Jenter søker seg ikke til matematikk: – Teknologien vi utvikler, blir utviklet på menns premisser

Helene Lade var en av to jenter i en matteklasse på 30 da hun studerte lektor i matematikk. Hun forteller at jo dypere inn i faget de kom, jo færre jenter ble de.

– Du får den følelsen: «er dette riktig sted for meg å være når jeg ikke ser noen andre her som ser ut som meg»?

Iblant kunne hun også oppleve at mannlige medstudenter trodde hun var dårligere faglig, fordi hun var jente.

Lade tror jenter ikke blir oppfordret i like stor grad som gutter til å satse på realfag.

– Når noen andre nedvurderer deg, så er det fort gjort at man gjør det selv.

• Alarmerende trend har snudd

Ofte bedre enn guttene

Det er fortsatt svært få kvinner som søker seg til MNT- studiene. MNT står for matematikk, naturfag og teknologi.

Kun 27 prosent jenter velger å gå ingeniør-, teknologi- og IT-studier.

Kvinnene er også underrepresentert i bransjen. I 2023 var det 27,8 prosent kvinner ansatt i MNT- yrker.

– Det vil si at teknologien vi utvikler, blir utviklet på menns premisser, sier Elin Astrid Gjøvik Glad.

Glad jobber som prosjektleder for STEM- økosystem, ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø

Det er et pilotprosjekt som har som mål å rekruttere flere studenter, spesielt jenter, til realfags- og teknologi utdanninger ved UiT.

– Jenter er gode i realfag, og ofte bedre enn guttene. Så det er et paradoks at det er ikke så mange jenter som velger å gå videre med realfagene, sier Glad.

• Ytring: Kvinner må tro mer på intellektet sitt.

Selvtilliten til jenter i matematikk og realfag synker allerede 10-12-årsalderen viser en studie av NIFU fra 2020.

– Noe av grunnen til det er nok at matematikk og realfag er mestringsfag. Og mestringsfølelse er tett knytta opp til dette med selvtillit.

Glad tror alle har et ansvar for å styrke jenters selvtillit i realfag. Og at synlige rollemodeller har mye å si.

– Det å få gode rollemodeller fra næringsliv og fra studier inn i skolen til å vise frem at jeg kan gjøre dette, og jeg har valgt dette yrket og valgt dette studiet, det tror jeg kan bidra til å vise jentene at de også kan gjøre det.

– Mister gode forskere

De lave søkertallene bekymrer matematiker Elisabeth Wetzer. Hun er førsteamanuensis ved institutt for fysikk og teknologi, og forsker i forskningsgruppen Maskinlæring.

Hun sier at desto lenger opp i akademia og forskningsmiljøene man klatrer, desto færre kvinner ser man.

– Jeg tror vi mister utallige mange flinke forskere, på den måten.

Wetzer mener det er et sammensatt problem, og peker på at færre kvinner fullfører utdanningene sine, samt at de kan oppleve diskriminering og hets i studietiden og arbeidslivet.

I tillegg tror hun tradisjonelle kjønnsroller, hvor kvinner tar vare på barna, kan svekke karrieremulighetene deres.

• Sånn blir samfunnet påvirka av kvinnelige ledere

Trenger flere jenter i IT

Informasjonsteknologi ved UiT hadde en av studiene med lavest andel kvinnelige søkere på 21,30 prosent, ifølge årets tall fra Samordna opptak. Og kun 17,10 prosent kvinnelige førstegangssøkere.

Sera Elstad studerer IT i Tromsø. Hun drømmer om å jobbe innenfor etterretningstjenesten eller PST. Elstad mener en skjev kjønnsbalanse kan føre til at fremtidig teknologi blir dårligere.

– Vi trenger mangfold sånn at for eksempel face-ID funker like bra på mørkhudede jenter som på hvite menn i 50-åra.

I fjor startet Elstad den sosiale foreningen jentefak. Foreningen er for jenter- og ikke binære studenter som studerer ved NT- fak. Gjennom paint-and-sip, filmkvelder og foredrag jobber de for å samle jenter på tvers av studiene.

– Det er kanskje lettere å møte opp i forelesning og i gruppetimer når du kjenner noen av de som faktisk møter opp sammen med deg.

• Flere jenter søker seg til tekno-utdanninger. Men det går for sakte