– Det er mye offentlige midler som brukes her på bare beredskapsplasser. Det er store summer på plasser som det egentlig ikke er behov for, sier Kristian Strømsnes, postdoktor i offentlige anskaffelser ved Universitetet i Bergen.
Tomme plasser
I Nordreisa i Troms står et bygg klart til å huse ukrainske flyktninger. Foreløpig er det langt fra fylt opp. Hvalsmoen mottak, en gammel militærleir på Hønefoss kan ta opp mot 900 flyktninger, heller ikke det er fullt.
Mottaket på Hvalsmoen kan huse 900 flyktninger men har ikke blitt fylt opp. Det har også fått kritikk for dårlige forhold, blant annet mugg i bygningen.
Terje Haugnes / NRKSamtidig får de som driver mottakene betalt i 3 måneder. Pengene utbetales selv om plassene står tomme.
Da krigen i Ukraina brøt ut var det akutt behov for mottaksplasser for alle de ukrainske flyktningene det var varslet om at ville komme. Det har vært anslått at opp mot 60.000 flyktninger ville komme fra Ukraina, dette tallet har siden blitt moderert.
For å huse flyktningene inngikk UDI avtale om akuttinnkvartering av flyktninger med 86 forskjellige mottak. De vil ikke oppgi prisene pr. plass til de forskjellige mottakene, men opplyser at snittprisen pr. døgn er 670 kr. Totalt har UDI inngått avtale om 19.844 mottaksplasser rundt om i landet.
- 78 av dem er private aktører
- 8 er kommuner
Alle mottakene får betalt for 3 måneder, uansett om plassene brukes eller ikke.
Ifølge UDI koster dette i underkant av 1,2 milliarder kroner.
Tall NRK har hentet inn fra UDI viser at bare 35 prosent av plassene i snitt er i bruk. Det betyr at 2 av 3 mottaksplasser i snitt står tomme, samtidig som UDI betaler for dem.
Les: Flyktningene ble møtt av mugg og skitt
– Ikke en god kontrakt
Når det offentlige kjøper inn tjenester faller det inn under regelverk om offentlige anskaffelser.
Formålet er at det skal være effektiv bruk av samfunnets ressurser og offentlige midler.
– Det er det offentlige som utformer kontrakten og det offentlige som betaler for tjenesten, og da kunne oppdragsgiver (UDI) utformet kontrakten på en måte som gjorde at de kom seg ut av kontrakten eller betale mindre for ubrukte plasser, sier Kristian Strømsnes, postdoktor i offentlige anskaffelser ved Universitetet i Bergen.
Kristian Strømsnes, postdoktor i offentlige anskaffelser ved Universitetet i Bergen sier UDI burde utformet kontrakten annerledes.
Han mener kontrakten kunne vært utformet på en måte som var bedre for oppdragsgiver.
– Det er mye penger som brukes for plasser som ikke brukes, så fra et overordnet samfunnsperspektiv kan det argumenteres for at dette ikke er god bruk av midler og at dette derfor ikke er en god kontrakt, sier Strømsnes.
Han legger til at det offentlige må utforme kontrakten slik at det dekker det behovet som det oppdragsgiver har. Da må oppdragsgiver være så framsynt at de planlegger kontrakten slik at de ikke kjøper mer enn det de trenger.
– Kontraktene er gjennomtenkte
– Det som var viktigst for oss var å ha nok kapasitet tidsnok, for alternativet ville være å ikke ha nok innkvartering til de som kom, sier Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet.
Direktør i UDI, Frode Forfang sier det er en risiko de måtte ta å inngå disse kontraktene.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKHan sier at dette er godt gjennomtenkt fra UDI sin side, og viser til at de som driver mottakene også har kostnader for leie av bygg, bemanning og det er 3 måneders bindingstid.
– Gitt situasjonen da vi tok disse beslutningene så mener jeg at det var en riktig balansert beslutning. Vi visste at dette var en situasjon som kunne oppstå, men det var en risiko vi måtte ta, sier Forfang.
Hero: – Det er beredskap
– Dette har gått veldig raskt i månedsskiftet februar og mars. Basert på at vi fikk tilslag på mange mottak, har vi bygd opp en organisasjon og gjort mange investeringer, sier Vidar Torheim, direktør i Hero Norge AS.
Hero Norge AS har avtale om ca. halvparten av akuttmottakene UDI har opprettet i forbindelse med at det kommer ukrainske flyktninger nå. Vidar Torheim er direktør i Hero Norge AS.
Foto: Stundom Productions ASHero er den største private aktøren av mottaksplasser og har avtale om 39 av 86 mottak med til sammen 9885 mottaksplasser rundt om i landet. Flere av plassene er lagt til eldre nedlagte militærleirer, som Haslemoen i Våler kommune og Hvalsmoen i Ringerike kommune, mens andre er lagt til hoteller i Oslo og Bergen.
Vidar Torheim ønsker ikke å oppgi hvor mye de har fått utbetalt av UDI eller hvor mye de faktisk tjener på å leie ut mottaksplasser.
– Vi er et AS og vi satser på at dette skal gi overskudd, så det regner vi med, sier Torheim.
Han sier at nå har det vært mange år med lave ankomster og de har mulighet til raskt øke når myndighetene ber om det.
Hero oppgir at de har en snittpris på 531 kr pr plass pr døgn på sine mottaksplasser. Det betyr at de får betalt 472 millioner kroner for 3 måneder, for de 9885 plassene de har avtale med UDI om.
– Hva tenker du om at UDI utformer kontrakter som gjør at dere får betalt uansett om plassene brukes eller ikke?
– Jeg tenker at det gjør at det er en beredskap, sier Torheim.
