Ventetiden har kostet: Sliter med å finne boliger til de ukrainske flyktningene

– Vi har fått en trygg havn. Det er det absolutt viktigste. Og for det er vi evig takknemlige, men vi gleder oss til vi får et eget sted å bo, sier Irina Kravchenko fra Ukraina.

På et mottakssenter i Alta deler 47-åringen i dag et rom med sine tre barn, etter at de flyktet fra krigen i hjemlandet.

Men å få seg et eget og større sted å bo har vist seg å bli vanskelig.

Kommuner over hele landet sliter nå nemlig med mangel på både boliger og tomme hender, melder Faglig Forum for Kommunalt Flyktningarbeid (FFKF).

De mener at treghet i mottakssystemet i begynnelsen av krigen har skylda.

– Dette førte i mange tilfeller til at boligene, som kommunene hadde på hånda, glapp før de fikk den formelle henvendelsen. Og dette har vært situasjonen i flere kommuner, sier leder i FFKF, Vanja Merete Jensen.

Tiden gikk, engasjementet stilnet

UDI gikk ganske tidlig ut og estimerte at Norge måtte ta imot rundt 60.000 ukrainere på flukt. Og disse skulle fordeles på kommunene.

Etter hvert ble tallet justert ned til 45.000.

Da kommunene gikk ut og ba innbyggerne om hjelp noen uker inn i krigen, var viljen til å hjelpe stor.

Men så gikk tiden. Nå er bildet ganske annerledes.

– I mars hadde vi 50 boliger på hånda. Nå har vi tre. Vi skjønner at folk ikke kan sitte på tomme boenheter, men vi har havnet i en fortvilt situasjon, sier avdelingsleder for bosetting og integrering i Alta kommune, Roger Tobiassen.

Alta kommune har hittil tatt imot 25 ukrainske flyktninger. Kun tre av familiene har fått et eget bosted.

Til sammenlikning har Hammerfest kommune tatt imot 35 og tildelt bolig til samtlige. Men dersom det kommer totalt 100 ukrainske flyktninger, som kommunen er blitt forespeilet, vil også de slite.

Virksomhetsleder for innvandrertjenesten i Hammerfest kommune, Ellen Johansen, merker også at færre nå tar kontakt for å hjelpe.

– Rett etter at krigen hadde brutt ut, og vi alle så det på TV, ble det vekket en trang hos folk til å bidra. Men siden det tok tid før flyktningene ankom, kan det nok hende at folk har mistet fokuset og at andre ting har overtatt, sier Johansen.

Uenig om tregt tempo

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknadene fra utlendingene som ønsker å bo i Norge.

Når de har godkjent søknadene, tar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) over. Det er de som tildeler bosettingskommune til flyktningene.

Leder for bosettingsarbeidet i UDI, Belen Birkenes, er ikke enig i at dette arbeidet har tatt lang tid.

– Vi har jobbet rekordfort med å få behandlet søknadene. Og min oppfatning er at IMDi har vært kjapp med å fordele kommuner til flyktningene.

– Men av og til er det urealistiske forventninger til hvor raskt disse prosessene kan gå, sier Birkenes.

Fra militærbase til eldresenter

Hjembyen til Irina Kravchenko, Shostka, ligger i nordøst i Ukraina. Ikke mange mil unna den russiske grensen. Det var her noen av de første kamphandlingene fant sted da krigen brøt ut i februar.

Irina og hennes barn på 7, 13 og 17 år, hadde vært på flukt i flere uker, før de kom til Alta og Norge.

Nå er familien på fire innkvartert på cirka 20 kvadratmeter på Vertshuset Eldresenter. Og her kan de bli boende i to måneder til.

– Alta er et fantastisk sted. Her er flott natur og mye å finne på. Og vi hører ingen kuler og granater. Likevel er det vanskelig å bo så mange på ett rom. Men vi har overlevd å bo på en militærbase, så dette går nok også bra, sier Kravchenko.

Situasjonen rundt å skaffe ukrainske flyktninger bosted er imidlertid ikke helsvart i hele Norge, opplyser Vanja Marita Jensen i FFKF.

– Noen kommuner har bra tilgang på boliger og frivillige, mens andre sliter. I tillegg må nå også husdyr bosettes. Dette har ført til at boliger som tidligere var aktuell ikke er det lenger.