik det var før brannen: med et utslipp på 900.000 tonn CO₂ hvert år.

Sivertsen Næss ser ingen grunn til å stenge anlegget helt for å unngå dette utslippet.

– Jeg mener det er forsvarlig. Det bidrar til store inntekter til nasjonen Norge, som vi igjen kan bruke til å utvikle ny teknologi – og utvikle petroleumssektoren som på sikt skal kutte store utslipp, sier hun.