Kraftkommuner tjener fett på kulda

Etterspørselen etter strøm har skutt i været i takt med de lave temperaturene. Det skaper god stemning i kraftkommunene.

Kraft, Hunderfossen

BZZZ: Det er sus i kraftledningene for tida. Det tyder på høyt forbruk, og dermed høye priser. Her fra Hunderfossen i Øyer kommune, Innlandet.

Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK

Det er lenge siden det har vært så kaldt som nå over så lang tid.

Samtidig skrur vi opp varmen i husene. Aldri før har vi brukt så mye strøm som i år.

Det betyr penger i kassa til kraftselskapene og eierne deres.

Kraftkommunen Lesja øverst i Gudbrandsdalen har tjent inn 3,5 millioner over budsjett.

– Dette kommer innbyggerne her til gode, sier ordfører Mariann Skotte (Sp).

Ordfører i Lesja kommune, Mariann Skotte.

GLAD: Mariann Skotte (Sp) er glad for de ekstra millionene Lesja nå har å rutte med.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Femdobling av prisen

Store deler av fjoråret var imidlertid bildet et helt annet. Da var prisene på strøm svært lave. Både korona, mild høst og store nedbørsmengder bidro til det.

Et eksempel er 3. desember 2020. Da var prisen på strøm 66 prosent billigere enn på samme tid som året før.

– En gjennomsnittlig strømkunde har spart opp mot 10.000 kroner i år, sa Andreas Myhre, direktør for Krafthandel i Agder Energi Kraftforvaltning til NRK.

I januar snudde det. Det ble kaldt, kjempekaldt, over store deler av Sør og Midt-Norge.

Dermed snudde situasjon for mange av kraftkommunene.

– Prisene beveger seg på vær og vind i dette systemet. Slik blir det i fremtiden også, når vi skal over i et fornybart system. Vær og vind trekker opp. Vi har en femdobling av prisen fra høst, til det vi ser denne vinteren, sier Myhre til NRK i dag.

I fjor tjente de 16 kraftkommunene på Agder 150 millioner kroner på strøm. I år tyder prognosene på at de vil tjene godt over 200 millioner kroner.

Andreas Myhre

OPP OG NED: Andreas Myhre i Agder Energi sier at det er vær og vind som styrer prisene på strøm.

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien / LOS Energy

Bykle kommune: – Helt topp

Bare i januar måned tjente de 16 kraftkommunene i Agder 10 millioner kroner.

Aller mest kom det inn i Bykle, en liten kommune øverst i Setesdal med under 1000 innbyggere.

Bykle tjente 1 million ekstra i januar på de høye strømprisene.

Det forteller ordfører Jon Rolf Næss.

Jon Rolf Næss

GLAD: Ordfører i kraftkommunen Bykle i Aust-Agder Jon Rolf Næss (Ap) ved Vatnedalsdammen øverst i Setesdal. Han hilser kulda velkommen og gleder seg over at Bykle kommer til å tjene godt på de høye strømprisene.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Hvis man lytter hører man susen av strøm og inntekt til Bykle kommune, Agder Energi og alle kraftkommunene på Agder.

Han hilser kulda og det fantastiske været velkommen.

– Det er helt topp.

Men strømkundene er ikke like positive.

– Prisen er altfor høy. Spesielt her i Bykle. De suger pengene ut av oss. Det koster. Med hytte på fjell og bolig i Kristiansand blir det dyrt, sier Jorunn Lohne som NRK treffer på gata.

Strømpriser går til drift og næring

Men i kommunene er det god stemning i kulda. Mariann Skotte, ordfører i Lesja (Sp), sier pengene kommer godt med.

Også lokalavisa GD har omtalt at Lesja nå kan telle opp et solid overskudd etter årets første måned.

– Vi bruker normalt å låse kraftsalget på høsten, men det gjorde vi ikke nå. Det var jo ustabilt med tanke på korona, og prisene var veldig lave. Men så kom den voldsomme kuldeperioden etter nyttår som gjorde at strømprisene økte enormt, sier Skotte til NRK.

Hun forteller at pengene skal gå til næringsutvikling og drift.

Skotte sier at det har mye å si for en liten kommune å ha 3,5 millioner ekstra å rutte med.

– Dette er kjærkomne midler, sier hun.

– Vel fortjent å tjene penger på strøm

Torfinn Opheim er leder for Vasskraftkommunenes sammenslutning, LVK. Han mener det er vel fortjent at kraftkommunene nå kan hente ut et overskudd.

– De som tjener penger på høye strømpriser, er selvfølgelig de som eier kraftanleggene og selger kraften, sier han.

Han forklarer at den store eieren av vannkraft i Norge først og fremst er staten, men også store bykommuner og noen fylkeskommuner.

Torfinn Opheim (Ap)

LEDER VANNKRAFTKOMMUNER: Torfinn Opheim er både leder i LVK, og stortingsrepresentant for Ap. Han har vært ordfører i Sauda kommune i to perioder.

Foto: Arbeiderpartiet

Han forklarer at det gjennom historien har vært et fokus på nettopp dette i Norge: At når du har avgitt et naturområde til storsamfunnet, med ulempene det medfører, skal du få sitte igjen med noe av kaka.

Opheim forklarer at da vasskraftutbygginga startet på begynnelsen av 1900-tallet, var man opptatt av to ting.

Det ene var at man var opptatt av at krafta skulle være på norske hender (offentlig eid). Det andre var at utbygginga skulle komme distriktene, altså de som stilte naturressursen til disposisjon for andre, til gode.

– Sverige har valgt en annen modell, der alle inntektene går inn til staten og så blir fordelt jevnt utover alle kommunene, sier han.

Opheim mener det har vært en medvirkende årsak til en enorm sentralisering i nabolandet, og en avfolkning der naturressursene ligger.

Diskusjoner om systemet rundt vannkraft

Det norske systemet rundt vannkraft har imidlertid blitt diskutert flere ganger.

I 2018 ble det for eksempel satt ned et ekspertutvalg som skulle vurdere beskatningen av vannkraftverk i Norge.

Utvalget foreslo å avvikle ordninger som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft.

Det skapte et stort opprør, og over 300 ordførere og rådmenn fra hele landet ga klar beskjed om hva de mente.

I februar i fjor ble det kjent at regjeringa la vekk det omstridte forslaget.

Også ved høstens forslag til statsbudsjett var skatt på vannkraft oppe. I desember ble det enighet mellom regjeringen og Fremskrittspartiet om å innføre en kontantstrømskatt for ny vannkraft fra 2021.

Målet er at dette skal gjøre at det kan gjøres lønnsomme oppgraderinger og sikre større kraftproduksjon innen vannkraft.

Verdier skapes og verdier går tapt i jakten på rein energi. Hva kan vi lære av historien når noen vil utnytte norsk vindkraft? Norsk dokumentar.

Verdier skapes og verdier går tapt i jakten på rein energi. Hva kan vi lære av historien når noen vil utnytte norsk vindkraft? Norsk dokumentar.