Fiskeren som tjente mer jo mindre han fisket

1. april 2019 ble fiskeskøyta «Topsy» slept til huggeriet. Siste punktum skulle settes for trebåten fra 1964. Men historien om «Topsy» var ikke over.

Eieren, Carl Aamodt, hadde en annen bruk for den.

For selv om båten allerede var slept til huggeriet, så søkte Aamodt om å få kjøpe fiskekvoter til båten. Og selv om kvoter kun kan kjøpes til funksjonelle fiskebåter i aktiv drift, så ga Fiskeridirektoratet grønt lys.

Slik fikk Aamodt tak i verdifulle fiskekvoter til en båt hvor siste fisk alt var dratt over ripa.

Hyppige handler med kvoter til fiskebåter som ikke fisker går igjen hos Aamodt. Med hjelp av slike handler ble han en av Norges største fiskeredere på rekordtid.

Til NRK peker Aamodt på et lite fleksibelt regelverk, og at han i dag eier flere kvoter enn han har solgt.

Fisket mindre – tjente mer

Småbrukersønnen fra Søgne i Agder startet med to tomme hender. I starten vokste Aamodts fiskerederi sakte, men sikkert. Så kom 2016. Pengene startet for alvor å renne inn da han dette året solgte sine to største fiskebåter, «Hunter» og «Glomfjord».

I tiden som kom fisket Aamodt mindre, samtidig som han tjente mer penger.

Hos fiskeredere flest kommer nesten alle salgsinntektene fra fisk. Det viser NRKs analyser av tallene til over 2000 fiskeriselskap. Ikke hos Aamodt. Hans rederi omsatte for rundt 270 millioner utenom fisk mellom 2016 og 2021:

Carl Aamodt sier at disse millionene kommer fra salg av båter, utstyr og utleie av fartøy. Og ikke minst: salg av fiskekvoter.

Fiskebåtene som ikke fisket

Fisk er fellesskapets ressurser. Fiskekvoter er derfor ikke en vanlig handelsvare, slår norsk fiskerilovgivning fast.

Men smutthull i regelverket gjør at kvoter har blitt et gullkantet verdipapir. Kraftig prisvekst gjør at noen redere tjent store beløp på kvotesalg, har NRK tidligere vist. Konsekvensene av prisveksten er at unge fiskere ikke har råd til å etablere seg som fiskere og fiskevær står uten fiskere. Det konkluderer Riksrevisjonen.

Rederne som tjente mest på kvotesalg, eide fiskerettighetene i lang tid. Aamodt skiller seg ut også her.

De fleste båtene og et stort antall kvoter eide han i kort tid, før de ble videresolgt. En stor andel av disse kvotene fisket han aldri med.

NRKs gjennomgang av Aamodts handler viser:

• Det korteste registrerte eierskapet var en rekekvote han eide i 8 dager.
• Hvor lenge Aamodt normalt eide kvotene før de ble videresolgt, altså medianen, er 80 dager.
• Aamodts har kjøpt og solgt samme kvotetyper med korte mellomrom. For eksempel både kjøpte og solgte han den samme typen rekekvote hvert år mellom 2016 og 2020.
• Aamodt kjøpte en rekke kvoter til båter som ikke ble brukt til å fiske.

I alt eide Aamodt ti båter med kvoter, som aldri registrerte leveringer av fisk da Aamodt var eier (sveip for å se båtene):

12. september 2016 solgte Aamodt tråleren «Glomfjord». Båten byttet eier ytterligere en gang, før Aamodt igjen stod som eier av båten 25. oktober. Like etter dette ble «Glomfjord» igjen solgt, denne gangen til et rederi på New Zealand.

Glomfjord er en av seks båter som flere ganger ble flyttet frem og tilbake mellom Aamodt og andre rederi:

Aamodts omfattende båt- og kvotehandler gjør det vanskelig å dokumentere hvor titalls av millionene hans kommer fra. Mer om dette senere.

– Aldri vært intensjonen

– Her høres det ut som om kvotene er kjøpt for å tjene penger på videresalg, sier Svein Kristian Arntzen.

Arntzen er jussprofessor ved Universitetet i Tromsø, med fiskerirett som spesialfelt.

– Det er absolutt ikke ønskelig at fiskerederne driver med spekulasjon med kvoter, sier han.

Kvotespekulasjon vil si at kvoter kjøpes med mål om å tjene penger på videresalg. Dette presser opp prisene. Arntzen viser til lovverket, der det slås fast at fiskeriforvaltningen blant annet skal sikre bosetting og sysselsetting i kystsamfunn.

– Det har aldri vært intensjonen i lovverket at noen skulle tjene seg rike på handel med fellesskapets ressurser.

Men det er få hindringer i lovverket for kvotespekulasjon, sier han.

