Kraftkommuner i nord blør – i sør håver de inn

– På det finansielle oppgjør har vi tapt 28 millioner på avtalen, sier kommunedirektør i Bardu kommune, Stine Jakobsson Strømsø.

I november 2020 inngikk Bardu kommune en avtale om salg av kraft til Kinect Energy Spot AS. I februar 2021 skrev de en tilleggsavtale som knyttet seg til prisen.

Det skulle vise seg å være en tabbe. Da strømprisene skjøt i været for alvor, tapte de plutselig masse penger.

Endre Bjørndal er professor ved Norges Handelshøyskole. Han har forståelse for at Bardu kommune er fortvilt etter å ha tapt store summer på salg av kraft.

– Det høres helt urimelig ut at man skal tape penger på salg av egen kraft, sier han.

Samtidig påpeker han at det som skjedde med strømmarkedet i 2021 var svært vanskelig å forutse.

– Kontrakten kunne selvfølgelig vært utformet annerledes, men det er lett å si i etterpåklokskapens navn. Man kunne valgt en fastpris uten justering, eller koplet seg rett mot områdeprisen, sier Bjørndal.

– Men å kople seg rett opp mot områdepris er heller ikke uten risiko.

Hvorfor tjener kraftkommunene penger i sør, men ikke i nord?

Hvor mye penger man kan tjene på salg av kraft påvirkes i stor grad av to faktorer: områdepris og systempris.

Områdeprisen bestemmes ut ifra hvor mye kraft som produseres i et område. I et gitt tilfelle kan denne faktisk bli negativ.

Norge er delt inn i fem strømregioner. Område NO4 er Nord-Norge, hvor det i 2021 ble produsert mye kraft.

Men grunnet dårlig overføringskapasitet er det vanskelig å sende denne kraften til andre steder i Norge. Det går an å sende kraften til Nord-Sverige, men der har de også mye kraft.

Dermed ender man opp med masse kraft, som man verken får brukt opp eller solgt. Fra grunnleggende økonomisk teori kan man trekke følgende konklusjon: Høyt tilbud og lav etterspørsel – gir lav pris.

I sør er situasjon annerledes. Der er produksjon høy, men her er også etterspørselen høy – fordi de har bedre muligheter til å eksportere kraften.

Systemprisen settes på Nordpools energibørs. Der bestemmes prisen ut ifra hvor mye strømleverandørene selger strømmen for på markedet. Så regnes det et gjennomsnitt for systemprisen i det nordiske kraftmarkedet.

Stort gap

Så kommer det vanskelige: Prisen en kommune får for sin konsesjonskraft justeres ofte etter differansen mellom områdeprisen og NordPools systempris, med mindre kontrakten har fastpris uten denne klausulen eller har en annen form for forsikring mot dette.

Her kan det være lett å falle av lasset for de som ikke har doktorgrad i kraftmarkedet. Men i korte trekk betyr det: Hvis områdeprisen er lav og systemprisen høy, får man mindre betalt per kw/t.

Noe som var tilfelle i Nord-Norge i 2021. Da hadde man stort kraftoverskudd, mens systemprisen i Norden var skyhøy. Det gjør at det ble et stort gap mellom områdepris og systempris.

Selv om systemprisen i Nord-Norge er lav, er det ikke nok til å trekke ned gjennomsnittet i Norden i særlig grad.

Dermed var det lettere for kraftkommuner i sør å tjene penger på at strømprisene skøyt i været, enn for kommunene i nord.

Et veddemål

Olav Johan Botnen er kraftanalytiker i selskapet Volue Insight. Ifølge han er det flere aktører i nord som har gått på en kraft(ig)-smell i 2021.

– Det som skjedde med kraftmarkedet i 2021 var svært vanskelig å forutse. Det er nok mange som sitter igjen med skjegget i postkassa, sier han.

Det er mulig å sikre seg mot konsekvensene av et stort gap mellom områdepris og systempris, men i dagens strømmarked er ikke det lett for aktører i Nord-Norge.

Ifølge Botnen sliter mange med å i det hele tatt få prissikring i kontraktene. Prissikring er heller ingen garanti for at regnskapet går i pluss.

– Flere aktører har tapt penger på at prissikringen har gått feil. I dagens marked blir det et veddemål uansett hva du gjør, sier han.

Kan også tape penger

I 2021 gikk Bardu kommune flere millioner i minus på salg av egen kraft. Også Kåfjord, noen timer unna, har tapt et sekssifret beløp.

Det skjedde fordi de fortsatt må betale Statkraft, som har kraftverk i kommunen, for kostnadene til produksjonen av deres konsesjonskraft.

Konsesjonskraft er en andel kraft som vertskommunene får som et gode fordi kraftprodusenten har kraftanlegg i kommunen. Det vil si at de får kjøpe en viss andel kraft til en billig penge.

Prisen på denne kraften bestemmes av Olje- og energidepartementet. I 2021 var denne prisen på 11,4 øre per kw/t. Denne kraften kan kommunen i stor grad velge å gjøre med som de vil, og mange velger å selge denne på det åpne markedet – slik som Bardu.

Problemet oppstår når man får dårlig pris på det åpne markedet. Hvis prisen er lavere enn produksjonskostnaden, eller innkjøpsprisen, går man i minus.