Fiskereder Carl Aamodt hadde rundt en kvart milliard kroner i salgsinntekter utenom fisk fra 2016 til 2020. Disse pengene kom hovedsakelig fra salg av fiskekvoter- og båter, ifølge Aamodt. Mange av båtene og kvotene brukte fiskerederen aldri selv, før han videresolgte dem.
På kaia i Tromsø rister fisker Johan Eide på hodet over den type handel.
– Det er ikke sånn det skal være. Det er mange som ikke får kvoter fordi de store drar av gårde med alt, sier han.
Fisker Johan Eide mener at det ikke bør være åpent for kvotesalg. – Det bør ikke skje. Én båt, én kvote.
Foto: Simen Wingstad / NRKHvor store overskudd Aamodt har fra kvote- og båthandel alene er vanskelig å fastslå. Men i 2017 solgte han fisk for cirka 7,5 millioner kroner. Dette året hadde rederiet hans 95 millioner kroner i salgsinntekter og 29,6 millioner kroner i overskudd.
Etter NRKs sak ba SV og Rødt regjeringen om å ta grep for å hindre kvotespekulasjon. Spekulasjon vil si at kvoter kjøpes og selges med mål om å tjene penger.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier at det er noen som skor seg godt på kvotehandel.
– Det vil alltid være eksempler på folk som har tjent penger på kvotehandel. Det er i seg selv ikke noe gærent.
Ber om grep
Geir Adelsten Iversen fra Senterpartiet synes ikke det er greit at kvoter kjøpes og selges uten å brukes.
– I bunn og grunn så er jeg ikke for kjøp og salg av kvoter, sier stortingsrepresentanten.
Geir Adelsten Iversen (Sp) viser til Hurdalsplattformen, og sier at han forventer at regjeringen tar grep om kvotehandelen.
Foto: Gyda Hesla/NRKHva kvoter selges for er ikke offentlig informasjon. Men sterk prisvekst gjør at de som selger fiskekvoter tjener store summer, har NRK tidligere vist.
Adelsten Sivertsen forventer at regjeringen som Sp er en del av tar grep for å styre kvotemarkedet.
– Det bekymrer meg at kvoteprisene øker enormt. Og når prisene øker, så er jeg veldig redd for at det blir så dyrt at vanlige folk ikke har råd til å kjøpe dem.
Les også:
Ber om grep
Aamodt har sagt at kvotene NRK omtaler er langt mindre enn de han eier i dag. Videre har han uttalt at systemet med kjøp- og salgbare kvoter har vært nødvendig og er en suksess.
– For oss fiskere er både fartøyer og fiskerettigheter dyrt kjøpte eiendeler i selskapenes regnskaper.
Å kunne kjøpe og selge kvoter har vært nødvendig for både store og små fiskere, har reder Carl Aamodt (33) tidligere uttalt til NRK.
Foto: Torbjørn Brovold / NRKDet har aldri vært intensjonen i lovverket at noen skulle tjene seg rike på handel med fellesskapets ressurser, har jussprofessor Svein Arntzen uttalt til NRK. Men det er ikke ulovlig.
De siste årene har en rekke regelendringer gjort det lettere å handle fiskekvoter.
– Det har i hvert fall vært bred enighet om det regelverket vi har, svarer Skjæran på spørsmål om reglene følger det som er intensjonen i lovverket.
Senterpartiets Adelsten Iversen sier at det er mulig for fiskeriministeren å tette igjen hull i systemet.
– Og det håper jeg at blir gjort.
Milliardverdier i spill
Hva regjeringen vil gjøre med kvotehandel, vil ikke fiskeriministeren si før de legger frem kvotemeldingen. Å samle kvotene på færre fiskebåter har vært nødvendig for å gjøre næringen lønnsom og attraktiv, mener Skjæran.
– Samtidig er vi opptatt av å stoppe sentraliseringen som har vært de siste årene. Det her handler om balansepolitikk.
Skjæran nevner flere grep de kan ta.
– Det handler om eierskapsbegrensninger, hvor høyt kvotetaket er og ikke minst håndteringen av strukturkvotene som utløper i årene som kommer.
Kvotemeldingen var det som opptok fiskerne i salen, da Bjørnar Skjæran var på Leknes i vår.
Foto: Ksenia Novikova / NRKFisker Johan Eide i Tromsø har fisket siden han var 14 år gammel. Han har vært gjennom økonomiske kriser og oppgangstider. Han mener at kvotene i dag ikke er rettferdig fordelt.
– Det må være rett og rimelig for alle. Det er jo folkets fisk.