– Spørsmålet er hvorfor myndighetene tillater dette. Næringskomiteen på Stortinget har vært inne på at man bør strupe denne muligheten. Men det resulterte ikke i noen lovhjemmel. Det ble overlatt til forvaltningens praksis, sier Arntzen.

Aamodt er bedt om å kommentere at handlene hans fremstår som kvotespekulasjon.

– Våre konsernselskaper fangster i dag om lag 26.000 tonn pr. år. NRK opererer med en oversikt hvor noen kvoter med et årlig fangstvolum på om lag 1300 tonn, som sammen med ulike båter er solgt over en periode på fem år. Jeg ser ikke noe dramatisk i det, svarer Aamodt.

Aamodt har for det meste solgt kvoter til torsk, sei og reker. Kvotene rederiet nå eier er hovedsakelig til arter som sild og makrell. Kilosprisen for sild og makrell er langt lavere enn for torsk, sei og reker.

Store overskudd

Økonomisk var årene med omfattende kvotehandler lukrative for Aamodt. Fra 2016 til 2021 hadde hans rederi et samlet overskudd på 189,4 millioner kroner. Store overskudd er fra årene han kjøpte og solgte mange kvoter, men fisket lite, som i 2017.

Aamodt har fått NRKs gjennomgang av kvotehandlene hans. Fiskerederen har ikke svart direkte på spørsmål om det stemmer at de har kjøpte kvoter til båter de ikke har fisket med.

– Det er naturlig at fiskerettigheter og båter som i liten grad genererer fangstinntekt prioriteres solgt, skriver Aamodt.

Prisene på kvoter har steget kraftig de siste årene. Men på kort sikt går prisene opp og ned. Det gir risiko for tap.

– Hvorfor har du tatt risikoen med å kjøpe og selge kvoter med så kort mellomrom? har NRK spurt i en e-post.

– Det følger risiko av enhver investering i vår næring. Det ville ikke være mulig å utvikle virksomheten vår til dagens omfang uten å eksponere oss for risiko underveis.

På spørsmål om hvorfor seks av fartøyene hans er flyttet frem og tilbake mellom ham og andre selskaper en rekke ganger på kort tid, svarer Aamodt:

– Det er ulike vurderinger som ligger bak i de ulike saker. Manglende fleksibilitet i regelverket, som gjør at aktørene som ledd i en og samme transaksjon må selge båter og kvoter i flere ledd og steg, for å oppnå det ønskede sluttresultat.

Båtene han ikke brukte

NRK har spurt Aamodt om hvorfor han har eid en rekke fiskebåter som han ikke har brukt.

– Båtene som nevnes her er stort sett eldre fartøy vi har kjøpt sammen med kvoter som lå på båtene, hvor vi overtok båter og kvoter samlet fra tidligere eiere.

– Hvorfor har dere gjentatte ganger kjøpt samme type kvote som dere nettopp solgte?

– Det finnes ikke et universalsvar på de ulike vurderingene rundt våre kjøp, men i flere tilfeller har enkelte kvotetyper ligget i «pakker» sammen med andre rettigheter, både når vi har kjøpt noe, og når vi har solgt noe. Rekekvoter er typiske eksempler på slike.

Det er feil å tolke hvor lenge kvotene var registrert med ham som eier som antall dagers eierskap, ifølge rederen fra Søgne.

– Kjøp av båter og fiskerettigheter er avtalt lang tid forut for søknad/gjennomføring av det avtalte, skriver han.

Millionene uten offentlig dokumentasjon

NRK har ettergått hva Aamodt kan ha tjent på salg av båter og kvoter alene. Dette er informasjon som vanligvis kommer frem i regnskapene hos fiskerederi. I Aamodts regnskaper er dette umulig å se.

NRK har kartlagt hvem som er Aamodts kjøpere. Ut fra kjøpernes regnskap, skipsskjøter og dokumenter til myndighetene, er det beregnet hva Aamodt ser ut til å ha solgt kvoter og båter for.

Kartleggingen viser kjøp av båter og kvoter for 217,6 millioner kroner fra Aamodt mellom 2016 og 2020. Det er ikke nok til å forklare de 272 millionene i salgsinntekter som Aamodt hadde fra annet enn fisk i perioden.

Det lar seg med andre ord ikke dokumentere gjennom offentlig informasjon hvor 54,4 millioner kroner kommer fra.

Aamodt har fått NRKs gjennomgang av båt- og kvotesalgene, med spørsmål om millionene som ikke lar seg dokumentere.

– Vi har ikke prioritert å gå i dybden i alle deler av NRK sine estimater, men det er grove mangler i grunnlaget NRK baserer sine anslag på, derav det omtalte resultatet, sier han.

