Sånn blir samfunnet påvirka av kvinnelige ledere

I år er det er 111 år sia norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Samtidig er det 43 år sia vi fikk vår første kvinnelige statsminister.

I løpet av den tida har kvinner fått mer makt, og forskjellene mellom menn og kvinner har blitt mindre. Men sånn er det ikke over alt i verden.

Mindre enn én prosent av kvinner og jenter bor i et land hvor kvinner har mye makt, og kjønnsforskjellene er små. Det viser en rapport fra FN.

Ifølge rapporten er forskjellene et problem for både kvinner og hele menneskeheten.

Og det er kanskje ikke så rart, hvis en ser på noe av forskninga som er gjort på kvinner og makt. Her får du seks eksempler.

Bedre helse

Generelt har kvinner høyere sjukelighet enn menn, samtidig som de lever lenger.

Men i samfunn hvor kvinner bestemmer og sender arv videre til neste generasjon kvinner, kan helsa deres være bedre enn den menn er ledere.

Det viser en studie av Mosuo-samfunnet i Kina, som blei publisert i PNAS i 2020.

Forskerne studerte folkegruppa som holder til i fjellene i Yunnan og Sichuan.

Det spesielle der er at noen landsbyer er styrt av kvinner. I andre landsbyer er det menn som har makta.

Det gjorde at forskerne kunne sammenligne folk fra samme kultur, men med ulik måte å organisere samfunnet på.

De tok blodprøver og blodtrykket av folk og sammenligna resultatene.

Det de fant var at forskjellene i helsa til menn og kvinner blei mindre der kvinnene hadde lederroller. Det gikk heller ikke ut over helsa til menn.

Forskerne skriver i studien at funnene deres gir bevis på at mindre sjølstendighet for kvinner øker risikoen deres for kroniske sykdommer.

Mindre penger på militæret

Demokratier med en stor andel kvinnelige politikere i parlamentet ser ut til å bruke mindre penger på forsvaret. I tillegg har landene mindre «oppførsel som fører til konflikter», ifølge forskere.

En studie som blei publisert i The Journal of Politics viser samtidig at land med kvinnelige forsvarsministere har motsatt resultat. Det fører ofte til økte forsvarsutgifter og høyere konfliktnivå enn i land som har menn har de samme posisjonene.

Forskerne spekulerer i om det kan ha noe å gjøre med at kvinner i sånne lederposisjoner må kompensere for stereotypier. En måte kan være at de er ekstra tøffe utenrikspolitisk.

Stipendiat Kari-Anne Helland Barland ved NTNU jobber med en doktorgrad om kvinnelige ledere tilbake i historien. Hun sier det er omdiskutert hvorfor disse to tingene skjer.

– Det kan nok være veldig kulturelt betinga. Men vi vet at de sivile, kvinner og barn, blir hardt ramma under krig.

Oftere forhandla løsninger på væpna konflikter

Noen av de samme forskerne har også sett på land hvor kvinner utgjør en stor del av representantene i parlamentet. Der blir det oftere forhandla fram løsninger på borgerkriger.

De skriver at stater med borgerkrig kan øke sjansen for en god løsning hvis kvinner blir tatt med i de besluttende organene.

– Når krigen og konflikten flytter seg over i en fase hvor man ønsker å forhandle fram til en fred, så er det viktig at kvinner får mulighet til å delta. De kan være en viktig stemme som belyser konsekvenser ved konflikten som kanskje ellers ikke ville blitt fortalt. Dette er viktig for at man skal kunne unngå at det skjer igjen, sier Barland.

Freden holder lenger

Stadig mer forskning tyder på at når kvinner deltar i fredsforhandlinger etter borgerkriger så bidrar det også til at fredsavtalene holder lenger.

Resultatet er også at avtalene inneholder flere mål om politiske reformer, skriver tre forskere i International Interactions.

Gjør det bedre på FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene til FN er en plan for å utrydde fattigdom, stoppe klimaendringene og bekjempe ulikhet. De 17 målene skal nås innen 2030, og land kan frivillig fortelle om åssen det gjør det underveis.

Land hvor relativt mange kvinner og unge er representert oppfyller flere av FNs bærekraftsmål enn andre land. Det viser en studie publisert i Environmental Research Letters.

Det er særlig på sosiale og økonomiske områder at kvinner og unge har ei positiv innvirkning, ifølge forskerne.

Det i seg sjøl vil bidra til mer fred og velstand i samfunnet som helhet. Men det er vanskelig å finne svar på hvorfor det kan være sånn.

Kvinner og demokratisk utvikling

Kvinners utdanning henger sammen med utviklinga av demokratier i verden. Det skriver forskerne bak en studie som blei publisert i World Developement.

– Våre resultater viser at kvinners rettigheter er sterkt knytta til den demokratiske utviklinga i denne perioden.

I tillegg hadde kvinners utdannelse en effekt etter både fem og ti år.

– Det antyder at demokratier har større sjanse for å bli etablert i land som har en historie hvor jenter får utdanning, og en lengre erfaring med de sosiale og økonomiske forholdene som har oppstått som følge av den investeringa, skriver forskerne.

Barland ved NTNU sier det på denne måten.

– Det er jo på en måte ironisk at vi i forskninga kan se hvor mye positivt som kan komme ut av kvinnelig lederskap. Men så ser vi jo at de fortsatt er ekstremt underrepresentert i store deler av verden.

15/2: Etter publisering er et sitat presisert slik at det ikke framstår som om at kvinner og barn nødvendigvis blir hardere ramma av krig enn menn.