Eksplosiv gjeldsvekst hos fiskeritoppene

De gode årene i fiskerinæringen gjorde at mange kjøpte dyre båter og fiskekvoter. For å få tilgang til de lukrative kvotene tok redere opp store lån. Men nå er det mørke skyer i horisonten.

NRK har analysert regnskapene til over 2300 fiskeriselskaper i perioden 2016 til 2021.

På de årene økte fiskeredernes gjeld fra 42,6 til 61,8 milliarder kroner. Det er en økning på 45 prosent.

Fiskerinæringen skiller seg ut i norsk næringsliv. Økningen er dobbelt stor som den generelle gjeldsveksten hos norske bedrifter.

Selv om næringen går så det suser, har ikke inntektene holdt følge med gjelden:

• I 2016 hadde 14 prosent av rederiene mer enn 5 ganger årsinntekten i gjeld.
• I 2021 var denne andelen doblet – til 28 prosent.

Når gjelden øker raskere enn inntektene, øker også faren for at man ikke klarer å nedbetale gjeld.

Bernt Bertheussen, professor ved Universitetet i Tromsø, er ekspert på fiskeriøkonomi.

– Det overordnede målet for rederne synes å være å skaffe seg kvoter for enhver pris. Slik får de store stadig mer kontroll over fisket. Den med størst kvoter, vil kunne sitte igjen som konge på haugen i det lange løp, sier Bertheussen.

Prisene på kvoter har økt. Det har de som har solgt kvoter tjent gode penger på. De 10 fiskerederne som solgte flest kvoter fra 2016 til 2021 tjente til sammen inntil 1,4 milliarder kroner på salgsgevinster, har NRK vist.

Åttegangen i gjeld

Med base i Søgne i Agder har Carl Aamodt (34) på få år bygd opp et av Norges største fiskerederi, Aamodt Fiskeri. De er et av rederiene med størst gjeldsvekst de siste årene.

Gjelden på 803 millioner kroner er nesten åtte ganger høyere enn årsinntekten på 106 millioner kroner, viser regnskapene for 2021.

– På tidspunktet hadde vi to nye båter kontrahert og under bygging, som ikke genererte inntekter, men som medførte betydelige gjeldsforpliktelser, sier Carl Aamodt.

Aamodt Fiskeri har investert i store kvoter som går ut fra 2027 og 2028.

NRK har spurt Aamodt hvordan han vurderer risikoen lånene gir.

– De betydelige investeringene i flåten er foretatt på bakgrunn av en samlet nærings forventning om fortsatt stabile og seriøse rammevilkår, som vi stort sett har hatt de siste 30 årene, svarer Aamodt.

– Kan det bli vanskelig å betjene selskapets gjeld om rammebetingelsene endres?

– Investeringene og arbeidsplassene knyttet til disse er naturligvis basert på stabile rammevilkår, også videre, svarer Aamodt.

Skal ta et stort valg

De neste månedene kan disse rammevilkårene endres drastisk. Politikerne på Stortinget skal ta et valg om fiskeredernes kvotemilliarder.

I utgangspunktet hadde én fiskebåt én kvote. Denne kvoten eide man helt til den ble videresolgt. Men da myndighetene i 2004 åpnet for å samle flere kvoter på en båt, kom det med en hake. Når flere kvoter flyttes til en båt, fikk fiskeren kun eie kvoten i 20 til 25 år.

Dette kalles strukturkvoter.

Fra 2026 begynner strukturkvoter verdt milliarder å gå ut. Fiskere risikerer da å sitte igjen med gjelden, men uten kvoten de har lånt for å kjøpe.

Hva regjeringen vil gjøre med disse kvotene vil ikke fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) si før den såkalte kvotemeldingen kommer. Den er varslet før sommeren.

Hva politikerne bestemmer, får stor betydning.

– I verste fall kan vi ende med en situasjon der næringen blir ulønnsom igjen. Hvis redere som har kjøpt kostbare strukturkvoter mister noen av dem, skal vi ikke se bort fra at noen vil få problemer med å betjene gjelden, sier professor Bertheussen, og legger til

– På lang sikt er det stor usikkerhet for mange av rederiene.