Han sier likevel at cirka 20 millioner kommer fra salg av eiendeler og at 13 millioner kommer fra salg av Glomfjord.

Fiskerirederen kunne dele en oversikt over hva kvotene og båtene var solgt for. Men det kom med en betingelse. NRK måtte signere en kontrakt som kunne legge begrensninger på hvilken informasjon som kunne deles med publikum. Dette kunne ikke NRK gå med på.

– Transaksjonene NRK er opptatt av, er underlagt privatrettslige avtaler som avskjærer oss fra å dele dem med offentligheten. Vi har likevel tilbudt NRK en avtale om full transaksjonsoversikt, hvor NRK har valgt å takke nei.

Se faktaboks nederst i saken for informasjon om NRKs gjennomgang av Aamodts båt- og kvotesalg.

Plankehaugen

Tilbake til «Topsy» – fiskeskøyta som 1. april 2019 ble slept til hugging. Båten fisket ikke under Aamodts eierskap. Men Aamodt registrerte kvoter på den.

26. mars søkte Aamodt om å registrere en seikvote for not på «Topsy». Han fikk nei fra Fiskeridirektoratet. For å få kjøpe kvoter må de plasseres på en funksjonell og egnet båt. Problemet var ikke at «Topsy» alt var slept til hugging da søknaden ble behandlet. Direktoratet sa nei fordi båten ikke kunne fiske med not.

30. april søkte Aamodt på nytt. Denne gangen ville han registrere en annen type kvote på «Topsy». Denne gangen sa direktoratet ja.

At Aamodt fikk kjøpe kvotene, gjorde at han kunne slå sammen «Topsys» kvoter med kvotene på andre båter. Dette kalles «strukturering» av kvoter. Da denne kvotesammenslåingen var godkjent, kom huggemeldingen til båten noen dager etter.

– Hvorfor søkte du om å få overført en kvote til en båt som alt var slept til hugging?

– Båten skulle struktureres, og på bakgrunn av dette ble fiskerettighetene derfor tildelt båten, før hugging og strukturering fant sted. Det er en helt alminnelig praksis og i tråd med gjeldende regelverk, svarer Aamodt.

NRK har spurt Fiskeridirektoratet hvorfor Aamodt fikk plassere en kvote på en båt som var sendt til opphugging.

– Selv om et fartøy er besluttet opphugget, er det et fiskefartøy frem til kondemnering er gjennomført. I henhold til sakens dokumenter foreligger det en attest på dette 07.06.19, skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post.

– Er det i henhold til intensjonen i regelverket å flytte kvoter til et fartøy som er sendt til opphugging?

– Intensjonen i regelverket er å få ut reell kapasitet, det betyr at fartøyet er i aktivitet, svarer kommunikasjonsavdelingen.

Kampen om kvotene

Rederiets kraftige vekst i årene med flipping av kvoter og båter, gjør sørlendingen til stjerneskuddet blant norske fiskeredere.

Millionene Aamodt tjente i årene han fisket lite, bidro til at han kunne kjøpe fiskerederiet «Sille Marie» i 2018. Etter dette startet oppkjøpene å renne inn. Siden 2018 har fire nye selskaper kommet inn under Aamodts rederi.

En av de siste store investeringene er nye «Sille Marie». Den knalloransje båten på 66 meter er nesten like lang som en Jumbojet. Prislappen er over 300 millioner kroner.

– Stort sett hver eneste krone har vi reinvestert. Underveis har vi tjent penger, bygget egenkapital og arbeidsplasser! Det både er, og bør vi være stolte av, skriver Aamodt.

Aamodt har selv nytt godt av rederiets vekst. I 2020 kjøpte han det som var den da nest dyreste hytta i Kristiansand gjennom tidene. En perle i skjærgården til 16,5 millioner kroner.

Året etter fikk sørlendingen 4,9 millioner kroner i lønn og lott fra rederiet. Det ble også satt av 45 millioner kroner til utbytte fra rederiet, som Aamodt eier 60 prosent av. Utbyttet var for å betale ut en «aldrende aksjonær» i et underselskap, ifølge Aamodt.

Fremover er det en usikkerhet for Aamodts rederi. Han har en rekke fiskekvoter som går ut om fire og et halvt år. Hva som skjer med kvotene som går ut, må politikerne snart ta et valg om. Fiskeriorganisasjonene har stor makt i norsk fiskeripolitikk. En av de viktigste organisasjonene er Fiskebåt. De representerer Norges største fiskeredere.

Carl Aamodt har fått viktige posisjoner når dette valget skal tas. I desember 2022 ble Aamodt valgt som styreleder i Fiskebåt Sør, og han sitter i Fiskebåts styre sentralt.

Da han fikk tillitsvervet i Fiskebåt Sør pekte Carl Aamodt ut en av sakene som viktig for ham: kvoter.