Fikk eiendomsrett til hyttetomter – avslørt av gamle flybilder

Kravet om eiendomsrett til hyttetomtene har fått støtte fra Finnmarkskommisjonen, som er i ferd med å kartlegge rettighetene til all grunn i Finnmark.

Det er svært betenkelig at kommisjonen gir folk rettigheter på grunnlag av gale opplysninger, mener Kurt Wikan. Han er styreleder for dagens grunneier i området, Finnmarkseiendommen (FeFo).

– Det er jo veldig spesielt at de ikke kan finne all dokumentasjonen før de avgjør saken og gir folk eiendomsrett, sier Wikan.

Uten dokumentasjon

Eiendomsretten til grunnen i Finnmark har vært et hett tema de siste tiårene. Staten er ikke lenger grunneier, og nå er det Finnmarkseiendommen som eier det meste av området.

Men det slutter ikke der: Folk kan kreve eiendomsrett til områder som de selv, familien eller bygda har hevd på etter langvarig bruk. Kravene blir avgjort av Finnmarkskommisjonen.

Men det skjer på bakgrunn av påstander som ikke er dokumentert, lyder kraftsalven fra Kurt Wikan i FeFo.

Flyfoto uten hytter

Familien fra Karasjok mente de hadde hevd på grunnen der de hadde bygget hytter ved innsjøen Iešjávri.

Bakgrunnen var at de hadde hytte i sørenden av vannet fra 1920, og at de førte opp hytter i nordøst omkring 1960 – ifølge forklaringen de ga til kommisjonen.

Tidspunktet er viktig, for kravet kan bare føre fram hvis familien trodde de hadde rett til å bygge. De har ikke hevd på området hvis de visste at staten var grunneier på den tiden.

Fra tidlig på 60-tallet begynte nemlig myndighetene å kreve ordnede former for hyttebyggingen, skriver kommisjonen selv.

Den mener hyttene ble oppført rundt 1960, at familien var i god tro og mente de hadde rett til å bygge.

Men nå har FeFo funnet avslørende flybilder av områdene tatt i 1971. Bildene viser at det ikke var noen hytter ved Gásadat i nordøst; den første ble trolig satt opp i 1975.

Ved Oivos i sør ser det ut til at det var bare et beskjedent bygg som er utvidet senere.

Dokumentene viser også at familien inngikk festekontrakter på 70-tallet. Dermed var de åpenbart klar over at staten var grunneier, hevder FeFo.

Synsing

FeFo-direktør Jan Olli er kritisk til at familien fikk eiendomsrett uten at kravet er sjekket mot tilgjengelige arkiver.

«Direktøren finner det derfor underlig (...) at flybilder / kart / søknader ikke er innhentet for å verifisere den informasjon familien har fremsatt», skriver Olli i sakspapirene til styremøtet.

Styreleder Kurt Wikan mener saken avslører en grunnleggende svikt i kartleggingen av rettighetene. Det kan få langt større konsekvenser enn et par små hyttetomter, mener han.

– Det kommer kartlegging i flere kommuner. Kommisjonen jobber nå med Tana, så man støter på akkurat det samme på nytt igjen, sier Wikan.

– Det virker for meg som om avgjørelsene fra kommisjonen blir fattet på synsing. Det blir jo en veldig rar situasjon hvis man skal gi rettigheter til folk uten at man har dokumentasjon på at de har rett, sier Wikan.

Vil ikke kommentere

Finnmarkskommisjonen selv vil ikke kommentere den konkrete saken, skriver leder Jon Gauslaa i en e-post til NRK.

Han viser til det kommisjonen allerede har skrevet i rapporten om Karasjok, der det heter at de ikke kan drive en ubegrenset gransking av sakene.

«Det forholdet at kommisjonens arbeid skal være avsluttet innen rimelig tid, vil nødvendigvis sette visse begrensninger for hvor dypt kommisjonen kan og bør gå i utredningen av enkeltsakene.»

Se hele punktet i faktaboksen:

Vil ha rettssak

FeFo har muligheten til å protestere hvis de mister eiendom. Styret var splittet om saken da den var opp i mars.

– Det er svært vanskelig å se ut fra det flyfotoet om det er bygninger der eller ikke, sa styremedlem Máret Guhttor. (Opptaket fra møtet er tilgjengelig hos FeFo.)

Overfor NRK understreker Guhttor at hyttene uansett ikke er avgjørende. Hun mener den aktuelle familien har hevd på arealet der hyttene står fordi de har hatt gammer der.

Det står i strid med det Finnmarkskommisjonen selv skriver i rapporten: «Det foreligger ingen informasjon om at familien før hyttene ved Gásadat ble oppført, hadde gammer eller andre byggverk i området.»

Saken er nå utsatt til neste styremøte i FeFo. Styreleder Kurt Wikan mener at det hadde vært best om den ble anket videre, det vil si til Utmarksdomstolen.

– Det beste er vel å få en domsavgjørelse på det. Da får man også satt en standard for alle sakene, sier Wikan.

Alle innbyggere som krever eiendoms- eller bruksretter i Finnmark, får dekket sine saksomkostninger for domstolen.