Frykter ny torskekrise – samtidig klør forskerne seg i hodet

Hvert år bestemmes det hvor mye torsk som skal dras opp av sjøen.

I 2013 ble det gitt tillatelse til å fiske 1 million tonn torsk.

Til neste år skal det bare fiskes omtrent halvparten.

Hvorfor denne dramatiske nedgangen?

Det er langt mindre torsk i havet.

Faretruende lavt, mener flere.

– Vi snakker 90-tallsnivå på torsken. Dette er torskekrisa om igjen, sier Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag.

– Og denne gangen har vi gått inn i krisa med åpne øyne.

Han spår flere år med nedgang, kraftig nedgang.

Det kan gi konsekvenser for fiskerne, og for forbrukerne.

Fiskeribladet omtalte saken først.

Ikke vært ansvaret bevisst

Tom Vegar Kiil har lang og bred erfaring fra kystfisket. Han husker krisen fra 90-tallet da kvoten gikk så helt ned i 160.000 tonn.

Han mener dette er en ny krise, men at den skiller seg fra forrige krise ved at forskerne har advart i lang tid.

– Oppsummeringen er at vi som næring ikke har tatt det ansvaret vi burde tatt, sier han til NRK.

Kiil sier han i tre år har forsøkt å gi beskjed om at næringen må fravike fra den såkalte handlingsregelen.

Den tilsier at det ikke er lov å regulere kvotene opp eller ned med mer enn 20 prosent i året. Regelen skal sikre forutsigbarhet.

Han mener regelen nå har sikret en ny krise.

– Nå har torskebestanden vært på vei ned i flere år og forskerne har sagt hva som er nødvendig for å komme i balanse, sier han og understreker:

– Vi har egentlig fisket 20 prosent mer torsk enn det vi burde gjort. Da vet vi hvordan det går.

Nå vil dette gi konsekvenser for flere, påpeker han.

Så ille at regelen kan skrotes

Havforsker Bjarne Bogstad i Havforskningsinstituttet gir Kiil rett i at forskerne ville gitt lavere kvoteråd de siste årene dersom de ikke hadde vært nødt til å forholde seg til handlingsregelen. Det gjelder for de siste tre årene.

– Ideelt sett når det gjelder hvor stor del av bestanden som det er fornuftig å høste hvert år, så har vi ligget litt over det de siste årene. Det hadde vi ikke gjort hvis vi ikke hadde hatt den regelen med maks 20 prosent.

Kvoterådene ville med andre ord blitt lavere i 2022, 2023 og i 2024 uten handlingsregelen.

Blir situasjonen ille nok kan faktisk handlingsregelen skrotes.

Dersom gytebestanden av torsk kommer under 460.000 tonn vil nemlig ikke handlingsregelen gjelde lenger.

Da kan forskerne redusere rådene med mer enn 20 prosent.

Det kan skje allerede i 2025, sier Bogstad.

– Da viser prognosen vår at vi vil komme veldig nær et sånt nivå.

Han mener derfor kvotene vil fortsette nedover de neste årene.

– I store trekk ser vi for oss minst 20 prosent nedgang også i 2025. Men så vil det flate ut på det nivået.

Hva er årsaken til nedgangen?

– Det er fordi det er for få yngel som vokser opp, sånn har det vært en del år nå, forklarer Bogstad.

Og det er noe som overrasker forskerne.

– Vanligvis er det sånn at høy foreldrebestand og over middels temperatur i havet har vært positivt for hvor mange som kan vokse opp. Men nå har vi hatt noen år med god foreldrebestand og over middels temperatur uten at det er vokst opp så mange torsk. Det er noe som står langt opp på agendaen for meg og mine kollegaer å finne ut av.

– Er dere bekymret for torskebestanden?

– Ja, vi er bekymret. Men det er ikke sånn at det har blitt verre og verre år for år. Det har bare falt ned på et lavere nivå, svarer Bogstad og legger til:

– Bestanden er på vei ned, men hvor mange som vokser opp går ikke rett ned. Det er mer at det har falt ned på et lavere nivå de siste årene, enn perioden før. Det har stabilisert seg på et lavt nivå.

Som vanlig har norske forskere kommet frem til et kvoteråd sammen med sine russiske kollegaer. Det har vært mer utfordrende enn tidligere på grunn av krigen i Ukraina.

– Ting er som det er. Men vi har grei kontakt med våre russiske kollegaer, sier Bogstad.

Tross den dårlige forfatningen i torskebestanden, frykter ikke havforskerne en ny «torskekrise» anno 1980-tallet, skriver Fiskeribladet.

– Den gang var den i stor grad drevet av loddekollaps. Både lodde og annen alternativ mat er der nå, sier fagdirektør Geir Huse i Havforskningsinstituttet.

Frykter unge fiskere straffes hardt

Kiil i Norges Kystfiskarlag sier den første smellen kommer til neste år. Før det kan bli enda verre.

– Vi trenger verktøy som gjør at vi ikke havner i denne situasjonen på nytt og på nytt.

– Hvem er det du frykter vil bli rammet hardest av dette?

– De med mye gjeld. De som har kommet inn i næringen og vært med på en lang opptur, sier han og fortsetter:

– Jeg håper det ikke er mye ungdom der ute som står i enkeltpersonforetak og går konkurs. Da kan de stå igjen med bunnløs gjeld som de må betale ned gjennom store deler av livet.

Mindre fisk opp av havet vil kunne medføre at prisene på torsk går opp. Dette vil være med på å dekke noe av kvotetapet for fiskerne, men vil ramme forbrukerne hardt.

– Kanskje noen fortsetter å spise fisken hvis den blir dyr. Men vi kan også komme dit at vi ikke får solgt fisken.

– Hvis prisen må dobles, hvor mange spiser torsk da? spør Kiil avslutningsvis.