Hopp til innhold

Kvotemeldingen snart klar: – ​​​​​​​ Vi skal styrke den minste kystflåten

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) er allerede klar på hvem som kommer best ut når regjeringen legger frem ny fiskeripolitikk på nyåret. Det bekymrer de store fiskebåtrederne langs kysten.

Kvotemelding

12. januar kommer regjeringens nye Kvotemelding, som vil presentere hvordan kvotesystemet skal organiseres i fremtiden. Den legger hun frem i Tromsø. Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth besøkte mandag Mathallen, der kokken Gunnar Jensen disket opp med god sjømat.

Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK

– Vi har som mål å legge frem en kvotemelding som skal sikre en mer rettferdig fordeling, og sikre forutsigbarhet for fiskeflåten og for lokalsamfunnet.

Det sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth til NRK.

Hun varsler endringer til fordel for de minste kystfartøyene i den lenge ventede kvotemeldingen.

Meldingen er regjeringens forslag til hvordan fiskeripolitikken, og spesielt kvotesystemet, skal organiseres i årene som kommer.

Signalene bekymrer i rekkene av de store kystfiskebåtene. Spesielt leder i Fiskebåt, Audun Maråk:

– Jeg tror at fiskeriministeren innser selv at hvis hun reduserer kvotene til de stor kystfartøyene, og den øvrige havgående flåten, kan det reise spørsmål om det rettslige grunnlaget for det.

Les også Fiskeren som tjente mer jo mindre han fisket

Carl Fredrik Aamodt om bord på en sjark han eide tidligere.

– Vi skal levere

Den nye fiskeri- og havministeren fikk mandag en leksjon i å steke hyse på Mathallen i Tromsø, da hun tok imot NRK. Hun ville fortelle at kvotemeldingen straks er klar, og at den blir presentert på nyåret.

Uten å gå i detalj på innholdet i meldingen, er det ganske entydig hvem som bør glede seg mest til at regjeringens nye fiskeripolitikk legges frem.

– Vi må lytte til den kritikken som har kommet, ikke minst fra Riksrevisjonen, som har vist at mer av ressursene over tid har blitt flyttet på færre hender. Det vil vi ta tak i, sier hun.

Les også Myrseth nekter å si hvem som skal få fiske fisken langs kysten

At mer radikale krefter både i Arbeiderpartiet og i Senterpartiet har fått gehør i fiskeripolitikken, ble klart da fiskeridelen av Hurdalsplattformen ble langt frem etter regjeringsskifte høsten 2021.

Formuleringer som: «Utarbeide en ny kvotemelding som sikrer at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte» har skapt forventninger langs kysten blant de som mener den mindre kystflåten må få større del av kvotekaka i den nye fiskeripolitikken.

Cecilie Myrseth lover at meldingen vil levere på akkurat det:

– Vi skal styrke den minste kystflåten, under 11 meter. Jeg håper at vi skal levere på alle punkter som ligger i Hurdalsplattformen, sier hun.

Oljevern

Leder i Nord Fiskerlag, Roger Hansen, organiserer mange av de mindre fiskefartøyene i Nord-Norge. Han mener signalene er positive.

Foto: Eirik Hind Sveen

Høye forventninger

De to store organisasjonene som organiserer kystfiskerne i Norge, Kystfiskarlaget og Nord Fiskerlag, er samstemte om hvilke forventninger de har til regjeringen. De mener kvotemeldingen må sikre større andel av fiskekvotene til de mindre kystfartøyene.

Leder i Nord Fiskerlag, Roger Hansen, sier det er høye forventninger til at Cecilie Myrseth skal legge frem en politikk som kommer den minste flåten til gode.

– Om ikke dagens regjering, som skal være en distriktsvennlig regjering, ikke klarer å få med seg Stortinget på en melding som sørger for den minste flåten, så vil mange bli skuffet.

Roger Hansen mener dagens fiskeripolitikk ikke kan fortsette.

– Det er selvfølgelig bekymringsfullt hvis man fortsetter å legge til rette for en politikk som fører til at det blir færre og større fartøy som overtar stadig større andeler av ressursene. Vi er opptatt av at fiskekvotene også skal tilfalle den minste flåten, sier han.

