Det bør ikke være kontroversielt å påstå at vi gjennom populærkultur og nedarvede fordommer stadig reproduserer et bilde av smarte kvinner som unntaket.
Dessverre ser det ikke ut til at denne myten dør med oppvoksende generasjoner. Som Frøya Fluge påpeker i sin kronikk på Ytring, er ikke trender og algoritmer i sosiale medier alltid jenters beste venn:
«Girl math» blir brukt som begrep for å ha sviktende økonomisk logikk, mens det er mannens grunnmodus å gruble over det romerske imperiet.
Forhåndsbestemte resultater
I boka «Delusions of Gender» går psykolog og forsker Cordelina Fine gjennom en rekke studier der deltakerne påvirkes av kjønnsstereotypier. Kort oppsummert viser det seg at vi blir våre innlærte styrker eller svakheter:
Menns prestasjoner i en romforståelsestest ble svekket da de i forkant ble fortalt at evnen var en fordel i tradisjonelt feminine beskjeftigelser som strikking – på tross av at menn er kjent for å ha bedre romforståelse enn kvinner.
Kvinner starter med et dårlig intellektuelt selvbilde, særlig i møte med matematikk. Ved City University of New York ble en matteklasse gitt en svært utfordrende test som «skulle kartlegge hvorfor noen elever var bedre i matte».
Den ene testgruppa ble informert om at det ikke var funnet testforskjeller mellom kjønn. Kvinnene i denne gruppa presterte bedre enn både kvinner og menn, bare ved å få tilbakevist negative antakelser om seg selv, som automatisk oppsto hos kvinner uten info om at kjønn var irrelevant.
Forestillinger er mektige.
Ideen om kjønnstypiske egenskaper begrenser kvinner, men også menn. Det kan bli en selvoppfyllende profeti å gjenta i det uendelige at gutter sliter med å sitte stille og lese teoretiske fag. Vi tar fra jenter mestring ved å bortforklare faglig styrke med at skoleverket er så tilpasset dem.
Hvordan påvirker det barns atferd når høye karakterer blir «feminint»?
Usynlige, smarte kvinner
Mensa er en organisasjon for de som presterer blant de 2 prosent beste på en godkjent IQ-test. Kvinneandelen i vår forening er på kun 24 prosent. Det kan være mange grunner til det, men den mest åpenbare er at det er langt flere menn som IQ-tester seg. På forrige testdag i Oslo hadde 28 prosent typiske kvinnenavn.
Kvinner selekterer seg selv bort.
Om janteloven virker sterkere på kvinner, eller om kvinner bare ikke trakter etter å bevise at de har høy IQ, er vanskelig å si.
En mulig forklaring er at vi får mer positiv feedback for andre typer egenskaper, som utseende og omsorg. En annen er at vi har mindre tid til å investere i CV-en og hobbyer utenfor familielivet (som Mensa blir for mange).
Det jeg kan si sikkert, er at det for meg som kvinne har vært en revolusjonerende opplevelse å komme inn i et miljø der jeg ikke trenger å bevise noe. Først i fraværet av å bli undervurdert i alle samtaler, forsto jeg hvor ofte det skjedde ellers i det daglige.
Glasstaket er oss
Du tenker kanskje at det siste verden trenger er flere som tror de er smartere enn andre, og at IQ er en dårlig måleenhet for suksess. Det er jo sant.
Samtidig må vi bryte med forestillingen om at IQ er for gutta for å få et mer likestilt arbeidsliv. For å tørre å be om likelønn må vi slutte med å underselge våre evner. Det er vanskelig om vi innerst inne tror de fleste menn er smartere enn oss.
Kvinner er fortsatt i mindretall med god margin i ledelsen i næringslivet og i akademia.
Flere studier viser dessverre at kvinner (og melaninrike) får negativ respons for å forfremme folk som ligner på seg selv, fordi vi alle underbevisst antar at de har vektlagt «sisterhood» sterkere enn kompetanse. Som om det er noen motsetning.
Kvinner er dumme fram til det motsatte er bevist gjennom eksepsjonelle resultater.
Det er ikke rart om det forsterker «self-group distancing»: at kvinner heller søker samarbeid med mannlige kollegaer for å oppnå økt troverdighet og synlighet. Eller «dronningbiefenomenet»: at kvinner ikke støtter andre kvinner i frykt for at det er begrenset plass til vellykkede damer i et mannsdominert miljø.
Firmaets største bitch er sannsynligvis internalisert kvinnehat.
Vi må endre syn på kvinner
Vi hører stadig at vi må styrke interessen for realfag og yrkesfag i møte med det grønne skiftet. Samtidig skriker helsesektoren etter personell. Ved å få flere kvinner til å tenke at de egner seg til robotikk og menn til å være stolt av å velge en betalt omsorgsrolle, kan vi utvide rekrutteringsgrunnlaget til disse yrkene.
En ufarliggjøring av høyt utdannede kvinner kan også gi mennene Simen Velle er så bekymret for, et mer aktivt sexliv.
Når høyttalende, høyrevridde profiler i mannosfæren gjør kvinner med aktiv hjerne og inaktiv livmor til samfunnsfiende fordi de føder for få nordmenn, gjør de single menn som lytter til dem en bjørnetjeneste.
Smarte kvinner sliter nemlig på datingmarkedet, men hvorfor skal de ha lyst til å ligge med sine verste kritikere?
Judit Polgár ble ikke en av verdens beste sjakkspillere ved en tilfeldighet – hun ble oppdratt systematisk og bevisst til å bli det av foreldre som ikke tvilte på at hun hadde anlegg for det.
Slik må vi også som samfunn oppdra smarte, ubeskjedne, handy kvinner som tror de er innmari gode i matematikk og ikke er redde for å si det på date. Her er vi ikke i mål ennå.
En dag skal girl math bety å være sykt god i matte.
God kvinnedag!