Han peker på at næringen styres av flere forhold som er vanskelig å gjøre noe med for fiskerne.

• Rentene har steget mye på kort tid, og de kan bli enda høyere.
• Hvor mye fisk som kan fanges bestemmes av naturen. De siste årene har kvotene gitt mindre og mindre fisk på grunn av mindre fiskebestander.
• Fiskeprisene er rekordhøye, mye takket være den svake kronekursen. Hvis kronen styrker seg, får fiskerne mindre betalt, siden kundene i utlandet kan betale mindre for fisken.
• Kostnadene for drivstoff og båtdeler har steget kraftig etter 2021.

– En lukket riksmannsklubb

Kvotene og fangstene vil neppe øke i årene som kommer, tror Bertheussen.

– Dette gir større risiko. Da er det merkelig at rederne investerer tungt i nye båter og større kvoter, delvis med lånte penger.

Han legger til at mange av rederiene har lav gjeld sammenlignet med de faktiske verdiene i selskapet. Risikoen for disse er derfor lav.

De som eier kvotene og båtene blir stadig eldre, noe som rammer rekrutteringen til fiskeribransjen, konkluderte Riksrevisjonen med i 2020.

– Vi ser det har vært ekstremt få nyetableringer de siste årene. Fiskerinæringen har blitt en lukket rikmannsklubb for noen få, sier Bertheussen.

Også båtene har blitt eldre. Bortsett fra de minste båtene, har snittalderen på fiskeflåten økt siden 2016, selv om fiskerederne har investert tungt. Det viser NRKs gjennomgang av fiskeflåten.

Presser politikerne

Sjømat er Norges nest største eksportindustri – etter olje og gass. Fiskeri skapte i 2021 19.000 jobber, ifølge en analyse av Menon Economics.

I februar var Norges største fiskeredere samlet på ærverdige Hotell Bristol i Oslo. Da stod fordelingen av kvotene som går ut høyt på agendaen. Får rederne det som de vil, fordeles kvotene blant de som allerede har kvoter.

Norges største fiskerederi, Lerøy Havfisk, med hovedkontor i Ålesund, har 1,9 milliarder kroner i gjeld og flere, store strukturkvoter som snart går ut.

– Vi ser ikke utfordringer med gjeldsgraden, skriver daglig leder Eldar Farstad til NRK.

Samtidig legger han press på politikerne om kvotene som snart går ut.

– Forutsetningen som ble gitt i forbindelse med struktureringer, var at strukturkvotene skal gå tilbake til samme gruppe, skriver Farstad i en e-post.

Fiskekvoter er fordelt blant ulike typer båter – altså i grupper. Siden Lerøy Havfisk tilhører en liten gruppe, der de er klart størst, vil de få tilbake store deler av kvotene som går ut, hvis Farstad kvotemeldingen blir som Farstad vil.

Rentesmell

Renten har steget kraftig på kort tid, og lite tyder på at Norges Bank er ferdige med å heve styringsrenten. Det gjør at fiskeres kostnader har blitt mye høyere.

Hvis fiskerne hadde hatt dagens rentenivå i 2021, ville rentene spist opp mot en fjerdedel av næringens samlede overskudd dette året.

Sparebank 1 Nord-Norge ser ingen umiddelbare faresignaler for fiskerederiene. God lønnsomhet gjør at de kan betjene store lån, sier Per Martin Olsen, som er banksjef for havnæringer.

– Selvfølgelig vil det være store forskjeller innad i bransjen. Noen er lavt belånt, andre høyere. Men totalt sett har ikke vi noen varsellamper på for næringen, snarere tvert imot.

– Kan det være enkelte bedrifter som har tatt for høy risiko?

– Det kan det selvfølgelig være. Noen kan ha investert og lånt for mye, og det har vært en ganske høy renteøkning det siste året.

Regelen for at Sparebank 1 Nord-Norge skal gi lån til strukturkvoter, er at hele lånet skal være nedbetalt når kvotene går ut. Rederne får også krav om å ha 40 prosent egenkapital for å få lån til kvoter og båter.

– Det her er strengere enn i veldig mange andre bransjer som vi låner til, sier Olsen.