Kokkemangel i hele landet: – Slipp ungene løs på kjøkkenet fra de er små

– Hjemme bruker jeg å være med mamma og lage middag. Særlig liker jeg å kutte opp grønnsaker, sier Kitty-Emilie Thomassen.

Sammen med resten av 7. trinn ved Øvre Alta skole i Alta er hun på skolekjøkkenet og lager varm lunsj når NRK er på besøk.

Lukta av krydret kylling siver ut i rommet. En kniv som er brukt til å kutte hvitløk vaskes og bæres varsomt bort i skuffen slik at ingen skader seg.

– Skolekjøkken er veldig artig. Og så er det sosialt å spise i lag etterpå, sier Kitty-Emilie.

Norge mangler 2150 kokker, ifølge tall fra NAV.

I flere år har vi lest om restauranter som sliter med å holde hjulene i gang, fordi de ikke har folk til å lage maten.

Dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår har vært pekt ut som noen av grunnene til den labre interessen for yrket.

Men en viktig ting har det vært lite fokus på: At unge må ha lyst til å lage mat.

– Det er ingen tvil om at mer matlaging hjemme, mer matlaging på skolen og gjerne i barnehagen er kjempepositivt. Unger liker å lage mat, sier Terje Larsen.

Larsen er daglig leder ved fagopplæringskontoret i Finnmark. Han mener bevisstheten rundt matlaging fra barnsben av er kjempeviktig om vi skal lykkes med å rekruttere nok kokker.

Kokkelærling Magnus Mosesen Kristiansen er enig.

– Det tror jeg er en god idé. Selv var jeg ikke så mye på kjøkkenet da jeg var liten. Det var mamma som lagde mat og ropte på meg når den var ferdig, sier han.

27-åringen stortrives som lærling ved opplevelsesbedriften Sorrisniva i Alta.

Men veien hit var slett ikke gitt på forhånd.

– Jeg skulle først bli elektriker, som kompisene mine. Men så fant jeg ut at det ikke var noe for meg, sier Kristiansen.

Etter at han hoppet av elektrolinja, begynte han å lage mer mat hjemme – og fant ut at det var noe han virkelig likte.

Skriker etter lærlinger

Kokkemangelen i Norge har forverret seg etter koronapandemien, da mange utenlandske arbeidstakere forsvant.

Som et ledd i å øke interessen for faget var nylig flere norske elever og lærlinger innen matfag på den internasjonale mat- og reiselivsmessa i Berlin.

Landbruks- og matminister Sandra Borch vil ha flere unge til å velge matfag.

– Søkertallene til restaurant- og matfag har falt i over 20 år. Det er nå en kampanje for å øke rekrutteringa til bransjen. Det tar tid å snu en slik trend, sier hun på Instagram.

Bare i Finnmark er det 36 bedrifter innen restaurant og reiseliv som umiddelbart trenger kokkelærlinger, mens skolene kun klarer å levere 18 lærlinger.

– Det er en kjempeutfordring. Slik har det vært i flere år, og med tanke på befolkningsutviklingen i nord vil dette bare bli verre, sier Terje Larsen.

Han mener politikerne må se på skoletilbudet i fylket og opprette linjer som næringslivet etterspør.

Reiseliv betyr god mat

Reiseliv og turisme er et satsingsområde fra norske myndigheters side.

Men gode reiselivsprodukter innebærer ofte gode matopplevelser, sier Caroline Laurhammer, daglig leder ved Sorrisniva.

– Kundene våre har reist verden rundt og vet nøyaktig hva de vil ha. God mat er en kjempeviktig del av pakken, og det må vi klare å levere, sier Laurhammer.

I dag har bedriften klart å stable på plass et godt kjøkken med gode fagfolk. Men situasjonen er skjør.

– Det er et skrikende behov i næringa. I fjor var vi nødt å stenge ned en del av restauranten. Ikke fordi vi ikke hadde nok kunder, men fordi vi manglet ansatte, sier hun.

Kjenner seg ikke igjen

Selv om tallene går ned, viser en fersk undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet at kokkelærlinger er de som opplever mest mobbing på arbeidsplassen.

Dette er heldigvis ikke noe Magnus Mosesen Kristiansen kjenner seg igjen i.

Lærlingen elsker å trylle frem deilige matretter, helst basert på lokale råvarer fra Finnmark.

– Jeg har fått en veldig stor interesse av å servere mennesker god mat. Å se at de er fornøyd med det du har laget, er morsomt. Du gir dem jo en hel opplevelse, sier han.

Gleden over å frembringe gode smaker deler han med 12 år gamle Kitty-Emilie. Hun akkurat har satt seg til bords ved skolekjøkkenet i Øvre Alta.

– Å spise det man selv har laget, er noe eget. Da kan man smake om det er noe som mangler. Og så føler man at man har gjort noe man mestrer, sier hun.

På spørsmål om hun skal bli kokk selv, svarer Kitty-Emilie:

– Om jeg akkurat skal bli kokk, vet jeg ikke. Men jeg kommer nok uansett til å lage mye mat fremover.