Kvotemelding Fiskebåt Bord

Leder for de store kystfartøyene, og de havgående trålerne, Audun Maråk i Fiskebåt håper endringene i den nye fiskeripolitikken ikke blir for radikale.

Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK

Kan bli rettssaker

Leder for de store kystrederiene, og den havgående flåten, er betenkt over hva konsekvensene kan bli for kystrederienes med høy gjeld, om fiskeriministeren gjør alvor av å skape store endringer i kvotegrunnlaget for fiskeflåten.

– Det som er viktig er at alle får den andelen av fiskekvotene som de kan forvente, sier Audun Maråk.

Les også Eksplosiv gjeldsvekst hos fiskeritoppene

Reder Carl Aamodt i Aamodt fiskeri

Han sier til NRK at alle bør huske at kvotemeldingen ikke bare dreier seg om eierne av kystflåten, eller eierne av havfiskeflåten:

Dette dreier seg også om alle de fiskerne som er ansatt om bord i fiskeflåten. I havfiskeflåten har vi halvparten av alle yrkesaktive fiskere. De er 4–5.000 fiskere som alle bor langs kysten med sine familier.

Han mener også at mange familier langs kysten, som har etablert større kystrederi, har investert på bakgrunn av en fiskeripolitikk som Arbeiderpartiet har vært garantist for.

Blir premissene for dette vesentlig endret, er det klart at enkelte kystrederi vil måtte vurdere å ta dette opp rettslig. Fordi det er jo begrensninger for hva de enkelte fiskerne skal måtte finne seg i, påpeker Maråk.

Mener Ap har skapt dagens fiskeripolitikk

Maråk peker på at Arbeiderpartiet, sammen med Høyre, har lagt grunnlaget for den fiskeripolitikken som har skapt dagens fiskeflåte.

– Jeg tror den politikken Arbeiderpartiet la grunnlag for på 90- og 2000-tallet, vil bli videreført med dagens regjering. Fordi det har vært en suksess, sier Maråk.

Han innser likevel at signalene fra den nye fiskeri- og havministeren kan tyde på at meldingen vil peke mot en ny retning. Han frykter Myrseth ikke har satt seg helt inn i alle problemstillingene.

Jeg tenker at en ny fiskeriminister skal lytte til alle aktørene, og kanskje ikke bare til aktører på hjemmebane. Da vil man kanskje innse at å starte en omfordeling av kvotene mellom flåtegruppene, enten det er internt mellom mindre kystfartøy og større, eller det er fra hav til kyst, kan det fort gå galt.

Maråk frykter en radikal endring av kvotegrunnlaget kan redusere verdiskapningen langs kysten.

– Det kan også redusere antall helårsarbeidsplasser i industrien, og reduserer aktiviteten langs kysten, sier han.

Les også Nok en gang vil forskerne at vi skal fange mindre torsk: – Det hele er et lite mysterium

Sisilie Skagen Johnsen (27). Fisker, skipper og alenemor.

Les også Frykter ny torskekrise – samtidig klør forskerne seg i hodet

Tom Vegar Kiil i Finnmark.

– Mer rettferdig fordeling

Cecilie Myrseth mener målene til regjeringen for fiskeripolitikken er klare:

– Vi skal legge til rette for en variert flåte. Vi skal ha en mer rettferdig fordeling av ressursene. Vi skal bygge lokalsamfunn, og vi skal lage strukturer som både fiskere og lokalsamfunn forstår, og som kan stå seg over tid, sier hun.

Hun sier målet til regjeringen, først og fremst, er å styrke kvotegrunnlaget for de minste fartøyene, selv om det skulle gå på bekostning av de store kystfartøyene og den havgående flåten.

Hvis ikke denne regjeringen gjør noe med disse tingene, så kommer det aldri til å bli gjort noe med det, sier hun.

Jeg vet at det er store forventninger langs hele kysten. Derfor er jeg ute nå og sier at vi vet at Kvotemeldingen kommer til å være klar til 12. januar, og da skal de nye rammebetingelsene for næringen komme, avslutter hun.

En av journalistene bak artikkelen er fortsatt medlem av fiskermanntallet fordi han har jobbet som mannskap på fiskebåt i løpet av det siste året.

Les også Fiskere tjener enorme beløp på kvotehandel: – Ikke noe gærent

Bjørnar Skjæran

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

s

Nesten-skandale i Vasaloppet – basketak før målgang